alwen Skrevet 10. juni 2003 Del Skrevet 10. juni 2003 Hei Jeg sliter så innmari i perioder.. føler at livet de siste mnd har vært en berg og dalbane. Nedturene er mange og vonde å komme igjennom. Ble utsatt for incest i barne-og ungdomstiden. Tar smerten aldri slutt? Jeg er i slutten av 30-årene, og føler at jeg aldri har slitt så mye som nå. Jeg vet snart ikke om jeg orker dette lenger. Er det noen som er/har vært gjennom det samme,- som har et råd e.l.? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
DIXI Skrevet 10. juni 2003 Del Skrevet 10. juni 2003 Kjære deg! Har du noen å snakke med om dette? Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å dele tankene våre, slippe å gå alene med alle problemene. Har du vært i kontakt med SMI? Der er det mange med kompetanse og egne erfaringer som helt sikkert kan hjelpe deg! Stå på, ikke gi deg! Det er mange som skjønner hvordan du har det her inne, som sikkert kan komme med noen kloke ord til deg! Oppmuntringsklem fra Grete :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-639560 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest pomona Skrevet 10. juni 2003 Del Skrevet 10. juni 2003 Hei alwen. Jeg tror smerten etter et overgrep aldri tar helt slutt, men jeg er overbevist om at den vil blekne etterhvert. Sitter også i dag med de samme tankene som deg, ble nettopp sykemeldt fra jobben fordi jeg er sliten. Jeg vet ikke selv hvordan jeg skal komme meg videre, vet bare at jeg må sette den ene foten foran den andre hver dag... Jeg håper at livet skal bli mer stabilt en det er nå. Når "oppdaget" du at du hadde blitt utsatt for overgrep? Jeg fikk reaksjon da jeg flyttet sammen med kjæresten. Det ble verre etter jeg fikk barn. Nå er det fire år siden jeg begynte i terapi.Går du fast i terapi? Jobber du fullt? Hvilke ettervirkninger har du? Spør fordi jeg er interessert i å høre hvordan du har det. Klem 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-639565 Del på andre sider Flere delingsvalg…
alwen Skrevet 10. juni 2003 Forfatter Del Skrevet 10. juni 2003 Hei alwen. Jeg tror smerten etter et overgrep aldri tar helt slutt, men jeg er overbevist om at den vil blekne etterhvert. Sitter også i dag med de samme tankene som deg, ble nettopp sykemeldt fra jobben fordi jeg er sliten. Jeg vet ikke selv hvordan jeg skal komme meg videre, vet bare at jeg må sette den ene foten foran den andre hver dag... Jeg håper at livet skal bli mer stabilt en det er nå. Når "oppdaget" du at du hadde blitt utsatt for overgrep? Jeg fikk reaksjon da jeg flyttet sammen med kjæresten. Det ble verre etter jeg fikk barn. Nå er det fire år siden jeg begynte i terapi.Går du fast i terapi? Jobber du fullt? Hvilke ettervirkninger har du? Spør fordi jeg er interessert i å høre hvordan du har det. Klem Hei til deg Takk for tilbakemelding på innlegget mitt. Vi er visst i samme situasjon, du og jeg. Det føles vanskelig å vite hvordan jeg skal komme meg igjennom de neste dagene.. jeg bare håper det verste gir seg snart. Jeg ble misbrukt fra jeg var 10 - 17 år..så jeg husker veldig mye. Jeg synes selv jeg har klart meg veldig bra i disse årene, men det siste året har jeg ikke hatt det godt. Jeg har vært langtidssykemeldt (ikke pga misbruket), men er nå i aktiv sykemelding. Regner med å jobbe 75%.. det føles nok med tanke på min livssituasjon. Jeg sliter mye med depresjon, tvangshandlinger og lav selvtillit. Hvordan fungerer du i dagliglivet.. ovenfor barn og kjæreste? Hvordan merker du senvirkningene på kroppen? Mange spørsmål, men kanskje vi på en eller annen måte kan være til hjelp for hverandre. Klem fra ei som forstår. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-639598 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest pomona Skrevet 10. juni 2003 Del Skrevet 10. juni 2003 Hei til deg Takk for tilbakemelding på innlegget mitt. Vi er visst i samme situasjon, du og jeg. Det føles vanskelig å vite hvordan jeg skal komme meg igjennom de neste dagene.. jeg bare håper det verste gir seg snart. Jeg ble misbrukt fra jeg var 10 - 17 år..så jeg husker veldig mye. Jeg synes selv jeg har klart meg veldig bra i disse årene, men det siste året har jeg ikke hatt det godt. Jeg har vært langtidssykemeldt (ikke pga misbruket), men er nå i aktiv sykemelding. Regner med å jobbe 75%.. det føles nok med tanke på min livssituasjon. Jeg sliter mye med depresjon, tvangshandlinger og lav selvtillit. Hvordan fungerer du i dagliglivet.. ovenfor barn og kjæreste? Hvordan merker du senvirkningene på kroppen? Mange spørsmål, men kanskje vi på en eller annen måte kan være til hjelp for hverandre. Klem fra ei som forstår. Hei igjen. Jeg jobber halv stilling, og det kjennes mer enn nok for meg. Sover ikke mye om natta, sliter med nærhet til mannen. Er kronisk trøtt og kvepper til hver gang jeg hører en skarp lyd eller at han tar rundt meg. Jeg har hatt problemer med å stelle jenta mi, spesielt nå fordi hun er like gammel som jeg da overgrepene skjedde. (6 år) Jeg synes jo at det er vanskelig å være mor som alltid er sliten, vond i hodet og ikke kan gjøre alt det som andre "morer" kan, men må tenke på at jeg sikkert tilfører positive ting i livet deres. Mannen min er tålmodig og snill, han forstår at jeg ikke alltid ønsker nærhet, men det må allikevel være vanskelig å være gift med meg. Jeg tenker forresten å opprette en hotmail slik at du kan maile meg. Er ikke teknisk begavet så mannen får gjøre dette. Sender deg adressen. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-639620 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest pomona Skrevet 10. juni 2003 Del Skrevet 10. juni 2003 Hei alwen. Her er epost adressen min, hvis du vil sende meg en mail. Vil svært gjerne høre mer fra deg. [email protected] Klem pomona 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-639670 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Egentlig Elin Skrevet 10. juni 2003 Del Skrevet 10. juni 2003 Hei Alwen . Jeg også har blitt misbrukt , men som ungt barn... Sliter en del med depresjoner som kommer brått og uventent på... Er litt manisk depressiv , virker det som.. Utenom det så lever jeg et ganske normalt liv om man ser bort fra det seksuelle... har angst for å være naken ,å bli sett gransket og undersøkt... - Selv om jeg innerst inne vet det ikke er det partneren gjør... Sitter nok litt igjen. Har en datter på 5 som jeg elsker mer enn livet , og har også fått meg en herlig kjæreste som forguder meg... Så det går vel seg til etterhvert. Jeg er i hvertfall mye bedre enn jeg var før , prøvde å ta livet av meg hver gang jeg fikk alkohol i kroppen... Det er jeg heldigvis over... Det er de pedofile som skal føle seg skitne og ekle , for det er de som har gjort noe galt ,- ikke vi !! Men uheldigvis ødelegger de mange barns og voksnes liv bare for å tilfredstille sine egne syke behov... Det her ble kanskje litt teit , men ville liksom bare si noe til deg ... Vet hvordan det er... Men la for all del ikke la han vinne , knekke deg.. Du er verdt mer.... Psykolog eller terapaut er ikke så dumt om ting blir for ille.. Ingen skal måtte gå med slike tanker og følelser alene , veit du Varme tanker fra Elin 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-639953 Del på andre sider Flere delingsvalg…
threzi Skrevet 11. juni 2003 Del Skrevet 11. juni 2003 Jeg vet hvordan du har det, det er ikke noe artig å ha det slik. Det er mange som er i samme båt som deg. Noen dager er verre enn andre. Selv skulle jeg ønske at smerten jeg føler kan gå bort, men det tar tid. Ta godt vare på deg selv, og tenk på det positive i livet ditt. Vet det ikke er enkelt, men du må prøve. Mest for din egen del... Mange klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/108576-langt-nede/#findComment-640224 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.