Kaos

[mohda]

Hei.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive eller hvor jeg skal begynne, men prøver.

Jeg har slitt med tunge tanker en periode, men det går veldig opp og ned periodevis. Jeg har snakket med fatslegen min om dette, og han har snakket om evt medisinering for en periode. Dette ønsket jeg ikke, da jeg er veldig skeptisk til medisinering mht bieffekter. Jeg begynte i steden med trening (anbefalt av legen), som har en positiv effekt. Dette er både for å komme i bedre fysisk form, men også for å gå ned i vekt. Jeg har hatt en lei tendens til trøstespising, og dette treningsopplegget er noe som fungerer svært godt for meg.

Alt gikk så bra, men så møter jeg altså motstand på jobben, og da skjærer alt seg igjen. Jeg er lærer, og vi fikk ny rektor for ca 2 år siden. Etter at hun kom, har det oppstått store problemer i det psykososiale arbeidsmiljøet, og mange er sykemeldt periodevis. Rektor driver med utstrakt forskjellsbehandling, og utnytter maksimalt de av oss som er pliktoppfyllende og gjør alt for å gjøre en skikkelig jobb. Rektor skiller mellom "de kule" lærerne, de mindre kule, og de som absolutt ikke er kule. Jeg hører til den siste kategorien (tror jeg), og opplever at hun bla sjelden hilser på meg, jeg får ikke de ressursene jeg trenger i klassen, får ikke avspasering for overtid ol. Andre kolleger blir skjelt ut i full offentlighet for ting de overhodet ikke har gjort + +. Selv om tillitsvalgte prøver å gjøre noe, hjelper ikke dette. Verneombudet tør ikke gjøre noe. Vi er en skole som liksom jobber mye med mobbing og Olweus' opplegg mot mobbing. Det paradoksale er at den verste mobberen faktisk sitter på toppen og leder skolen, og det uten at noen oppdager det! Jeg har hatt en helt forferdelig helg nå, og gruer meg til jobb i morgen. Siden det går veldig bra i klassen jeg har, og foresatte er veldig fornøyde, tror jeg at jeg vil prøve å gå på jobb. Men jeg er redd for å miste maska og begynne å gråte. Alt er så skjørt nå. Jeg har vært mobbeoffer gjennom hele grunnskoletiden selv, og vokst opp i en alkoholisert familie. Jeg reagerer vel derfor ekstra på ting. Ikke vet jeg. Jeg er veldig fortvilet. Føler livet ikke har noe å gi meg lenger. Alt er bar tungt. Er det meg det er noe galt med? Det virker slik. Jeg skjemmes av meg selv!

Mvh

[soleil]

Utfra det du skriver så skjønner jeg godt at du er nedfor.

Og rektor høres ut som en dårlig leder!

Høres ut som det er flere som lider under rektors væremåte så kanskje dere skal slå dere sammen dere lærerne?

Hva med å skrive brev om hva dere ønsker skal bli annerledes/bedre?