Fortvilet!

[ulva]

Det føles som om alt er slutt. Jeg seponerte Risperdal fordi jeg ikke holdt ut bivirkningene, og nå ser det ut til at Zyprexa ikke kan gjøre samme nytten. Jeg merker at jeg begynner å miste grepet igjen. Spisingen er helt ute av kontroll; jeg spiser og kaster opp, tar slankepiller i hytt og pine. Og de rykker stadig nærmere.

Jeg tør ikke nevne det for psykiateren min, for jeg er redd for nye innleggelser. Vil så gjerne klare det. Går det virkelig an å bli psykotisk igjen mens man går på anti-psykotika? Det er det som skjer. Det bryter igjennom, og jeg begynner å se den andre siden igjen. Snart skal psykiateren min bort. Supert!

Hva skal jeg gjøre? Jeg trenger åpenbart noe "sterkere" enn Zyprexa, og Risperdal kan jeg bare glemme. Grunnen til at jeg reagerer bedre på Risperdal og Solian er at de virker mer på dopamin. Men dermed kommer også rastløsheten. Finnes det medisiner mot det?

[frosken]

Svaret er enkelt, ulva: Du skal snakke med psykiateren din om hvordan du har det!

Sannsynligvis blir du også dårligere nå fordi du er bekymret for sommeren og opphold i terapi pga ferie.

[ulva]

Svaret er enkelt, ulva: Du skal snakke med psykiateren din om hvordan du har det!

Sannsynligvis blir du også dårligere nå fordi du er bekymret for sommeren og opphold i terapi pga ferie.

Ja, og medisinering. Er redd jeg er i ferd med å miste taket om virkeligheten igjen, og det er som vanlig ingen som merker noe. Ikke ennå, iallefall... Jeg gruer meg til han skal være borte. Men jeg har jo gledet meg slik til å begynne å jobbe! Jeg får det bare ikke til å stemme helt. Tror det er medisinene, og vil slutte. Men vet ikke hva som vil skje om jeg gjør det. Kommer jeg til å virre rundt uten begrep om tid og sted igjen? Jeg er så redd, og jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal få sagt det! Kanskje jeg burde være innlagt til alt dette med medisiner er ferdig?

[soleil]

Ja, og medisinering. Er redd jeg er i ferd med å miste taket om virkeligheten igjen, og det er som vanlig ingen som merker noe. Ikke ennå, iallefall... Jeg gruer meg til han skal være borte. Men jeg har jo gledet meg slik til å begynne å jobbe! Jeg får det bare ikke til å stemme helt. Tror det er medisinene, og vil slutte. Men vet ikke hva som vil skje om jeg gjør det. Kommer jeg til å virre rundt uten begrep om tid og sted igjen? Jeg er så redd, og jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal få sagt det! Kanskje jeg burde være innlagt til alt dette med medisiner er ferdig?

Enig med frosken i at du bør kontakte din behandler.

Mot rastløshet hjelper vanlige beroligende slik som stesolid,vival, valium osv.

Kan hende det fins mildere midler.. naturpreparater?

Har lest om det før, her inne.

Mot skjelvinger og slikt kan anti-parkinsonmedisiner hjelpe.

Men dette får du nok mye bedre svar på av din behandler.

Ikke la det gå for langt! Pass på deg selv..

[jenny1505]

Zyprexa skal liksom ha en viss effekt mot uro og rastløshet da.

[Kizza1365380506]

Kjære ulva er det ikke best om du kontakter behandleren din. Du kan ikke forsette med å utsette kroppen din for den påkjenningen det er å kaste opp og alle disse slankepillene. Kanskje h*n har noe på lur som du kan prøve.

*sender positive tanker til deg*

[Silja]

Hei

Jeg har reagert dårlig på både risperdal og zyprexa...veldig dårlig! Men i vinter fikk jeg starte på Seroquel, og det har fungert mye bedre. Litt mer prakk fordi man må ta det to ganger om dagen, men alt er bedre enn risperdal og zyprexa.

Vennlig hilsen