forvirret og redd

[threzi]

Tankene i hodet er et eneste rot. Et rot som er umulig å ordne opp i. Hodet mitt er bombadert med tanker, meninger og ideer som gjør meg forvirret og skamfull. Også stemmer og grusomme, heslige bilder som gjør at jeg kaster opp. Kan ikke føle meg trygg noen sted lenger, vet ikke hva trygghet er lenger. Er blitt redd for å sove, er redd for mareirtt, redd for å sove. Er blitt redd for å gå ut alene, være sosial. Aller helst vil jeg være alene og bare dø sånn at jeg kan få fred. Fred i fra hva? Fra all den smerten som har ligget i meg i årevis, og bare vokst i lag sammen med meg.

Enda kan jeg kjenne lukten av alkohol og svette, som stadig er over meg med sin makt. Gjort at jeg begynner å gråte inni meg, lar tårene komme ut en gang iblandt. skal ikke gråte, ingen jenter gjør det. de som gjør det er slemme og ulydig. gråter i skjul for da er det ingen som ser. får kjeft da. hvorfor ser ikke mamma hva som foregår? hvorfor må mammma skrike av smerte så ofte? vil hjelpe, men når ikke fram. er som hun stenger meg ute. er det sånn det skal være??

hilsen forvirret

[Gjest trrrish]

hei vennen!

nei, det skal ikke være sånn. Ingen burde ha en sånn barndom...Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg! Du er alltid velkommen hjemme hos meg, det håper jeg du vet.

Kjempeglad i deg...