jeg trodde det var lov å snakke stygt i samtalene

[Gjest trrrish]

og at man skulle være ærlig, når de spørr hvordan en har det. Men da jeg svarte at jeg "har det ok, men om pillene ikke virker, slik at jeg fortsetter å bli angrepet av smerte med jevne mellomrom, så går jeg og henger meg" og sier litt faen gjennom samtalen , så får en høre at en ikke kan oppføre seg og at man sikkert har et stort udekket oppmerksomhetsbehov(!) og at om datteren til sykepleieren hadde snakket sånn til henne, ville hun bedt henne tie stille!

Greit assa, skal holde kjeft neste gang jeg!

Dessuten trenger jeg ikke oppmerksomhet (det har jeg aldri hatt problemer med å skaffe meg). Jeg trenger et nytt liv og en ny hjerne og en ny sjel.

En får ikke akkurat mindre lyst til å skjære seg, når en stadig får gnidd inn igjen og igjen hvilket dårlig og misykka menneske en er! Trodde samtalene var HJELP jeg, men så er det skjennepreken!

Jeg hadde det bra da jeg gikk inn til sykepleieren, og var helt oppløst i tårer og fullstendig knust da jeg gikk.

Hjertelig takk.

[Gjest Mitt svar til deg]

Jeg kjenner meg litt igjen av det du beskriver her, så jeg bestemte meg for å kommentere litt til det du skriver i oppdelte stykker.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"Jeg trodde det var lov å snakke stygt i samtalene, og at man skulle være ærlig, når de spørr hvordan en har det. Men da jeg svarte at jeg "har det ok, men om pillene ikke virker, slik at jeg fortsetter å bli angrepet av smerte med jevne mellomrom, så går jeg og henger meg" og sier litt faen gjennom samtalen"

MIN KOMMENTAR:

Det å banne faen med jevne mellomrom gjennom hele samtalen er ikke akkurat vanlig og normal folkeskikk å gjøre.Ut i fra det kan dem jo tolke at du har en atferdsforstyrrelse og ikke kan oppføre deg.Kan også tolkes som om du er psykisk ustabil.

Når man har samtale med noen så formulerer en seg på en grei måte, og ikke banner og sverter med jevne mellom rom.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"Så får en høre at en ikke kan oppføre seg og at man sikkert har et stort udekket oppmerksomhetsbehov(!) og at om datteren til sykepleieren hadde snakket sånn til henne, ville hun bedt henne tie stille"

MIN KOMMENTAR:

Der må jeg si at jeg kjenner meg svært godt igjen, og det er ikke bare du som får høre at du har et stort udekket oppmerksomhetsbehov.Det er mange andre folk på din alder som også får høre det.

Har forresten en mor som er sykepleier, og hun sier akkurat det samme til meg hver dag som din behandler sa til deg i løpet av denne timen.

Selv har jeg sagt noen ganger til ho at jeg sliter psykisk,og det var en tid hvor jeg skjærte meg med kniven (har sluttet med det nå).Da fikk jeg beskjed om at jeg bare var ute etter oppmerksomhet, noe som jeg får nok av.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"En får ikke akkurat mindre lyst til å skjære seg, når en stadig får gnidd inn igjen og igjen hvilket dårlig og misykka menneske en er! Trodde samtalene var HJELP jeg, men så er det skjennepreken!"

MIN KOMMENTAR:

Hva hjelper da å skjære seg. Da gir du bare din behandler enda en bekreftelse ut i fra hennes utsagn om at du har et stort udekket oppmerskomhetsbehov.

Da er det mye bedre å bytte om til en ny behandler, eller uansett å finne andre mer konstruktive løsninger å takle sine problemer på.Det er noen råd i fra meg selv om jeg også får lyst til å skade meg selv på grunn av at jeg er et mislykket og dårlig menneske.

Mora mi som er sykepleier jobber på sykehuset.Hun sa at hun var så lei av og ble irritert på alle disse ungjentene som havnet inne på legevakta fordi dem hadde kuttet seg opp på kroppen. Hun mente på at mange av dem gjorde det bare for å få oppmerksomhet, noe som hun ikke syntes om i det hele tatt.

Videre sa hun at sykehuset hadde mer nok med å hjelpe folk som var ordentlige dårlige enn å ta av seg noen jenter som skjærte seg bare for å få oppmerksomhet.

REF.FRA DITT INNLEGG:

"Jeg hadde det bra da jeg gikk inn til sykepleieren, og var helt oppløst i tårer og fullstendig knust da jeg gikk"

MIN KOMMENTAR:

Har følt det samme som deg at jeg har blitt deprimert etter samtalen og vært nesten på gråten.

Husker i fjor sommer da ho behandleren min sa til meg at vi måtte avslutte behandling pga kommunen ikke hadde råd, det var kutting på budsjettet og at dem hadde for mange pasienter og for få behandlere.

Fikk da beskjed at jeg ikke hadde psykiske problemer, så jeg skulle ta kontakt med habiliteringstjensten.

Der har jeg vært en gang før,men da fikk jeg bare beskjed om at jeg hadde psykiske problemer og skulle ta kontakt med psykiatrien

Vær så god!

[jenny1505]

Ikke vær så sikker på at det er du som er "den store stygge ulven" her. Kanskje det er andre som har problemer. Bare uttrykk deg som du vil så får de som synes det er støtende gå videre til neste tråd. Livet kan være vanskelig og fy faen innimellom.Hvordan skal man ellers få sagt det da??

[Gjest Mitt svar til deg!]

Ikke vær så sikker på at det er du som er "den store stygge ulven" her. Kanskje det er andre som har problemer. Bare uttrykk deg som du vil så får de som synes det er støtende gå videre til neste tråd. Livet kan være vanskelig og fy faen innimellom.Hvordan skal man ellers få sagt det da??

Var det innlegget der indirekte rettet mot meg også?

[jenny1505]

Var det innlegget der indirekte rettet mot meg også?

Alt var bare godt ment.

[firebird1365380441]

Ikke vær så sikker på at det er du som er "den store stygge ulven" her. Kanskje det er andre som har problemer. Bare uttrykk deg som du vil så får de som synes det er støtende gå videre til neste tråd. Livet kan være vanskelig og fy faen innimellom.Hvordan skal man ellers få sagt det da??

Ja, det trodde faktisk jeg også!

Merkelig hvor prektige enkelte i helsevesenet er.

Har opplevd det samme flere ganger -grrrr...

En kan da for snørr og snerk ikke være søt og yndig hele tiden.

Støtter deg trrrrish - det er lov å være sinna av og til.

Take care!

))

[ulva]

Jeg holder med deg: Det må da være lov å banne litt i timene, om man føler for det. Av og til finnes det ikke andre ord som dekker det man føler. Synes det er merkelig at sykepleieren ikke taklet det. Men samtidig syns jeg det var greit at hun sa fra - bare ikke måten hun gjorde det på! Det er ikke meningen at vi skal gå fra timen oppløst i tårer. Da pleier som regel behandleren min å gi meg litt ekstra tid. Han vil ikke at jeg skal gå hjem som et vrak.

Synes det er helt naturlig jeg, når man har sterke følelser, at man setter ord på det med de ordene man kan. Bedre det enn å gjøre som meg, og bite i seg alt og tie hele timen i hjel...

[mofe]

Jeg kjenner meg litt igjen av det du beskriver her, så jeg bestemte meg for å kommentere litt til det du skriver i oppdelte stykker.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"Jeg trodde det var lov å snakke stygt i samtalene, og at man skulle være ærlig, når de spørr hvordan en har det. Men da jeg svarte at jeg "har det ok, men om pillene ikke virker, slik at jeg fortsetter å bli angrepet av smerte med jevne mellomrom, så går jeg og henger meg" og sier litt faen gjennom samtalen"

MIN KOMMENTAR:

Det å banne faen med jevne mellomrom gjennom hele samtalen er ikke akkurat vanlig og normal folkeskikk å gjøre.Ut i fra det kan dem jo tolke at du har en atferdsforstyrrelse og ikke kan oppføre deg.Kan også tolkes som om du er psykisk ustabil.

Når man har samtale med noen så formulerer en seg på en grei måte, og ikke banner og sverter med jevne mellom rom.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"Så får en høre at en ikke kan oppføre seg og at man sikkert har et stort udekket oppmerksomhetsbehov(!) og at om datteren til sykepleieren hadde snakket sånn til henne, ville hun bedt henne tie stille"

MIN KOMMENTAR:

Der må jeg si at jeg kjenner meg svært godt igjen, og det er ikke bare du som får høre at du har et stort udekket oppmerksomhetsbehov.Det er mange andre folk på din alder som også får høre det.

Har forresten en mor som er sykepleier, og hun sier akkurat det samme til meg hver dag som din behandler sa til deg i løpet av denne timen.

Selv har jeg sagt noen ganger til ho at jeg sliter psykisk,og det var en tid hvor jeg skjærte meg med kniven (har sluttet med det nå).Da fikk jeg beskjed om at jeg bare var ute etter oppmerksomhet, noe som jeg får nok av.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"En får ikke akkurat mindre lyst til å skjære seg, når en stadig får gnidd inn igjen og igjen hvilket dårlig og misykka menneske en er! Trodde samtalene var HJELP jeg, men så er det skjennepreken!"

MIN KOMMENTAR:

Hva hjelper da å skjære seg. Da gir du bare din behandler enda en bekreftelse ut i fra hennes utsagn om at du har et stort udekket oppmerskomhetsbehov.

Da er det mye bedre å bytte om til en ny behandler, eller uansett å finne andre mer konstruktive løsninger å takle sine problemer på.Det er noen råd i fra meg selv om jeg også får lyst til å skade meg selv på grunn av at jeg er et mislykket og dårlig menneske.

Mora mi som er sykepleier jobber på sykehuset.Hun sa at hun var så lei av og ble irritert på alle disse ungjentene som havnet inne på legevakta fordi dem hadde kuttet seg opp på kroppen. Hun mente på at mange av dem gjorde det bare for å få oppmerksomhet, noe som hun ikke syntes om i det hele tatt.

Videre sa hun at sykehuset hadde mer nok med å hjelpe folk som var ordentlige dårlige enn å ta av seg noen jenter som skjærte seg bare for å få oppmerksomhet.

REF.FRA DITT INNLEGG:

"Jeg hadde det bra da jeg gikk inn til sykepleieren, og var helt oppløst i tårer og fullstendig knust da jeg gikk"

MIN KOMMENTAR:

Har følt det samme som deg at jeg har blitt deprimert etter samtalen og vært nesten på gråten.

Husker i fjor sommer da ho behandleren min sa til meg at vi måtte avslutte behandling pga kommunen ikke hadde råd, det var kutting på budsjettet og at dem hadde for mange pasienter og for få behandlere.

Fikk da beskjed at jeg ikke hadde psykiske problemer, så jeg skulle ta kontakt med habiliteringstjensten.

Der har jeg vært en gang før,men da fikk jeg bare beskjed om at jeg hadde psykiske problemer og skulle ta kontakt med psykiatrien

Vær så god!

"Videre sa hun at sykehuset hadde mer nok med å hjelpe folk som var ordentlige dårlige enn å ta av seg noen jenter som skjærte seg bare for å få oppmerksomhet."

Da jeg så at du hadde skrevet dette, ble jeg så opprørt at jeg følte jeg var nødt til å svare, og jeg skal prøve å ikke være uhøflig.

Å tro at selvskading er et ønske om oppmerksomhet, er direkte feilinformasjon. I noen tilfeller er det nok det, men i de aller fleste tilfeller handler det om noe helt, helt annet.

Jeg har ikke mye respekt for din mor som sykepleier. Om hun ikke forstår at mennesker som skader seg, har store pyskiske vansker, bør hun så fort som mulig finne seg et annet yrke.

Jeg har lest mye om emnet, og det handler uhyre sjelden om å få oppmerksomet, og denne pasientgruppen blir ofte misforstått, og blir pålagt egenskaper de ikke har. F.eks dette at de skader seg selv kun for manipulering. Det handler ikke om dette!

For noen handler det om å sette skade på yttersiden, siden de ikke kan håndtere skadene på innsiden. Jeg har også lest at man ubevisst skader seg fordi hjernen utskiller et beroligende stoff som følge av det.

Selvskading som tema er vanskelig, og mange innen helsevesenet er redde for å snakke om temaet, det er nærmest tabu, etter mine erfaringer. Temaet er vanskelig å forstå, ikke minst fordi de som skader seg ikke forstår det fullt ut selv.

Men å tro at det er KUN for å få oppmerksomhet, er ikke korrekt!

[Gjest Mitt svar til deg!]

"Videre sa hun at sykehuset hadde mer nok med å hjelpe folk som var ordentlige dårlige enn å ta av seg noen jenter som skjærte seg bare for å få oppmerksomhet."

Da jeg så at du hadde skrevet dette, ble jeg så opprørt at jeg følte jeg var nødt til å svare, og jeg skal prøve å ikke være uhøflig.

Å tro at selvskading er et ønske om oppmerksomhet, er direkte feilinformasjon. I noen tilfeller er det nok det, men i de aller fleste tilfeller handler det om noe helt, helt annet.

Jeg har ikke mye respekt for din mor som sykepleier. Om hun ikke forstår at mennesker som skader seg, har store pyskiske vansker, bør hun så fort som mulig finne seg et annet yrke.

Jeg har lest mye om emnet, og det handler uhyre sjelden om å få oppmerksomet, og denne pasientgruppen blir ofte misforstått, og blir pålagt egenskaper de ikke har. F.eks dette at de skader seg selv kun for manipulering. Det handler ikke om dette!

For noen handler det om å sette skade på yttersiden, siden de ikke kan håndtere skadene på innsiden. Jeg har også lest at man ubevisst skader seg fordi hjernen utskiller et beroligende stoff som følge av det.

Selvskading som tema er vanskelig, og mange innen helsevesenet er redde for å snakke om temaet, det er nærmest tabu, etter mine erfaringer. Temaet er vanskelig å forstå, ikke minst fordi de som skader seg ikke forstår det fullt ut selv.

Men å tro at det er KUN for å få oppmerksomhet, er ikke korrekt!

I de fleste tilfellene så er det riktig som du sier,men det finnes også noen unntak.Det er noen unge jenter som skader seg selv,fordi dem har sett folk skade seg på tv.

Det er ikke bare min mor som har den holdningen,har sett flere av helsepersonellet som har den samme holdningen som min mor om selvskading.

Les mer som jeg ga som svar på innlegget:å skade seg selv for å få oppmerksomhet.

[Gjest tod]

Hvis det er et sted det skal være mulig å uttrykke sinne og ikke legge bann på seg, så må jo det være i en terapisituasjon. Hvilke oppdragelsesmetoder behandleren har overfor dattera si er i en hver sammenheng irrelevant. Skjønner godt at du ble forbanna på kjerringa.

Jeg banner en masse når jeg er hos psykologen - og det gjør hun også. Hun kan f eks si: "Så hvis vi tar utgangspunkt i at det er mora di som har føkka deg opp...", "Det er ikke så helvetes greit bestandig" ol, det setter jeg pris på.

[Gjest trrrish]

Jeg kjenner meg litt igjen av det du beskriver her, så jeg bestemte meg for å kommentere litt til det du skriver i oppdelte stykker.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"Jeg trodde det var lov å snakke stygt i samtalene, og at man skulle være ærlig, når de spørr hvordan en har det. Men da jeg svarte at jeg "har det ok, men om pillene ikke virker, slik at jeg fortsetter å bli angrepet av smerte med jevne mellomrom, så går jeg og henger meg" og sier litt faen gjennom samtalen"

MIN KOMMENTAR:

Det å banne faen med jevne mellomrom gjennom hele samtalen er ikke akkurat vanlig og normal folkeskikk å gjøre.Ut i fra det kan dem jo tolke at du har en atferdsforstyrrelse og ikke kan oppføre deg.Kan også tolkes som om du er psykisk ustabil.

Når man har samtale med noen så formulerer en seg på en grei måte, og ikke banner og sverter med jevne mellom rom.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"Så får en høre at en ikke kan oppføre seg og at man sikkert har et stort udekket oppmerksomhetsbehov(!) og at om datteren til sykepleieren hadde snakket sånn til henne, ville hun bedt henne tie stille"

MIN KOMMENTAR:

Der må jeg si at jeg kjenner meg svært godt igjen, og det er ikke bare du som får høre at du har et stort udekket oppmerksomhetsbehov.Det er mange andre folk på din alder som også får høre det.

Har forresten en mor som er sykepleier, og hun sier akkurat det samme til meg hver dag som din behandler sa til deg i løpet av denne timen.

Selv har jeg sagt noen ganger til ho at jeg sliter psykisk,og det var en tid hvor jeg skjærte meg med kniven (har sluttet med det nå).Da fikk jeg beskjed om at jeg bare var ute etter oppmerksomhet, noe som jeg får nok av.

REF. FRA DITT INNLEGG:

"En får ikke akkurat mindre lyst til å skjære seg, når en stadig får gnidd inn igjen og igjen hvilket dårlig og misykka menneske en er! Trodde samtalene var HJELP jeg, men så er det skjennepreken!"

MIN KOMMENTAR:

Hva hjelper da å skjære seg. Da gir du bare din behandler enda en bekreftelse ut i fra hennes utsagn om at du har et stort udekket oppmerskomhetsbehov.

Da er det mye bedre å bytte om til en ny behandler, eller uansett å finne andre mer konstruktive løsninger å takle sine problemer på.Det er noen råd i fra meg selv om jeg også får lyst til å skade meg selv på grunn av at jeg er et mislykket og dårlig menneske.

Mora mi som er sykepleier jobber på sykehuset.Hun sa at hun var så lei av og ble irritert på alle disse ungjentene som havnet inne på legevakta fordi dem hadde kuttet seg opp på kroppen. Hun mente på at mange av dem gjorde det bare for å få oppmerksomhet, noe som hun ikke syntes om i det hele tatt.

Videre sa hun at sykehuset hadde mer nok med å hjelpe folk som var ordentlige dårlige enn å ta av seg noen jenter som skjærte seg bare for å få oppmerksomhet.

REF.FRA DITT INNLEGG:

"Jeg hadde det bra da jeg gikk inn til sykepleieren, og var helt oppløst i tårer og fullstendig knust da jeg gikk"

MIN KOMMENTAR:

Har følt det samme som deg at jeg har blitt deprimert etter samtalen og vært nesten på gråten.

Husker i fjor sommer da ho behandleren min sa til meg at vi måtte avslutte behandling pga kommunen ikke hadde råd, det var kutting på budsjettet og at dem hadde for mange pasienter og for få behandlere.

Fikk da beskjed at jeg ikke hadde psykiske problemer, så jeg skulle ta kontakt med habiliteringstjensten.

Der har jeg vært en gang før,men da fikk jeg bare beskjed om at jeg hadde psykiske problemer og skulle ta kontakt med psykiatrien

Vær så god!

Bare som en liten opplysning, så vet ikke sykepleieren noe om at jeg skjærer meg opp. Og hun skal heller aldri få vite det!!! Det var fordi jeg sa jeg ville henge meg, at jeg hadde et udekket oppmerksomhetsbehov. Det at jeg er manisk depressiv og kanskje derfor har selvmordstanker, det tenkte hun vel ikke på. HAHA

[Gjest Mitt svar til deg]

Bare som en liten opplysning, så vet ikke sykepleieren noe om at jeg skjærer meg opp. Og hun skal heller aldri få vite det!!! Det var fordi jeg sa jeg ville henge meg, at jeg hadde et udekket oppmerksomhetsbehov. Det at jeg er manisk depressiv og kanskje derfor har selvmordstanker, det tenkte hun vel ikke på. HAHA

"HAHA!"

HVA MENER DU MED DET?

Jeg tror nok at hun har vært inne på tanken på at du har en haug med selvmordstanker.Hun finner nok ut etter hvert at du skjærer deg opp også uansett om du velger å si det eller ikke.

Det var en haug ting som jeg ikke sa til min gamle behandler som jeg sa til ham et halvt år senere.Da sa han til meg at hvis du ikke er åpen mot meg og sier hva du sliter med.Så er du ikke ærlig mot oss, og det brudd på tillitsforholdet, og vi vet ikke hvordan vi kan hjelpe deg da.

Trist at du har det så vondt,men saken blir da ikke noe bedre så lenge man ikke gjør noe med selvskadningen sin selv og har vilje eller er sterk nok til å prøve å la være å skade seg selv.

Vet at det er vanskelig å la være å skade seg selv, fordi jeg har drevet på med selvskadning selv jeg også.Fant da plutselig ut av jeg skulle avvenne meg med selvskadning.Det tok lang tid,men det går bra.

Siden at du føler at det er så vanskelig å snakke med hun psykepleieren, så bytt behandler da vel?

[goliane]

Det er lov, og det er viktig å være ærlig i samtalene.

Kraftuttrykk kan man også bruke, hvis det er til hjelp for å få fram det en vil si.

Men banning kan vel ikke være nødvendig? En kan være ærlig uten å banne. Banning er vulgært, synes jeg, og helt unødvendig i en samtale mellom pasient og behandler. Liker du at folk banner til deg? Jeg blir støtt av mye banning.

Kanskje lurt med et nøytralt språk i enkelte situasjoner.

Likevel syns jeg ikke det var sykepleierens jobb å oppdra deg! Høres uprofesjonelt ut å sammenligne deg med datteren, og å beskylde deg for å ha for stort behov for oppmerksomhet. Hennes rolle burde være å lytte og så komme med konstruktive råd.

Skjønner godt at du ble lei deg!