Diagnostiske intervjuer når man er medisinert.

[hu']

Jeg lurer på verdien av diagnostiske intervjuer når man går på medisiner som jo demper eller har tatt bort symptomer, eller når man opplever bivirkninger som påvirker resulatet.

Selv har jeg vært igjennom et kjempelangt intervju om alle verdens diagonser, mens jeg brukte store doser stemningsstabiliserende medisiner samt Zeldox som jeg fikk mye angst av. Resultatet var at jeg fikk en haug av angstdiagnoser i tillegg til den bipolare.

Nå som jeg har seponert Zeldoxen er angsten krafig redusert og det irriterer meg at det står gale diagnoser i journalen.

Hva er vanlig praksis i slike tilfeller? Må i tillegg nevne at intervjuet ble foretatt av en behandler jeg har hatt i flere år, men som hadde begynt på et nytt arbeidssted og derfor måtte ha det.

[soleil]

Hvis du tror at resultatet av testen er uriktig eller påvirket av at du tok medikamenter kan du be om å få ta en ny test.

Uriktige opplysninger i din journal kan du be om å få slettet eller rettet opp.

Dette står i lov om helsepersonell og i lov om pasientrettigheter.

http://www.lovdata.no

[Gjest tod]

Spørsmålene i disse intervjuene går vel mest på hvordan du _vanligvis_ har det, gjør de ikke?

Behandleren din veit vel formodentlig også hvilke medisiner du går på, så det er vel ikke verre enn at du sier at du tror høy angst-skåre kan komme av dette?

Når det er sagt, så skjønner jeg frustrasjonen din. Jeg tok selv en MMPI-test som etter min mening slo ut i hytt og pine, og etter at resultat kom brukte jeg vel omtrent tre timer på å gnåle om hvor latterlig og feil denne testen var.