Redd for å bli forlatt . .

[Minkie]

Jeg er alenemor og har vært singel i over 3 år.Har et par traumatiske samboerskap og en tung barndom bak meg. Forstår i dag at jeg har en nokså sterk redsel for å oppleve smerten ved å bli forlatt igjen grunnet dette. Hadde i mitt nye forhold nylig en ganske vond reaksjon som overrasket meg svært. Det utløsende var en sur kommentar fra min kjære som nærmest "slo bena under meg" Han traff tydeligvis et "triggerpunkt" og dette medførte både frykt, tilbakevendende minner osv. Nå vet jeg årsaken til at jeg er som jeg er, men aksepterer ikke å fortsette sånn! Ser selv at dette har vært med meg alt for lenge nå! Hvordan går jeg løs på oppgaven med å bli kvitt denne frykten? Samtaleterapi har jeg prøvd. Det avdekket mye av årsakene, men har ikke hjulpet til å bli særlig bedre. Kan noen gi noen praktiske råd her?

[Gjest tod]

Høres ut som du har gått i 'innsiktsterapi' der det er et poeng å bevisstgjøre pasienten om egene konflikter.

Men hva så hvis man ikke klarer å handle ut fra denne bevisstheten? Kanskje du kunne prøve en mer adferdsretta/kognitiv form for terapi.

PS. Jeg mener ikke at innsiktsterapi/psykodynamisk terapi ikke er en adekvat terapiform; men jeg tenker at der en metode ikke har ført helt fram, kan det være verdt å prøve en annen.