Fjerning av Forhud

[Gjest Rau]

Hei!

Tenk over dette: har du møtt kristne med manglende respekt for menn og/eller kristne? Det er uttallige kristne feminister som tillegger menn en rekke egenskaper som er negative. Og at kvinner er blitt undertrykket "i Jesu navn", trenger vi vel ikke å diskutere?

Altså: kan det være det at du selv er kristen som gjør deg mer tilbøyelig til å stole på kristne? Finner du ingen kristne som gjør deg skeptisk?

Beste hilsen

Det er mye mer kvinneundertrykking blant muslimer enn blant kristne. Det er min og mange andres oppfattelse av det. Undertrykking av kjønn er negativt uansett hvilken religion "undertrykkeren" har.

Muslimske kvinner går jo med burka eller diverse hodeplagg for at ikek noen skal se på henne. Er det ikke undertrykking? Hva med de kvinnene som får syre kastet i ansiktet om de viser for mye av ansiktet? Og hva med for eksempel mange pakistanske kvinner som har bodd i norge i 10 år, men ikke snakker et kvekk norsk. De får ikke lov av mannen sin å lære seg norsk. Ikke lære å kjøre etc... Og jeg har "norske" pakistanske venner som sier at det er litt for vanlig at pakistanske fedre banker datterene sine selv etter de er ganske voksne. Mulig dette er på grunn av kultur i hjemlandet, men fy så råttent. Veninnene mine har også fortalt meg om hvor mange tvangsekteskap de vet om. I tillegg har de fortalt at mange(ikke alle selvsagt) muslimer føler at det er helt ok å lyve, lure og bedra folk fra andre land eller religioner. Det er først om de lyver til en annen muslim det er synd. Om det er for eksempel til en nordmann er det ok.

Det er mer kvinneundertrykking hos muslimene. Og det vil fortsette her i norge også om innvandrere blir bedre integrert. Men de vil ikke bli integrert selv.

[Gjest Humlepungen]

Hei!

Tenk over dette: har du møtt kristne med manglende respekt for menn og/eller kristne? Det er uttallige kristne feminister som tillegger menn en rekke egenskaper som er negative. Og at kvinner er blitt undertrykket "i Jesu navn", trenger vi vel ikke å diskutere?

Altså: kan det være det at du selv er kristen som gjør deg mer tilbøyelig til å stole på kristne? Finner du ingen kristne som gjør deg skeptisk?

Beste hilsen

Selvsagt har jeg møtt kristne som har gjort meg skeptisk. Men jeg innrømmer at jeg er mer skeptisk til muslimer. Selv om jeg kjenner bare 0.5% så mange muslimer som nordmenn, så er det likevel muslimer som står for mange skuffelser. Jeg vet jo selvsagt at en ikke kan dra alle under en kam. Håper at jeg kan få en muslimsk venn/bekjent som stoler på meg og ikke bare ser mitt blonde hår og blå øyne og deretter tenker at jeg er norsk dritt som ikke er til å stole på.

vennlig hilsen fra meg

[Gjest stoiker]

Det er mye mer kvinneundertrykking blant muslimer enn blant kristne. Det er min og mange andres oppfattelse av det. Undertrykking av kjønn er negativt uansett hvilken religion "undertrykkeren" har.

Muslimske kvinner går jo med burka eller diverse hodeplagg for at ikek noen skal se på henne. Er det ikke undertrykking? Hva med de kvinnene som får syre kastet i ansiktet om de viser for mye av ansiktet? Og hva med for eksempel mange pakistanske kvinner som har bodd i norge i 10 år, men ikke snakker et kvekk norsk. De får ikke lov av mannen sin å lære seg norsk. Ikke lære å kjøre etc... Og jeg har "norske" pakistanske venner som sier at det er litt for vanlig at pakistanske fedre banker datterene sine selv etter de er ganske voksne. Mulig dette er på grunn av kultur i hjemlandet, men fy så råttent. Veninnene mine har også fortalt meg om hvor mange tvangsekteskap de vet om. I tillegg har de fortalt at mange(ikke alle selvsagt) muslimer føler at det er helt ok å lyve, lure og bedra folk fra andre land eller religioner. Det er først om de lyver til en annen muslim det er synd. Om det er for eksempel til en nordmann er det ok.

Det er mer kvinneundertrykking hos muslimene. Og det vil fortsette her i norge også om innvandrere blir bedre integrert. Men de vil ikke bli integrert selv.

Bare en kommentar: Jeg opplever faktisk kroppsfikseringen i vår del av verden som temmelig kvinneundertrykkende! Og det er min erfaring at kvinner som gjør kvinnelige valg i betydningen velger være hjemme med små barn, jobbe deltid osv., også diskrimineres.

Endel kvinnerettigheter ivaretas minst like godt i muslimske miljøer, mener jeg. Eller omvendt, ivaretas like dårlig i våre miljøer.

Nå blir det vel rabalder her!

[Gjest Humlepungen]

Nei, jeg har ikke lest den boken.

Skuffelser møter man mange ganger i livet i forskjellige former. Uansett religion eller manglende religion.

kulturer eller ukulturer kan ødlegge så mangt.

Sant nok.

Ha en flott sommer

[Gjest Rau]

Bare en kommentar: Jeg opplever faktisk kroppsfikseringen i vår del av verden som temmelig kvinneundertrykkende! Og det er min erfaring at kvinner som gjør kvinnelige valg i betydningen velger være hjemme med små barn, jobbe deltid osv., også diskrimineres.

Endel kvinnerettigheter ivaretas minst like godt i muslimske miljøer, mener jeg. Eller omvendt, ivaretas like dårlig i våre miljøer.

Nå blir det vel rabalder her!

Enig i det du sa om kroppsfiksering;)

Ellers er jeg ganske uenig. Men når det gjelder damer som er hjemme med barna sine så behøver det ikke å være undertrykking. Så lenge de velger det av egen fri vilje er det vel greit. Om de velger det på grunn av de har hatt en streng oppdragelse der de har fått "tildelt" sin rolle i samfunnet blir det selvsagt feil.

Det å være hjemme med barna sine(enten det er mammaen eller pappaen som er hjemme) kan være veldig bra. Barn trenger trygghet og ikke alltid bli slengt direkte i barnehage med en gang de har kommet ut av magen til mora omtrent. Om noen foreldre har penger nok til å ha en av dem hjemme med barna i noen år er vel det flott.

mvh

[Gjest stoiker]

Enig i det du sa om kroppsfiksering;)

Ellers er jeg ganske uenig. Men når det gjelder damer som er hjemme med barna sine så behøver det ikke å være undertrykking. Så lenge de velger det av egen fri vilje er det vel greit. Om de velger det på grunn av de har hatt en streng oppdragelse der de har fått "tildelt" sin rolle i samfunnet blir det selvsagt feil.

Det å være hjemme med barna sine(enten det er mammaen eller pappaen som er hjemme) kan være veldig bra. Barn trenger trygghet og ikke alltid bli slengt direkte i barnehage med en gang de har kommet ut av magen til mora omtrent. Om noen foreldre har penger nok til å ha en av dem hjemme med barna i noen år er vel det flott.

mvh

Hjelper ikke med penger, selv om det er kjekt å ha! Kvinner som er hjemme, mister opptjening av pensjon, taper karrieremessig og blir av mange sett litt ned på. Bare hør på diskusjonen om kontantstøtten, så hører du hva enkelte kan finne på å si om det å velge være hjemme frafor barnehage.

Det jeg mener, er at samfunnet er ikke innrettet for oss kvinner. Man ser det også i prioritereinger: Skole og eldreomsorg nedprioriteres - det er slike ting i hvert fall kvinner ville ha prioritert _opp_ - eller?

Nå er vi selvsagt i helt gal tråd for å diskutere dette - men nå har vi vel fått sagt litt, likevel?

Ha en god dag!

[Gjest Humlepungen]

Hjelper ikke med penger, selv om det er kjekt å ha! Kvinner som er hjemme, mister opptjening av pensjon, taper karrieremessig og blir av mange sett litt ned på. Bare hør på diskusjonen om kontantstøtten, så hører du hva enkelte kan finne på å si om det å velge være hjemme frafor barnehage.

Det jeg mener, er at samfunnet er ikke innrettet for oss kvinner. Man ser det også i prioritereinger: Skole og eldreomsorg nedprioriteres - det er slike ting i hvert fall kvinner ville ha prioritert _opp_ - eller?

Nå er vi selvsagt i helt gal tråd for å diskutere dette - men nå har vi vel fått sagt litt, likevel?

Ha en god dag!

Ja det er synd at kvinner eller menn som velger å være hjemme taper pensjonspoeng. Der er jeg helt enig. Også det at "hjemmeforeldre" blir sett litt ned på ofte. Der får vi starte med oss selv og ta et oppgjør med våre egne holdninger.

Jeg selv kommer til å være hjemme et par-tre år når jeg får barn. Deretter vil jeg ha barnet i barnehage slik at det skal lære bedre å være sosial med andre barn. Det er viktig. Jeg tror jeg kommer til å blåse i om noen ser ned på meg når jeg velger å være "hjemme mamma". Tryggheten til mine fremtidige barn er det viktigeste.

Vi må bli flinkere til å stå imot press fra mennesker som er sneversynte når det gjelder dette.

vennlig hilsen

[Gjest Rau]

Hjelper ikke med penger, selv om det er kjekt å ha! Kvinner som er hjemme, mister opptjening av pensjon, taper karrieremessig og blir av mange sett litt ned på. Bare hør på diskusjonen om kontantstøtten, så hører du hva enkelte kan finne på å si om det å velge være hjemme frafor barnehage.

Det jeg mener, er at samfunnet er ikke innrettet for oss kvinner. Man ser det også i prioritereinger: Skole og eldreomsorg nedprioriteres - det er slike ting i hvert fall kvinner ville ha prioritert _opp_ - eller?

Nå er vi selvsagt i helt gal tråd for å diskutere dette - men nå har vi vel fått sagt litt, likevel?

Ha en god dag!

Sant nok sant nok.

Men som humlepung skrev må vi være obs på våre egne holdninger. Starte med oss selv liksom.

Håper mange av skeivhetene i samfunnet vil endre seg med tiden. Og det skjer jo med en holdnigsendring og bevisstgjøring på dette temaet.

mvh

[Sør]

Du forsvarer neppe religionsfrihet når du gjør narr av en religion ved å blande inn julenissen og lilla kaniner eller hva det nå var du skrev...

Jeg har hatt opplevelser i sammenheng med min religion som ikke helt kan forklares med tilfeldigheter. I tillegg er følelsen religionen gir meg viktig for meg. Og sist men ikke minst, min religion gjør meg til et bedre menneske.

Ikke snakk om religionsfrihet når du i neste setning gjør "narr" av nettopp min religion.

Hei,

Hvorfor fortjener din tro mer "respekt" enn troen til de som måtte finne på å tro på Usynlige Lilla Kaniner?

Seriøst spørsmål.

Med vennlig hilsen

[Gjest Humlepungen]

Hei,

Hvorfor fortjener din tro mer "respekt" enn troen til de som måtte finne på å tro på Usynlige Lilla Kaniner?

Seriøst spørsmål.

Med vennlig hilsen

Ja det var jo et veldig seriøst innlegg fra deg Sør.

Tror jeg ikke skal verdiggjøre det med et svar som jeg bruker mer enn et minutt på.

Det du skriver bare viser hvor liten respekt du har for f eks kristendom. Du gjør narr. Har du begynt å tape din "glans"?

[Sør]

Ja det var jo et veldig seriøst innlegg fra deg Sør.

Tror jeg ikke skal verdiggjøre det med et svar som jeg bruker mer enn et minutt på.

Det du skriver bare viser hvor liten respekt du har for f eks kristendom. Du gjør narr. Har du begynt å tape din "glans"?

Påpeker igjen, selv om du ikke kan svare, at jeg ikke helt ser hvorfor man skal ta en tro med jomfrufødsler, himmel-guder og folk som gjennoppstår fra de døde *mer* seriøst enn hvis noen tror på "Usynlige Lilla Kaniner" eller at "forfedrene bor i en trestamme".

Kan du forklare hvorfor kristendommen fortjener mer "respekt" enn troen til de som virkelig mener at forfedrene bor i en trestamme? Eller noen som evt. måtte tro på Usynlige Lilla Kaniner?

Med vennlig hilsen

[Gjest stoiker]

Sant nok sant nok.

Men som humlepung skrev må vi være obs på våre egne holdninger. Starte med oss selv liksom.

Håper mange av skeivhetene i samfunnet vil endre seg med tiden. Og det skjer jo med en holdnigsendring og bevisstgjøring på dette temaet.

mvh

Dessuten må vi stemme politisk, markere oss. Fordi vi skal være synlige og gjøre barna synlige!

Det er ok å være hjemme noen år - dersom du er lykkelig gift resten av dine dager. Men når gubben forsvinner når du når 40-50-årsalderen, du har vært hjemme med ungene og blitt liggende etter karriere- og pensjonspoengmessig...en ting er om du skal ha ett barn eller får firlinger - men om du får 2-3 barn med litt tid mellom, er det å være hjemme 2-3 år plutselig blitt til nesten 10 år av din karriere. Og så vil han skilles, så skal hus og hjem deles, så skal du klare å finansere alt sammen, bli boende i barnas nabolag - kan bli dyrt, for du bor et sted, kanskje, der man må ha to inntekter for å klare seg - .

Så det er klart vi skal endre våre holdninger! Og stemme klokt (nei, jeg aner ikke hva jeg må stemme, da!). Og bearbeide sjefer og medarbeidere og støtte dem av våre medarbeidere som tar ut permisjoner etc. For ikke å snakke om omsorgsperminsjoner når barn blir syke - mange som ser skjevt til kvinner og menn som bruker dem!

Det er så langt fram!

Og for å gå tilbake til debatten som startet med innvandrere og kvinneunderttrykking - jeg har brukt noen år på å reise kollektivt med barnevogn: Det er alltid innvandrermenn som med selvfølgelighet hjelper av og på bussen og reiser seg - det kaller jeg likestilling. Noen har sagt at for å være rettferdig, kan forskjellsbehandling være riktig. For eksempel er det lite likestilling i å bli sittende når en kvinne med barn i magen eller barnevogn entrer en buss. Det er atskillig mer likestilt å anerkjenne at hun trenger ekstra oppmerksomhet og støtte, og reise seg, løfte vogna inn. Vise at man synes at det å ha barn er en viktig oppgave, det gjør man når man _ser_ og hjelper til. Ikke når man overser og blir sittende.

Vi skal vokte oss litt for alltid å snakke om _andre_ folks mangel på likestilling - og heller se hvor vi befinner oss her i landet. Mener jeg.

[Gjest Det vet du sikkert.]

Påpeker igjen, selv om du ikke kan svare, at jeg ikke helt ser hvorfor man skal ta en tro med jomfrufødsler, himmel-guder og folk som gjennoppstår fra de døde *mer* seriøst enn hvis noen tror på "Usynlige Lilla Kaniner" eller at "forfedrene bor i en trestamme".

Kan du forklare hvorfor kristendommen fortjener mer "respekt" enn troen til de som virkelig mener at forfedrene bor i en trestamme? Eller noen som evt. måtte tro på Usynlige Lilla Kaniner?

Med vennlig hilsen

Gidder ikke diskutere det, men hvis du virkelig lurer (noe jeg ikke tror du gjør) så er stikkordene tradisjon, kultur og antall personer som er opptatt av tingene.

Respekt er en fin ting. Gir man så får man...

[favn]

Hei!

Du skriver:

"Tro er ensbetydende med mangel på fornuft."

Dette utsagnet hensetter meg i vis forundring. Mener du at alle som tror på noe, mangler fornuft?

Bygger du ditt livssyn på fornuft alene?

Vennlig hilsen

Jeg tror nok du skjønner at jeg ikke mener at mennesker med tro mangler fornuft. Det er plass til mer i hodet enn _bare_ tro.

Men (religiøs) tro kan ikke forenes med fornuft selv om Thomas Aquinas gjorde et tappert forsøk.

Det går også an å nevne de mange 'gudsbevisene' som alle som en ramler sammen på grunn av implisitte forutsetninger.

Og hva med theodisé-temaet, det ondes problem?

[Gjest Humlepungen]

Påpeker igjen, selv om du ikke kan svare, at jeg ikke helt ser hvorfor man skal ta en tro med jomfrufødsler, himmel-guder og folk som gjennoppstår fra de døde *mer* seriøst enn hvis noen tror på "Usynlige Lilla Kaniner" eller at "forfedrene bor i en trestamme".

Kan du forklare hvorfor kristendommen fortjener mer "respekt" enn troen til de som virkelig mener at forfedrene bor i en trestamme? Eller noen som evt. måtte tro på Usynlige Lilla Kaniner?

Med vennlig hilsen

Du maser om respekt for det ene og det andre her inne, men du viser det ikke selv. Men det er vel greit siden det er du?

Jeg sier (igjen) at jeg har hatt opplevelser med min religion som ikke kan være tilfeldige. Jeg skal ikke gå inn på detjaljer men det handler om flere ting. Og jeg er ikke den hysteriske typen, men jeg er bevvist på min tro.

Det går ikke an å sammenligne kristendom og lilla kaniner. Kanskje i "sørs lille lilla verden", men ikke hos så mange andre. Det er vesentlig forskjell på noe som er med på å forklare universets start(blant annet) og på fargen på en kanin som hopper rundt inne i hodet ditt.

[favn]

Gode venn!

Mener du at det ikke finnes noen fornuftige mennesker blant dem som definerer seg selv som religiøse?

Jeg tror mennesket har flere sider -- også en irrasjonell side. Vi må alle tro på noe, i mangel av viten. Hvordan kan man f.eks. vite at alle mennesker er like mye verd? Mange tror det. Men det fins vel ingen vitenskapelig basis for et slik tro?

Vennlig hilsen

'Mener du at det ikke finnes noen fornuftige mennesker blant dem som definerer seg selv som religiøse?'

Det har jeg svart deg på et annet sted. Men det er ikke noe problem å gjenta...:

Mennesker som tror er selvsagt utrustet med fornuft. Men i spørsmålet om _tro_ vil ikke tro og fornuft la seg forene. På et eller annet sted i en troendes argumentasjon for at Gud finnes f.eks. må fornuften gi tapt. Begrepet 'tro' favner i grunnen hele poenget.

'Jeg tror mennesket har flere sider -- også en irrasjonell side.'

Det er jeg ikke uenig i. Vi trenger ikke gå lenger enn til de små, trivielle livene våre. Alle gjør og sier ting som strider imot rasjonaliteten. Men det er like fullt interessant at vi gjerne etterrasjonaliserer, vi søker å angi grunner for hvorfor vi handlet sånn og slik. Vi har et begjær etter å ordne og framstå som fornuftige.

Jeg er selvsagt klar over at vitenskapsteoretiske vinklinger, spørsmål og forsøk på svar endrer seg. Vitenskaps- og erkjennelsesteorier er spennende!

Men når du spør hvordan vi kan vite at alle mennesker er like mye verd er ikke dette noe (natur)vitenskapen kan fortelle oss.

Historisk vil vi se at prinsippet 'alle mennesker er like mye verd' er ganske nytt. Eller kanskje jeg skulle si en fundamental forutsetning for mennesket i sivilisasjonen som opplysningen og de fra/am/eng konstitusjonene slo fast.

Minner også om at selv Aristoteles, som holdt slaver som resten av adelen i antikken, lot dem slippe fri ved hans død.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å argumentere for at noen mennesker skulle være likere enn andre. Du må gjerne prøve. Hva mener egentlig _du_ - som stiller gode spørsmål uten å svare...?

Er du nietzschianer?

[Gjest Rau]

Dessuten må vi stemme politisk, markere oss. Fordi vi skal være synlige og gjøre barna synlige!

Det er ok å være hjemme noen år - dersom du er lykkelig gift resten av dine dager. Men når gubben forsvinner når du når 40-50-årsalderen, du har vært hjemme med ungene og blitt liggende etter karriere- og pensjonspoengmessig...en ting er om du skal ha ett barn eller får firlinger - men om du får 2-3 barn med litt tid mellom, er det å være hjemme 2-3 år plutselig blitt til nesten 10 år av din karriere. Og så vil han skilles, så skal hus og hjem deles, så skal du klare å finansere alt sammen, bli boende i barnas nabolag - kan bli dyrt, for du bor et sted, kanskje, der man må ha to inntekter for å klare seg - .

Så det er klart vi skal endre våre holdninger! Og stemme klokt (nei, jeg aner ikke hva jeg må stemme, da!). Og bearbeide sjefer og medarbeidere og støtte dem av våre medarbeidere som tar ut permisjoner etc. For ikke å snakke om omsorgsperminsjoner når barn blir syke - mange som ser skjevt til kvinner og menn som bruker dem!

Det er så langt fram!

Og for å gå tilbake til debatten som startet med innvandrere og kvinneunderttrykking - jeg har brukt noen år på å reise kollektivt med barnevogn: Det er alltid innvandrermenn som med selvfølgelighet hjelper av og på bussen og reiser seg - det kaller jeg likestilling. Noen har sagt at for å være rettferdig, kan forskjellsbehandling være riktig. For eksempel er det lite likestilling i å bli sittende når en kvinne med barn i magen eller barnevogn entrer en buss. Det er atskillig mer likestilt å anerkjenne at hun trenger ekstra oppmerksomhet og støtte, og reise seg, løfte vogna inn. Vise at man synes at det å ha barn er en viktig oppgave, det gjør man når man _ser_ og hjelper til. Ikke når man overser og blir sittende.

Vi skal vokte oss litt for alltid å snakke om _andre_ folks mangel på likestilling - og heller se hvor vi befinner oss her i landet. Mener jeg.

Mye godt i innlegget ditt

[Gjest mislykket]

Jeg tror nok du skjønner at jeg ikke mener at mennesker med tro mangler fornuft. Det er plass til mer i hodet enn _bare_ tro.

Men (religiøs) tro kan ikke forenes med fornuft selv om Thomas Aquinas gjorde et tappert forsøk.

Det går også an å nevne de mange 'gudsbevisene' som alle som en ramler sammen på grunn av implisitte forutsetninger.

Og hva med theodisé-temaet, det ondes problem?

Kjære venn!

Jeg har aldri forstått dette problemet. Så vidt jeg kan se, er det løst ut fra en voluntarisme.

Jeg benekter ikke at religion er irrasjonell. Men jeg betviler at ditt livssyn er mer rasjonelt basert.

Vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

'Mener du at det ikke finnes noen fornuftige mennesker blant dem som definerer seg selv som religiøse?'

Det har jeg svart deg på et annet sted. Men det er ikke noe problem å gjenta...:

Mennesker som tror er selvsagt utrustet med fornuft. Men i spørsmålet om _tro_ vil ikke tro og fornuft la seg forene. På et eller annet sted i en troendes argumentasjon for at Gud finnes f.eks. må fornuften gi tapt. Begrepet 'tro' favner i grunnen hele poenget.

'Jeg tror mennesket har flere sider -- også en irrasjonell side.'

Det er jeg ikke uenig i. Vi trenger ikke gå lenger enn til de små, trivielle livene våre. Alle gjør og sier ting som strider imot rasjonaliteten. Men det er like fullt interessant at vi gjerne etterrasjonaliserer, vi søker å angi grunner for hvorfor vi handlet sånn og slik. Vi har et begjær etter å ordne og framstå som fornuftige.

Jeg er selvsagt klar over at vitenskapsteoretiske vinklinger, spørsmål og forsøk på svar endrer seg. Vitenskaps- og erkjennelsesteorier er spennende!

Men når du spør hvordan vi kan vite at alle mennesker er like mye verd er ikke dette noe (natur)vitenskapen kan fortelle oss.

Historisk vil vi se at prinsippet 'alle mennesker er like mye verd' er ganske nytt. Eller kanskje jeg skulle si en fundamental forutsetning for mennesket i sivilisasjonen som opplysningen og de fra/am/eng konstitusjonene slo fast.

Minner også om at selv Aristoteles, som holdt slaver som resten av adelen i antikken, lot dem slippe fri ved hans død.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å argumentere for at noen mennesker skulle være likere enn andre. Du må gjerne prøve. Hva mener egentlig _du_ - som stiller gode spørsmål uten å svare...?

Er du nietzschianer?

Hei!

Jeg er nyhedonist (emotivist).

Jeg mener det er like dumt / fornuftig / irrasjonelt / smart (etc.) å tro på "huldra", såkalte "menneske-rettigheter", "gud", "ånd" at noe er "rett"/"galt"...

Det blir for meg like spekulativt.

Jeg tror alle mennesker er religiøse, fordi alle mennesker synes å måtte forholde seg til noe som en absolutt sannhet -- for å ha et orienteringspunkt i verden.

Det er vitenskapsteoretisk umulig å bevise/motbevise noe. Altså blir det snakk om tro.

Beste hilsen

[favn]

Hei!

Jeg er nyhedonist (emotivist).

Jeg mener det er like dumt / fornuftig / irrasjonelt / smart (etc.) å tro på "huldra", såkalte "menneske-rettigheter", "gud", "ånd" at noe er "rett"/"galt"...

Det blir for meg like spekulativt.

Jeg tror alle mennesker er religiøse, fordi alle mennesker synes å måtte forholde seg til noe som en absolutt sannhet -- for å ha et orienteringspunkt i verden.

Det er vitenskapsteoretisk umulig å bevise/motbevise noe. Altså blir det snakk om tro.

Beste hilsen

Hedonisme, emotivisme... Greit nok, men noe mer enn nytelse og følelsesmessige 'utbrudd' er det vel ikke?

Ellers synes jeg du vanner ut begrepet 'tro'.

Tro i religiøs betydning er ikke det samme som det hverdagslige tro, 'jeg tror det regner' osv.

'Jeg mener det er like dumt / fornuftig / irrasjonelt / smart (etc.) å tro på "huldra", såkalte "menneske-rettigheter", "gud", "ånd" at noe er "rett"/"galt"...'

Oi - det var mye på en gang. For å ta 'menneskerettighetene' først... jeg synes du skal prøve å gi noen argumenter for hvorfor dette ikke kan være retningsgivende? Eller vil du kjøre individuasjonsprinsippet ut i det absurde, der alle virrer rundt som målløse atomer? Neppe. Vi er sosiale vesener og må forholde oss til hverandre.

Rett og galt... vel, hvis du bekjenner deg til emotivismen har du i det minste et etisk standpunkt, dvs en oppfatning av at det finnes noe som _føles_ rett eller galt selv om du altså ikke vil begrunne hvorfor det er rett eller galt. Emotivisten søker nok også at andre skal føle samme antipati / sympati - et fellesskap på gang mao. Og da blir språket viktig i den forstand at emotivisten må prøve å overtale, overbevise, gjennom språket. Språket er ladet av følelser, men også verdier vi bekjenner oss til vil tre fram i språket. Dessuten er språket helt klart forbundet med fornuften. For du går vel ikke bare rundt og fyller verden med utsagn som 'oi, det var stygt - det der er ondt - hun er god'?

'Det blir for meg like spekulativt.'

Jeg tror at et minimum av spekulativ tenkning må til nesten uansett hva vi snakker om. Åpne opp vedtatte dogmer, gjøre tanken fri...

'Jeg tror alle mennesker er religiøse, fordi alle mennesker synes å måtte forholde seg til noe som en absolutt sannhet -- for å ha et orienteringspunkt i verden.'

Tja...jo... religion og metafysikk er kanskje to sider av samme sak?

'Det er vitenskapsteoretisk umulig å bevise/motbevise noe. Altså blir det snakk om tro.'

Akkurat dette har jeg ikke kapasitet til her og nå å gå inn på. Men grovt sagt, de store sannheter har muligens gått til hel... - det betyr likevel ikke at _alt_ er like sant / usant.