Slutte med medisiner?

[Gjest IT71]

Har gått til behandling for en "lett" depresjon i 2 år nå. Etter en heller dårlig avslutning hos min forrige psykolog startet jeg på Cipramil som hjelper meg veldig godt. Startet hos ny psykolog i mars i år, men hittil har jeg brukt tiden på å få i stand en individuell plan og føler jeg ikke kommer videre.

Pga. nye og svært interresante jobbmuligheter ønsker jeg å slutte med medisiner, føler selv at dette bør være ute av verden hvis jeg skal reise utenlands. Jeg har prøvd å trappe ned de siste 2 ukene, men opplever at jeg er veldig redd for å begynne å deppe igjen.

Hvordan vet jeg om det er depresjonen som slår inn hvis jeg er trist en dag eller om det er helt naturlige følelser?

Jeg synes det er veldig vanskelig å stille til samtaler når jeg ikke selv vet hva som er galt. Avslutningen hos min forrige psykolog henger også igjen og gjør det enda vanskeligere. Må man gå til psykolog for å bli frisk? Hvordan kan jeg stole på at min nåværende psykolog skal la meg få en bedre avslutning enn hun andre gjorde? Prøver å få psykologen min til å skrive noen ord om en avslutningsperiode i planen min, men etter forrige time fikk jeg inntrykk av at hun ikke ville binde seg til noe uten videre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det er en førstegangsdepresjon, skal behandlingstiden være minst et år.

Noen blir deprimert kun pga en biokjemisk forstyrrele uten ytre konflikter. De har selvsagt liten nytte av å gå til psykologisk behandling.

[Gjest pilletrill]

Henger meg opp ved en ting i innlegget ditt:

"På grunn av nye og svært interessante jobbmuligheter ønsker jeg å slutte med medisiner, føler selv at dette må være ute av verden viss jeg skal reise utenlands"

1) Er det at en har fått nye og spennende jobbmuligheter en grunn til å slutte med medisiner?

Har iallefall ikke hørt noen nevne dette som årsak for å slutte med medisiner.

2) Du skriver at du "føler" at dette med medisiner bør være ute av verden dersom du skal reise utenlands.

Det må da være det samme om du spiser medisinene i Norge eller i utlandet.

Har lyst å stille deg et spørsmål tilbake:

Er det overhode noen GODE grunner til at du bør slutte på medisiner fremfor å fortsette???

En ting... been there done that... å slutte uten en ordentilg grunn anbefales ikke!!!

[Gjest fått problemer istedet]

Om det er en førstegangsdepresjon, skal behandlingstiden være minst et år.

Noen blir deprimert kun pga en biokjemisk forstyrrele uten ytre konflikter. De har selvsagt liten nytte av å gå til psykologisk behandling.

De som har en slik biokjemisk ubalanse vil jo HELT klart ha nytte av SSRI. Kanskje heller ikke bivirkninger siden det er et misforhold som bli RETTET opp.

De som har en depresjon pga ytre konflikter UTEN biokjemisk ubalanse må det jo da virke annerledes for. Kanskje det er derfor jeg feks, som fikk SSRI for å komme fort tilbake til arbeidslivet istedenfor å 'sørge ferdig' etter dødsfall, har hatt så mye problemer da? At det hos meg istedet ble SKAPT en ubalanse som jeg ikke hadde før behandlinga med SSRI.

Ihvertfall har jeg etter seponering en del ting å slite med som indre uro, angst, irritasjon som jeg ikke hadde FØR pillebruken. Jeg sørger jo ikke mer (flere år siden) så denne uroen kan jo ikke ha med sorgen å gjøre. Da MÅ det jo nesten ha med pillene å gjøre. Forhvis det hadde med minsituasjon å gjøre (sorgen) så kunne jeg jo like godt droppet SSRI og tatt de problemene jeg har nå uten å utsette dem med SSRI.

Hva tenker du rundt denneproblemstillingen?

[Gjest IT71]

Henger meg opp ved en ting i innlegget ditt:

"På grunn av nye og svært interessante jobbmuligheter ønsker jeg å slutte med medisiner, føler selv at dette må være ute av verden viss jeg skal reise utenlands"

1) Er det at en har fått nye og spennende jobbmuligheter en grunn til å slutte med medisiner?

Har iallefall ikke hørt noen nevne dette som årsak for å slutte med medisiner.

2) Du skriver at du "føler" at dette med medisiner bør være ute av verden dersom du skal reise utenlands.

Det må da være det samme om du spiser medisinene i Norge eller i utlandet.

Har lyst å stille deg et spørsmål tilbake:

Er det overhode noen GODE grunner til at du bør slutte på medisiner fremfor å fortsette???

En ting... been there done that... å slutte uten en ordentilg grunn anbefales ikke!!!

Neivel, så er kanskje mitt problem lite for deg. Jeg vil bli frisk igjen, synes ikke det er kult å gå rundt å deppe og aldri føle skikkelig glede. Jeg savner det.

Og jo, det finnes jobber der man sendes til psykolog for vurdering før man sendes utenlands. Grunnen til at jeg helst vil være ferdig med piller innen den tid er fordi tilgang til piller er begrenset der jeg evt. sendes. OK, sikkert mange måter jeg kunne ordnet det på, men jeg hater faktisk tanken på at det kun er pillene som holder meg oppe.

Det må være lov å ønske å bli frisk. Har det litt travelt med det jeg, kanskje fordi alt går så grusomt treigt med psykologen min.

[Gjest IT71]

De som har en slik biokjemisk ubalanse vil jo HELT klart ha nytte av SSRI. Kanskje heller ikke bivirkninger siden det er et misforhold som bli RETTET opp.

De som har en depresjon pga ytre konflikter UTEN biokjemisk ubalanse må det jo da virke annerledes for. Kanskje det er derfor jeg feks, som fikk SSRI for å komme fort tilbake til arbeidslivet istedenfor å 'sørge ferdig' etter dødsfall, har hatt så mye problemer da? At det hos meg istedet ble SKAPT en ubalanse som jeg ikke hadde før behandlinga med SSRI.

Ihvertfall har jeg etter seponering en del ting å slite med som indre uro, angst, irritasjon som jeg ikke hadde FØR pillebruken. Jeg sørger jo ikke mer (flere år siden) så denne uroen kan jo ikke ha med sorgen å gjøre. Da MÅ det jo nesten ha med pillene å gjøre. Forhvis det hadde med minsituasjon å gjøre (sorgen) så kunne jeg jo like godt droppet SSRI og tatt de problemene jeg har nå uten å utsette dem med SSRI.

Hva tenker du rundt denneproblemstillingen?

Hva er SSRI?

[Gjest Oddob]

Hva er SSRI?

'Lykkepillen'