Unnskyld

[fudge]

Jeg føler en så intens trang til å si unnskyld til de jeg er glad i for alt jeg har gjort. Jeg er så skamfull og skitten. Alt sitter som en bylle-pest utenpå huden min - mens de er uskyldige og uvitende.

Unnskyld for at du må være min venn – jeg som er så skitten.

Unnskyld for at du må gi meg en klem – jeg som er så skitten.

Unnskyld for at du må kysse meg – jeg som er så skitten.

Unnskyld for at du må dele verden med meg – jeg som er så skitten.

Det finnes ingen måte å uttrykke hva jeg tenkte eller følte hver gang - for jeg tror ikke jeg hadde kontakt med den delen av hjernen i det hele tatt. Jeg kan ikke alltid huske tid, tanker eller følelser.

Det eneste jeg husker er bilder og jeg vet hva de får meg til å føle i dag. Var det dette jeg egentlig følte da også? Eller var jeg helt uten tanker og følelser slik som jeg tror jeg husker at jeg var?

Det eneste jeg vet at jeg alltid tenkte var; la det bli ferdig. Gjør det riktig, så går han. Jeg gjorde etter beste evne.

Men det gjorde aldri store nytten at jeg lød hans ordre... Jeg klarte likevel å gjøre det riktig eller bra nok for han.

Ingenting av det jeg hadde gjort hadde jeg gjort riktig, og han måtte selvfølgelig demonstrere.

Jeg vet at jeg var "lettet"...- jeg var faktisk det. At jeg slapp å gjøre noe selv, at jeg kunne være passiv. Det var lettere å gli unna da...langt bort i et sort hull der ingenting eksisterer. Ikke lyd, ikke lukt, ikke smak eller syn.... og endelig - ikke smerte. Jeg var ikke lenger der i det rommet. Det var en annen.

Men alle følelsene som da bare forsvinner i et sort hull og som jeg innbiller meg at derfor ikke eksisterer, de kommer tilbake likevel. Kanskje ikke på en lang stund. Utenom skammen, da - det er skammen som kommer først...

I dag er jeg så skitten...

[Nica]

vennen...

liker ikkje når du har det vondt eg.. men du skal vite at eg syns du er ei fantastisk skjønn jente! Og eg trur eg veit om ein som er veldig enig med meg i det (du skjønner vel kem eg siktar til)

du har ihvertfall ikkje noe du treng si unnskyld for for meg da, kan ikkje snakke for andre, men du er ingen byrde.. fikk du med deg det? Du er ingen byrde. Du er verdifull fordi du er den du er!

Klem fra ei som godt kan være venn hvis ho får lov...

[Hawkwind]

Det er rart med det - hvordan man kan få skyldfølelser for det man gjør for å overleve.

Og hvordan et annet menneskes ugjerninger fører til at man selv får skyldfølelse for de handlinger som ble påtvunget en.

Hvordan man rasjonaliserer det til at en selv hadde ansvaret - og bevisst eller ubevisst beskytter og uskyldiggjør den som gjorde en vondt.

Rart det der...man kan høre om hva som skjedde med 10000 andre mennesker, og si "det var ikke din feil, vær stolt av deg selv". Men man greier ikke si det til seg selv...fordi man anser seg selv for å være et "unntak".

Jeg synes du er et fint og sterkt menneske...håper du med tid og stunder greier å anerkjenne det også overfor deg selv.

[huufsa]

Kjære lille vennen min!

Nei, nei, nei...

Du er den siste her i verden som skal si unskyld! Dette vet jeg at du vet!

Du er nydelig, både inni og utenpå! Og DET har ikke drittsekken klart å ta ifra deg! HA!

HAN er en taper! Han er et null som måtte benytte seg av et barns respekt for å tilfredsille seg!

Gå med løftet hode, fudge! Det er HAN som skal unskylde at han er til! Du har overlevd hans perversiteter! Du er en tøffing som ALDRI skal behøve å si unskyld!

Jeg er stolt av å kjenne deg, fudge. Og det var rett fra hjertet...

*klem*