Trenger hjelp!

[Gjest Felicia24]

Hei, det er første gangen jeg er her. har liksom ikke orket å komme inn her. Redd for hva jeg ville møte. Men jeg orker ikke å være alene mer. Jeg MÅ snakke med noen. For noen dager siden prøvde jeg å ta livet mitt. Jg vil egentlig ikke dø. Men jeg orker bare ikke mer.Det skjedde noe grusomt med meg for 4 mnd siden. Jeg har ikke sagt det til noen. Er så redd noen ikke vil tro meg, for det er ikke første gang det skjer. Det er 3. gangen, har aldri snakket noe om det.Har vært isolert og trukket meg fra verden. Klarte ikke å gå ut og møte folk, for jeg føler de kan se tvers igjennom meg og se hvor avskyelig jeg er. Dere har hørt det at alle mennesker er likeverd osv, Men jeg føler meg ikke fortjent til å være menneske.Har ikke noe kontakt med venner og familie. Er ufør pga lang sykdomshistorie. Jeg trenger hjelp, men vet ikke hvordan eller hvor jeg skal be om det.

[DIXI]

Hei!

Fint at du tør å skrive litt her inne, det er ikke så skummelt som du tror!

Du sier ikke noe om hva som har skjedd, så det er jo litt vanskelig å gi deg noen råd i blinde.

Hvor gammel er du? Har du jobb eller går du på skole? Kan du si litt mer om hva som har skjedd?

Skriv litt mer her inne, så er jeg sikker på at du vil få noen gode råd om hvor du kan søke hjelp.

Vennlig hilsen Grete :-)

[Gjest Felicia24]

Hei!

Fint at du tør å skrive litt her inne, det er ikke så skummelt som du tror!

Du sier ikke noe om hva som har skjedd, så det er jo litt vanskelig å gi deg noen råd i blinde.

Hvor gammel er du? Har du jobb eller går du på skole? Kan du si litt mer om hva som har skjedd?

Skriv litt mer her inne, så er jeg sikker på at du vil få noen gode råd om hvor du kan søke hjelp.

Vennlig hilsen Grete :-)

Jeg er 24 år og bor i Oslo. Har hatt sf.(bulimi) siden jeg var 14 år og har en rekke psykiske problemer. Det har gjort slik at jeg har blitt ufør, så jeg er hele tiden isolert hjemme.

Jeg ble holdt fanget og voldtatt av naboen min i flere timer for 4 mnd siden. Det er 3. gangen jeg har blitt voldtatt. og ble også utsatt for incest som barn. Synes det er vanskelig å skrive dette her på forum. Vet jo at det er mange her som har opplevd lignende. Kanskje nettopp derfor jeg skrive dett også. Men er veldig redd for å ikke bli trodd. Hvor ofte skjer det at man blir voldtatt 3 ganger av forskjellige personer?? Har vært veldig mye inne i behandlingsystemet, siden jeg var 14. I sykehus og psykolog, osv. Men jeg klarer ikke å snakke. Hver gang jeg skal til psykolog så klarer jeg ikke å si et ord. Det går greit hvis det er om daglige ting. Men blir det vanskelig så blir jeg stum. Det er ikke noe jeg velger selv, men noe i meg stopper meg å snakke. Og det har skapt så mye frustrasjoner. Så jeg sluttet å gå til psykolog. Om dagen så går det så vidt greit. Da er jeg besatt av mat. Spiser og kaster opp. Og trener. Ironisk er det det som holder meg oppe. Det gjør at jeg takler hverdagen. Men natten er rene marerittet. Jeg har ikke snakket om hva som har skjedd med voldtektene. Det er jo noen som har fått vite om de 2 første gangene. Men har aldri greid å fortelle mer. Føler dette brevet ble så negativt og så selvsentrert (har liksom ikke lov til å føle slikt). Men har vært alene så lenge nå. Jeg vil ut, men er så redd..

[beib]

Jeg er 24 år og bor i Oslo. Har hatt sf.(bulimi) siden jeg var 14 år og har en rekke psykiske problemer. Det har gjort slik at jeg har blitt ufør, så jeg er hele tiden isolert hjemme.

Jeg ble holdt fanget og voldtatt av naboen min i flere timer for 4 mnd siden. Det er 3. gangen jeg har blitt voldtatt. og ble også utsatt for incest som barn. Synes det er vanskelig å skrive dette her på forum. Vet jo at det er mange her som har opplevd lignende. Kanskje nettopp derfor jeg skrive dett også. Men er veldig redd for å ikke bli trodd. Hvor ofte skjer det at man blir voldtatt 3 ganger av forskjellige personer?? Har vært veldig mye inne i behandlingsystemet, siden jeg var 14. I sykehus og psykolog, osv. Men jeg klarer ikke å snakke. Hver gang jeg skal til psykolog så klarer jeg ikke å si et ord. Det går greit hvis det er om daglige ting. Men blir det vanskelig så blir jeg stum. Det er ikke noe jeg velger selv, men noe i meg stopper meg å snakke. Og det har skapt så mye frustrasjoner. Så jeg sluttet å gå til psykolog. Om dagen så går det så vidt greit. Da er jeg besatt av mat. Spiser og kaster opp. Og trener. Ironisk er det det som holder meg oppe. Det gjør at jeg takler hverdagen. Men natten er rene marerittet. Jeg har ikke snakket om hva som har skjedd med voldtektene. Det er jo noen som har fått vite om de 2 første gangene. Men har aldri greid å fortelle mer. Føler dette brevet ble så negativt og så selvsentrert (har liksom ikke lov til å føle slikt). Men har vært alene så lenge nå. Jeg vil ut, men er så redd..

vil bare si at du ikke er alene...hold ut..og det ER IKKE DIN SKYLD,vet at det føles umulig og tro selv at det har skjedd,men her inne vil folk tro.jeg tror deg...samme smertehelvete opplevelsene.

[goliane]

Jeg er 24 år og bor i Oslo. Har hatt sf.(bulimi) siden jeg var 14 år og har en rekke psykiske problemer. Det har gjort slik at jeg har blitt ufør, så jeg er hele tiden isolert hjemme.

Jeg ble holdt fanget og voldtatt av naboen min i flere timer for 4 mnd siden. Det er 3. gangen jeg har blitt voldtatt. og ble også utsatt for incest som barn. Synes det er vanskelig å skrive dette her på forum. Vet jo at det er mange her som har opplevd lignende. Kanskje nettopp derfor jeg skrive dett også. Men er veldig redd for å ikke bli trodd. Hvor ofte skjer det at man blir voldtatt 3 ganger av forskjellige personer?? Har vært veldig mye inne i behandlingsystemet, siden jeg var 14. I sykehus og psykolog, osv. Men jeg klarer ikke å snakke. Hver gang jeg skal til psykolog så klarer jeg ikke å si et ord. Det går greit hvis det er om daglige ting. Men blir det vanskelig så blir jeg stum. Det er ikke noe jeg velger selv, men noe i meg stopper meg å snakke. Og det har skapt så mye frustrasjoner. Så jeg sluttet å gå til psykolog. Om dagen så går det så vidt greit. Da er jeg besatt av mat. Spiser og kaster opp. Og trener. Ironisk er det det som holder meg oppe. Det gjør at jeg takler hverdagen. Men natten er rene marerittet. Jeg har ikke snakket om hva som har skjedd med voldtektene. Det er jo noen som har fått vite om de 2 første gangene. Men har aldri greid å fortelle mer. Føler dette brevet ble så negativt og så selvsentrert (har liksom ikke lov til å føle slikt). Men har vært alene så lenge nå. Jeg vil ut, men er så redd..

Det hjelper å snakke om overgrepene.

Syns du skal be om å få timer hos psykolog igjen. Er det vanskelig å snakke om det du har opplevd, kan du skrive ut innlegget ditt her og vise det til psykologen.

Kanskje ville det også være til hjelp for deg om du kontakta SMI (senter mot incest). Der kan du snakke med personer som har opplevd lignende ting som deg, og som kjenner igjen de følelsene du sliter med.

Du er et vedifullt menneske, vet du. Det er ikke din skyld at andre har gjort grusomme ting mot deg.

[DIXI]

Jeg er 24 år og bor i Oslo. Har hatt sf.(bulimi) siden jeg var 14 år og har en rekke psykiske problemer. Det har gjort slik at jeg har blitt ufør, så jeg er hele tiden isolert hjemme.

Jeg ble holdt fanget og voldtatt av naboen min i flere timer for 4 mnd siden. Det er 3. gangen jeg har blitt voldtatt. og ble også utsatt for incest som barn. Synes det er vanskelig å skrive dette her på forum. Vet jo at det er mange her som har opplevd lignende. Kanskje nettopp derfor jeg skrive dett også. Men er veldig redd for å ikke bli trodd. Hvor ofte skjer det at man blir voldtatt 3 ganger av forskjellige personer?? Har vært veldig mye inne i behandlingsystemet, siden jeg var 14. I sykehus og psykolog, osv. Men jeg klarer ikke å snakke. Hver gang jeg skal til psykolog så klarer jeg ikke å si et ord. Det går greit hvis det er om daglige ting. Men blir det vanskelig så blir jeg stum. Det er ikke noe jeg velger selv, men noe i meg stopper meg å snakke. Og det har skapt så mye frustrasjoner. Så jeg sluttet å gå til psykolog. Om dagen så går det så vidt greit. Da er jeg besatt av mat. Spiser og kaster opp. Og trener. Ironisk er det det som holder meg oppe. Det gjør at jeg takler hverdagen. Men natten er rene marerittet. Jeg har ikke snakket om hva som har skjedd med voldtektene. Det er jo noen som har fått vite om de 2 første gangene. Men har aldri greid å fortelle mer. Føler dette brevet ble så negativt og så selvsentrert (har liksom ikke lov til å føle slikt). Men har vært alene så lenge nå. Jeg vil ut, men er så redd..

Så flink du er! Du klarer jo å sette ord på tingene! Du har ALL grunn til å være stolt av deg selv nå, jeg vet hvor mye det koster å begynne å snakke om overgrepene! *Klem*

Synes det er et godt forslag som goliane skriver å kontakte SMI i Oslo. De som jobber der er virkelig flinke folk, tro meg. Du kan også kontakte DIXI Ressurssenter i Oslo (se www.dixi.no). De har tlf. 22114320, e-post [email protected]

Skriv gjerne flere innlegg her. Det er mange som bryr seg, som vet hva du snakker om - og som helt sikkert vil gi deg råd og dåd om hva du kan gjøre for å få det bedre i livet ditt!

Beste hilsen Grete :-)

[girlunknown]

Jeg synes det er en god ide som Grete sier, ta kontakt med SMI Oslo. Jeg har kontakt der selv, og føler det veldig trygt og det er en stor støtte.