Overgrep, psykose og alder..Grete/andre

[alya]

Hei alle

Har nettopp kommet ut fra psykiatrisk avdeling. Ble litt sjokkert over en av sykepleierne der.

Jeg fortalte at jeg ble utsatt for overgrep fra jeg var lita jente...fra jeg var tre-fire år. Problemet mitt er at jeg er usikker på hva som egentlig skjedde. Jeg husker bare små glimt/bilder, og følelser rundt bildene.

Jeg fortalte også at jeg ble utsatt for overgrep fra jeg var 8 til jeg var 12-13 år. Her er jeg imidlertid sikker på hva som har skjedd.

Denne sykepleieren mente da at jeg ikke hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra jeg var så lita som tre år fordi jeg da hadde kommet til å utvikle psykose, noe jeg aldri har hatt.

Stemmer dette? Hadde jeg vært psykotisk om minnene mine hadde vært ekte?

Jeg skjønner at mange nok kommer til å utvikle psykoser når de har opplevd slike ting i veldig ung alder, men gjelder dette for alle?

Jeg tvilte nok på meg selv og mine opplevelser fra før, om ikke denne sykepleieren skulle så mer tvil.

Jeg må si jeg synes det er forferdelig om jeg dikter opp dette. Særlig når det er så alvorlig.

Noen som kan hjelpe meg med dette?

Jeg er veldig takknemlig for svar. Det betyr mye for meg.

Jeg vil så gjerne finne ut hvem jeg er.

klem

[DIXI]

Kjære deg!

Det er veldig farlig å være bastant og komme med slike svar som du refererer til her. Klart det er rom for individualitet, vi er jo alle forskjellige og reagerer ulikt.

Etter min oppfatning har sykepleieren uttalt seg alt for generelt og firkantet om dette - men jeg er slett ingen ekspert på dette temaet, så jeg er ikke rette personen til å svare på deg.

Har du en psykolog du kan snakke med? Hva med å legge ut spørsmålet på psykiatri-forum, der er det sikkert et godt svar å få!

Det er flere her inne som sliter med dette med minner og bilder som de ikke er sikre på om har skjedd, så du er ikke alene om å føle slik du gjør.

Er det noen du kan spørre om hvordan du hadde det da du var liten - om det kan være en reell mulighet for at dette har skjedd?

Det viktigste er vel likevel at du får hjelp, støtte og omsorg for de problemene du sliter med nå!

Håper du har det så bra som du bare kan!

Varm klem fra Grete :-)

[soleil]

Enig med Grete i at du bør legge spørsmålet ditt på psykiatri.

Ellers kan du ta opp dette der du går til behandling.

En psykiater eller psykolog med kunnskaper om overgrep og psykoser kan nok svare deg bedre.

"Denne sykepleieren mente da at jeg ikke hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra jeg var så lita som tre år fordi jeg da hadde kommet til å utvikle psykose, noe jeg aldri har hatt. Stemmer dette? Hadde jeg vært psykotisk om minnene mine hadde vært ekte?"

Denne sykepleieren tok nok feil. Det er ingen _regel_ som sier at man _må_ bli psykotisk av slike påkjenninger/opplevelser.

Jeg har selv vært psykotisk og har aldri blitt utsatt for overgrep. Min beste venninne har vært utsatt for overgrep og hun har aldri vært psykotisk.

Det er riktig at det fins noe som heter "falske minner", men det kan ikke bestemmes at dine tanker, følelser og bilder ikke henger sammen med overgrep på det grunnlaget som sykepleieren kom med.

Det beste er at du går igjennom dette med en dyktig behandler. Ikke heng deg opp i det sykepleieren sa, enkelte snakker før de tenker noen ganger. Ikke alle kan nok eller skjønner nok av slike ting heller. Kanskje greide hun ikke ta innover seg det du fortalte. Kanskje var det hun sa noe hun sa for å beskytte seg selv?

Det er i såfall hennes og behandlingstedets problem. Hun skal tåle slike historier og hun skal få veiledning i hvordan hun skal håndtere slikt.

[alya]

Kjære deg!

Det er veldig farlig å være bastant og komme med slike svar som du refererer til her. Klart det er rom for individualitet, vi er jo alle forskjellige og reagerer ulikt.

Etter min oppfatning har sykepleieren uttalt seg alt for generelt og firkantet om dette - men jeg er slett ingen ekspert på dette temaet, så jeg er ikke rette personen til å svare på deg.

Har du en psykolog du kan snakke med? Hva med å legge ut spørsmålet på psykiatri-forum, der er det sikkert et godt svar å få!

Det er flere her inne som sliter med dette med minner og bilder som de ikke er sikre på om har skjedd, så du er ikke alene om å føle slik du gjør.

Er det noen du kan spørre om hvordan du hadde det da du var liten - om det kan være en reell mulighet for at dette har skjedd?

Det viktigste er vel likevel at du får hjelp, støtte og omsorg for de problemene du sliter med nå!

Håper du har det så bra som du bare kan!

Varm klem fra Grete :-)

Tusen takk for svar. Det betyr mye for meg. Skal prøve å ta det opp med psykologen hvis jeg en gang klarer å snakke om overgrepene.

Så forresten en svensk dokumentar om overgrep og barn/familie i går kveld. Det var utrolig sterkt, og mye å kjenne seg igjen i.

Jeg så programmet sammen med overgriperen min. Han latet som ingen ting, og det gjorde jeg og. Han begynte å nynne for seg selv, og til slutt gikk han.

Jeg vet ikke om han vet at jeg vet, og husker det han gjorde mot meg. Turte ikke skifte kanal eller gå fra TVn i frykt for at han skulle snakke til meg, spørre meg hvorfor jeg ikke ville se. Vet ikke hva jeg skulle svart. Når det er uttalt kan det ikke taes tilbake.

Klem til alle som vil ha.