Fjerning av Forhud

[Gjest mislykket]

Hedonisme, emotivisme... Greit nok, men noe mer enn nytelse og følelsesmessige 'utbrudd' er det vel ikke?

Ellers synes jeg du vanner ut begrepet 'tro'.

Tro i religiøs betydning er ikke det samme som det hverdagslige tro, 'jeg tror det regner' osv.

'Jeg mener det er like dumt / fornuftig / irrasjonelt / smart (etc.) å tro på "huldra", såkalte "menneske-rettigheter", "gud", "ånd" at noe er "rett"/"galt"...'

Oi - det var mye på en gang. For å ta 'menneskerettighetene' først... jeg synes du skal prøve å gi noen argumenter for hvorfor dette ikke kan være retningsgivende? Eller vil du kjøre individuasjonsprinsippet ut i det absurde, der alle virrer rundt som målløse atomer? Neppe. Vi er sosiale vesener og må forholde oss til hverandre.

Rett og galt... vel, hvis du bekjenner deg til emotivismen har du i det minste et etisk standpunkt, dvs en oppfatning av at det finnes noe som _føles_ rett eller galt selv om du altså ikke vil begrunne hvorfor det er rett eller galt. Emotivisten søker nok også at andre skal føle samme antipati / sympati - et fellesskap på gang mao. Og da blir språket viktig i den forstand at emotivisten må prøve å overtale, overbevise, gjennom språket. Språket er ladet av følelser, men også verdier vi bekjenner oss til vil tre fram i språket. Dessuten er språket helt klart forbundet med fornuften. For du går vel ikke bare rundt og fyller verden med utsagn som 'oi, det var stygt - det der er ondt - hun er god'?

'Det blir for meg like spekulativt.'

Jeg tror at et minimum av spekulativ tenkning må til nesten uansett hva vi snakker om. Åpne opp vedtatte dogmer, gjøre tanken fri...

'Jeg tror alle mennesker er religiøse, fordi alle mennesker synes å måtte forholde seg til noe som en absolutt sannhet -- for å ha et orienteringspunkt i verden.'

Tja...jo... religion og metafysikk er kanskje to sider av samme sak?

'Det er vitenskapsteoretisk umulig å bevise/motbevise noe. Altså blir det snakk om tro.'

Akkurat dette har jeg ikke kapasitet til her og nå å gå inn på. Men grovt sagt, de store sannheter har muligens gått til hel... - det betyr likevel ikke at _alt_ er like sant / usant.

Hei!

Jeg registrerer at du ønsker å innføre et skille mellom deg og dem du vil karakterisere som religiøse mennesker.

Du har vel sikkert dine motiver for det.

For meg er det like spekulativt å si at "alle mennesker er like mye verd" som å si "det er en gud".

Du må gjerne tro at det (ikke) fins en gud og/eller at alle mennesker (ikke) er like mye verd.

Kom med et livssyn som utelukkende baseres på vitenskap / rasjonal tenkning, og jeg skal komme med en like vitenskapelig gudstro.

Beste hilsen

[favn]

Hei!

Jeg registrerer at du ønsker å innføre et skille mellom deg og dem du vil karakterisere som religiøse mennesker.

Du har vel sikkert dine motiver for det.

For meg er det like spekulativt å si at "alle mennesker er like mye verd" som å si "det er en gud".

Du må gjerne tro at det (ikke) fins en gud og/eller at alle mennesker (ikke) er like mye verd.

Kom med et livssyn som utelukkende baseres på vitenskap / rasjonal tenkning, og jeg skal komme med en like vitenskapelig gudstro.

Beste hilsen

Jeg har ikke sagt at jeg ikke er religiøs. Mitt livssyn og / eller tro er uvedkommende her og nå. Hvorfor trekker du det inn?

Uansett trenger jeg ikke legitimere gjennom personlig tro det at jeg diskuterer religion. Man må man ikke være religiøs for å diskutere religion. Det sier seg selv.

Det er ganske forskrekkende at du implisitt sier at alle mennesker ikke er like mye verd. Spurte deg i forrige innlegg uten å få svar, men har du lyst til å utbrodere det litt? At mennesker er / ikke er like mye verd var ditt innspill, så det hadde vært interessant å lese hvorfor mennesker (evt.) ikke er like mye verd.

Hvis du mener at noen er likere enn andre, hvem setter kriteriene og hvilke kriterier settes?

Jeg har aldri hørt om et livssyn (i alminnelig betydning) som baseres på vitenskap. Men naturalismen kan kanskje sortere under verdensanskuelse. Var det noe slikt du tenkte på?

Nå vil jeg mer enn gjerne høre om 'vitenskapelig gudstro'. På forhånd takk.

[Gjest mislykket]

Jeg har ikke sagt at jeg ikke er religiøs. Mitt livssyn og / eller tro er uvedkommende her og nå. Hvorfor trekker du det inn?

Uansett trenger jeg ikke legitimere gjennom personlig tro det at jeg diskuterer religion. Man må man ikke være religiøs for å diskutere religion. Det sier seg selv.

Det er ganske forskrekkende at du implisitt sier at alle mennesker ikke er like mye verd. Spurte deg i forrige innlegg uten å få svar, men har du lyst til å utbrodere det litt? At mennesker er / ikke er like mye verd var ditt innspill, så det hadde vært interessant å lese hvorfor mennesker (evt.) ikke er like mye verd.

Hvis du mener at noen er likere enn andre, hvem setter kriteriene og hvilke kriterier settes?

Jeg har aldri hørt om et livssyn (i alminnelig betydning) som baseres på vitenskap. Men naturalismen kan kanskje sortere under verdensanskuelse. Var det noe slikt du tenkte på?

Nå vil jeg mer enn gjerne høre om 'vitenskapelig gudstro'. På forhånd takk.

Kjære venn!

Jeg har aldri, og jeg gjentar: aldri, uttalt at ikke alle mennesker er like mye verd.

(Selv om realverdien sikkert kan diskuteres: selv er jeg så pass mislykket, at man kan lure på om jeg har noen realverdi...)

Jeg tror og håper at alle mennesker er like mye verd. Men jeg kan ikke bevise det.

...kan du?

Eller deler du denne troen.

Jeg har fremdeles problemer med å se forskjell på

a) å tro på menneskerettigheter

tro på huldra

c) tro på en åndeverden

d) tro på "gud"

Beste hilsen

[favn]

Kjære venn!

Jeg har aldri, og jeg gjentar: aldri, uttalt at ikke alle mennesker er like mye verd.

(Selv om realverdien sikkert kan diskuteres: selv er jeg så pass mislykket, at man kan lure på om jeg har noen realverdi...)

Jeg tror og håper at alle mennesker er like mye verd. Men jeg kan ikke bevise det.

...kan du?

Eller deler du denne troen.

Jeg har fremdeles problemer med å se forskjell på

a) å tro på menneskerettigheter

tro på huldra

c) tro på en åndeverden

d) tro på "gud"

Beste hilsen

Ok. Men det var som sagt du som kom med innspillet 'er alle mennesker like mye verd'...

Jeg vet ikke hvorfor og hvordan du plasserer 'realverdi' på deg selv og andre - innvoller, pene ben, reproduksjonsrate, skriftproduksjon, tanker og ånd... mulighetene er mange

Men skal det å være menneske være noe poeng så å si, må vi forutsette, ha i bunn, at mennesket er unikt i naturen og at mennesket har verdi i seg selv. Å tenke på oss som en livsform på linje med meitemark, frosker eller sjiraffer blir for søkt.

Bevise at vi er like mye verd... det trenger vi da ikke? Selve humaniteten forteller oss det - selv om praksis dessverre viser oss noe annet... nazisme, fascisme, USAs behandling av svarte, apartheid, kastesystemer, troende / vantro, religionskonflikter, nasjonale og regionale konflikter der 'folkegrupper' braker sammen osv.osv.

Hvorfor ikke alle kan slutte seg til tanken om at alle mennesker har like mye verd blir for komplisert for hodet mitt å tenke på.

Som jeg sa for etpar innlegg siden tror jeg det er fruktbart å definere og avgrense begrepet tro - på den ene siden religiøst og på den annen side i mer triviell forstand, hverdagslig tro på 'at det regner', 'at det spøker', at huldra tasser rundt i skogen' osv.

Hvis jeg har forstått deg riktig, er poenget ditt at alle 'tror'. Hva vi tror på er forskjellig og spiller som sådan liten rolle. Trøst og styrke hentes fra selve idéen om å ha noe å 'tro' på?

Vel, jeg er ikke uenig i det, men jeg skiller likevel mellom religiøs 'tro' og annen tro.

Selv tror (!) jeg først og fremst på kjærligheten, mennesket og fornuften, men det er sikkert helt latterlig i manges øyne. I et livssynsperspektiv tror (!) jeg nok jeg kan kalle meg agnostiker.

[Gjest mislykket]

Ok. Men det var som sagt du som kom med innspillet 'er alle mennesker like mye verd'...

Jeg vet ikke hvorfor og hvordan du plasserer 'realverdi' på deg selv og andre - innvoller, pene ben, reproduksjonsrate, skriftproduksjon, tanker og ånd... mulighetene er mange

Men skal det å være menneske være noe poeng så å si, må vi forutsette, ha i bunn, at mennesket er unikt i naturen og at mennesket har verdi i seg selv. Å tenke på oss som en livsform på linje med meitemark, frosker eller sjiraffer blir for søkt.

Bevise at vi er like mye verd... det trenger vi da ikke? Selve humaniteten forteller oss det - selv om praksis dessverre viser oss noe annet... nazisme, fascisme, USAs behandling av svarte, apartheid, kastesystemer, troende / vantro, religionskonflikter, nasjonale og regionale konflikter der 'folkegrupper' braker sammen osv.osv.

Hvorfor ikke alle kan slutte seg til tanken om at alle mennesker har like mye verd blir for komplisert for hodet mitt å tenke på.

Som jeg sa for etpar innlegg siden tror jeg det er fruktbart å definere og avgrense begrepet tro - på den ene siden religiøst og på den annen side i mer triviell forstand, hverdagslig tro på 'at det regner', 'at det spøker', at huldra tasser rundt i skogen' osv.

Hvis jeg har forstått deg riktig, er poenget ditt at alle 'tror'. Hva vi tror på er forskjellig og spiller som sådan liten rolle. Trøst og styrke hentes fra selve idéen om å ha noe å 'tro' på?

Vel, jeg er ikke uenig i det, men jeg skiller likevel mellom religiøs 'tro' og annen tro.

Selv tror (!) jeg først og fremst på kjærligheten, mennesket og fornuften, men det er sikkert helt latterlig i manges øyne. I et livssynsperspektiv tror (!) jeg nok jeg kan kalle meg agnostiker.

Hei!

Å henvise til "humaniteten" anser jeg å være som å henvise til en mysteriereligion.

Ad "realverdi". Det hjelper ikke om en liksom har verdi som menneske, når en blir hånet og plaget, isolert og avvist. Slik jeg blir. Hver dag. (Bare fordi jeg er for stygg, feit, dum etc.)

...so much for "human rights"!

Vennlig hilsen

[favn]

Hei!

Å henvise til "humaniteten" anser jeg å være som å henvise til en mysteriereligion.

Ad "realverdi". Det hjelper ikke om en liksom har verdi som menneske, når en blir hånet og plaget, isolert og avvist. Slik jeg blir. Hver dag. (Bare fordi jeg er for stygg, feit, dum etc.)

...so much for "human rights"!

Vennlig hilsen

Vel, jeg synes overhodet ikke humanitet og menneskerettigheter er å ligne med noe guddommelig og regler 'innstiftet' av guddommen. Vi er kanskje mest uenig i definisjonen av 'tro' ser det ut som...

Men hvor ble det av din utlegning om 'vitenskapelig gudstro'??

'Ad "realverdi". Det hjelper ikke om en liksom har verdi som menneske, når en blir hånet og plaget, isolert og avvist. Slik jeg blir. Hver dag. (Bare fordi jeg er for stygg, feit, dum etc.)'

Akkurat dette er det meningsløst å polemisere mot. Tviler sterkt på det du sier, men det er nå så. Utseendet ditt er ukjent, men åndsevnene dine greier du ikke helt å skjule Bare synd at du ofte sløser dem bort på Dol...

Mye bedre å lese det andre du skriver.

Takk for praten!

[Gjest mislykket]

Vel, jeg synes overhodet ikke humanitet og menneskerettigheter er å ligne med noe guddommelig og regler 'innstiftet' av guddommen. Vi er kanskje mest uenig i definisjonen av 'tro' ser det ut som...

Men hvor ble det av din utlegning om 'vitenskapelig gudstro'??

'Ad "realverdi". Det hjelper ikke om en liksom har verdi som menneske, når en blir hånet og plaget, isolert og avvist. Slik jeg blir. Hver dag. (Bare fordi jeg er for stygg, feit, dum etc.)'

Akkurat dette er det meningsløst å polemisere mot. Tviler sterkt på det du sier, men det er nå så. Utseendet ditt er ukjent, men åndsevnene dine greier du ikke helt å skjule Bare synd at du ofte sløser dem bort på Dol...

Mye bedre å lese det andre du skriver.

Takk for praten!

Kjære venn!

Hvordan legitimeres de såkalte menneskerettighetene? DET er spørsmålet. Jeg har ikke noe imot at mennesker tror at alle mennesker er like mye verd. Men jeg har ennå ikke sett noe vitenskapelig belegg for påstanden.

For meg forholder det seg slik:

All moral / etikk må tuftes på noe. Siden vi ikke kan tufte moral / etikk på vitenskap eller logikk, må vi appellere til følelser. Ergo blir det hele irrasjonelt.

Og det er greit nok. Men jeg ser det ikke som mer/mindre irrasjonelt å tro på "gud", "huldra" eller "menneskerettigheter" -- det er for meg like spekulativt.

Beste hilsen

[Taj Mahal]

Sant nok.

Ha en flott sommer

Ha en flott sommer du også *S*

[favn]

Kjære venn!

Hvordan legitimeres de såkalte menneskerettighetene? DET er spørsmålet. Jeg har ikke noe imot at mennesker tror at alle mennesker er like mye verd. Men jeg har ennå ikke sett noe vitenskapelig belegg for påstanden.

For meg forholder det seg slik:

All moral / etikk må tuftes på noe. Siden vi ikke kan tufte moral / etikk på vitenskap eller logikk, må vi appellere til følelser. Ergo blir det hele irrasjonelt.

Og det er greit nok. Men jeg ser det ikke som mer/mindre irrasjonelt å tro på "gud", "huldra" eller "menneskerettigheter" -- det er for meg like spekulativt.

Beste hilsen

'Hvordan legitimeres de såkalte menneskerettighetene?'

Vitenskapeliggjøring av verdier er vanskelig, for ikke å si umulig. Vi kan ikke bevise med naturvitenskapelige metoder at du og jeg er like mye verdt.

Det er ikke global konsensus om 'mennesker er like mye verd'. Jeg tror det skyldes at vestens fundamentale individuasjonsprinsipp overhodet ikke går hjem i andre kulturer (og religioner for den saks skyld). Individet spiller marginal rolle. I vår kultur er individet og individets plikter og rettigheter kanskje selve grunnpillaren i demokratiet.

Men... hvordan legitimere påstanden 'alle mennesker er like mye verdt`'?

Da må vi nesten holde oss på et teoretisk plan. Praksis world-wide er noe helt annet...

Jeg tror vi er nødt å ha et (mulig) metafysisk forankringspunkt i tanken om at mennesket har verdi i seg selv. Du har sikkert lest Kant? Han forutsetter at mennesket er formål i seg selv og ikke middel for noe annets skyld. Dette begrunner han med en allmenn respekt for mennesket slik det situeres i et samfunn der friheten er et selvfølgelig gode.

Det er umulig å gi argumenter mot dette sånn som jeg ser det. Da melder man seg ut av et fornuftens fellesskap og dermed også et menneskelig fellesskap.

'All moral / etikk må tuftes på noe. Siden vi ikke kan tufte moral / etikk på vitenskap eller logikk, må vi appellere til følelser. Ergo blir det hele irrasjonelt.'

Hume baserte sin moralfilosofi på en følelsenes filosofi. Den enkeltes avsky eller sympati mot en handling forteller hvorvidt handlingen er moralsk dårlig / god. MEN - Hume henviser til at denne følelsen er knyttet til vår tanke om at det må være bestemte måter å handle på hvis samfunnet skal opprettholdes. Det blir en form for samfunnsmessig eller kulturell relativisme.

Det farlige med moralsk relativisme eller normativ nihilisme er for det første ansvarsfraskrivelsen. Dersom min subjektive følelse for at mord er ok kan ikke det bestrides dersom vi skal åpne for at individuell moral er riktig moral.

Dessuten blir det umulig å snakke om hva moral er. Hvordan kan vi diskutere moral hvis alle har hver sin sanne moral? Hvordan kan vi hevde at noe er bedre enn noe annet?

[Gjest mislykket]

'Hvordan legitimeres de såkalte menneskerettighetene?'

Vitenskapeliggjøring av verdier er vanskelig, for ikke å si umulig. Vi kan ikke bevise med naturvitenskapelige metoder at du og jeg er like mye verdt.

Det er ikke global konsensus om 'mennesker er like mye verd'. Jeg tror det skyldes at vestens fundamentale individuasjonsprinsipp overhodet ikke går hjem i andre kulturer (og religioner for den saks skyld). Individet spiller marginal rolle. I vår kultur er individet og individets plikter og rettigheter kanskje selve grunnpillaren i demokratiet.

Men... hvordan legitimere påstanden 'alle mennesker er like mye verdt`'?

Da må vi nesten holde oss på et teoretisk plan. Praksis world-wide er noe helt annet...

Jeg tror vi er nødt å ha et (mulig) metafysisk forankringspunkt i tanken om at mennesket har verdi i seg selv. Du har sikkert lest Kant? Han forutsetter at mennesket er formål i seg selv og ikke middel for noe annets skyld. Dette begrunner han med en allmenn respekt for mennesket slik det situeres i et samfunn der friheten er et selvfølgelig gode.

Det er umulig å gi argumenter mot dette sånn som jeg ser det. Da melder man seg ut av et fornuftens fellesskap og dermed også et menneskelig fellesskap.

'All moral / etikk må tuftes på noe. Siden vi ikke kan tufte moral / etikk på vitenskap eller logikk, må vi appellere til følelser. Ergo blir det hele irrasjonelt.'

Hume baserte sin moralfilosofi på en følelsenes filosofi. Den enkeltes avsky eller sympati mot en handling forteller hvorvidt handlingen er moralsk dårlig / god. MEN - Hume henviser til at denne følelsen er knyttet til vår tanke om at det må være bestemte måter å handle på hvis samfunnet skal opprettholdes. Det blir en form for samfunnsmessig eller kulturell relativisme.

Det farlige med moralsk relativisme eller normativ nihilisme er for det første ansvarsfraskrivelsen. Dersom min subjektive følelse for at mord er ok kan ikke det bestrides dersom vi skal åpne for at individuell moral er riktig moral.

Dessuten blir det umulig å snakke om hva moral er. Hvordan kan vi diskutere moral hvis alle har hver sin sanne moral? Hvordan kan vi hevde at noe er bedre enn noe annet?

Hei!

Du har rett i at moral/etikk må forankres i metafysikk. Altså i spekulasjoner og tankespinn.

Beste hilsen