Ventet veldig lenge

[lilleliten]

Har egentlig aldri vært spesielt glad i å gå til tannlegen, men nå har jeg ventet alt for lenge. Burde vel ha kommet meg til tannlegen siden jeg var der sist for over 5 år siden. Har blant annet mistet en plombe i en av de bakerste jekslene oppe, for over et år siden, og der samler det seg mye dritt, for det er et STORT hull! Er veldig nøye med å holde tennene rene, men har veldig veldig dårlig ånde, spesielt om morgenen.

Noen vil vel kanskje si at jeg har driti meg ut, og det er jeg vel enig i. Det jeg ønsker å gjøre nå er å finne meg en fast tannlege i Oslo. Få rettet opp i alle hull og mangler, og få en eller annen avtale med innkallelse en gang i året.

Hvordan burde jeg nå gå frem… For dette vil sikkert koste mye penger!

[Gjest Pringless]

Hei!

Kan vel ikke akkurat hjelpe deg, så jeg vet ikke helt hvorfor jeg svarer:)

Er i samme båt selv. 5 år siden sist jeg var hos tannlegen.

Så jeg MÅ komme meg dit snart.

Har generelt vært plaget av veldig få hull.(2 stykker på 26 år). Men nå vet jeg at jeg har et(minst) + masse tannstein.

Hmmm, ikke det svaret du ville ha da:)

[lilleliten]

Hei!

Kan vel ikke akkurat hjelpe deg, så jeg vet ikke helt hvorfor jeg svarer:)

Er i samme båt selv. 5 år siden sist jeg var hos tannlegen.

Så jeg MÅ komme meg dit snart.

Har generelt vært plaget av veldig få hull.(2 stykker på 26 år). Men nå vet jeg at jeg har et(minst) + masse tannstein.

Hmmm, ikke det svaret du ville ha da:)

Ikke akkuratt det svaret jeg ville ha, men jeg takker og bukker allikevel.

Det er så deilig å høre at jeg ikke er alene.

Tusen takk!

[Erik Johannessen, Tannlege]

Hei lilleliten.

Du er langt fra å være alene om å ha det slik.

Desverre er det slik at når man venter for lenge med å gå til tannlege kommer den dårlige samvittigheten og angsten for at alt er galt. Dette under

bygger det man måtte ha av angst for tannlegebehandling og man kommer inn i en vond sirkel.

Det er slett ikke sikkert at alt er så galt som du tror. Ofte ser jeg pasienter som har gått i årevis uten tannbehandling som har relativt bra tenner. Det store hullet ditt kan bety at det er et av flere, men det er ikke sikkert.

Ofte er det værst å vente. Bryt den vonde sirkelen. Ta mot til deg og bestill time. Prøv å finne en tannlege med tålmodighet og tid til å ta seg godt av deg.

Hvis du søker et rimelig alternativ er tannlegehøyskolen en mulighet.

Lykke til.

[Gjest Tannlaus]

Hei lilleliten,

Kanskje en trøst: I mitt tilfelle var det MYE verre! Det Erik Johannessen skrev om onde sirkler beskriver nøyktig min situasjon.

Etter 10 år uten tannlegebehandling - kombinert med uheldig mye Coca Cola - var det bare ruiner, og knapt nok det, igjen av bissene.

For første gang i løpet av disse årene begynte det plutselig å gjøre vondt - ikke bare når jeg f.eks. spiste noe hardt, men vedvarende. Til slutt måtte jeg til... *grøss* Tannlegen!

Er mann, så jeg fant det tryggest å velge en kvinnelig tannlege... Hun sa "Gap opp" og fikk nesten sjokk, stakkar, men hjelpe meg ville hun. Jeg fortalte om min tannlegeskrekk (selv om den lå tykt utenpå meg) og hun lovet å ikke gjøre annet enn å ta bilder første gang. Ikke pirke bittelitt engang. Takk og pris.

Noen dager etter "photosession" forsvant tilfeldigvis smertene av seg selv, og dermed forsvant også motivasjonen for videre behandling. Neste time ble avbestilt. *poof*

2 nye år gikk, og så var det på'n igjen. Nå hadde tannlegen virkelig skjønt alvoret, og hun ga meg en henvisning til sykehus. Behandling under narkose var løsningen.

Konsultasjon hos (etterhvert) verdens beste tannlege endte med et prisoverslag på litt i overkant av 20.000,- umiddelbart fulgt opp av en søknad om støtte fra sosialkontoret.

Til tross for at en månedslønn alene hadde kunnet dekke hele operasjonen, fikk jeg innvilget full støtte etter å ha smilt pent (not!) til sosialkuratoren.

08.30: Et stikk i armen.

08.31: Natta!

12.00: Morningshj! 21 tannstumper fattigere! 3 fortenner oppe og 4 nede var bevart og renovert. 4 hjørnetenner var blitt rotfylt og slipt helt flate for senere å bli innsatt med "trykknapper" - stifter som "løstennene" skulle festes på.

3-4 uker senere: Kraterene vokst igjen, og stingene forsvunnet av seg selv.

ca. 3 mnd. senere: Avstøpninger tatt, og proteser tilpasset.

Nå, et halvt år etter operasjonen har jeg fremdeles ikke blitt helt fortrolig med de nye innbyggerne i kjeften, men jeg kan ta dem ut - eller inn - med et klikk når jeg vil. "Full freedom in life!" Bruker de mest i sosialt samvær, til pynt liksom, og tar dem ut hjemme. Uansett:

Nye tenner - nytt liv. :-))))

Så: Let til du finner en tannlege som tar din tannlegeskrekk på alvor og ikke ser seg blind på potensialet i å tjene grovt på dine problemer! Få en henvisning til nærmeste sykehus hvor de har tannpersonell som er spesialister på "sånne som oss"! Jeg ble etterhvert så fortrolig med min tannlege på sykehuset at jeg føler meg nærmest kurert for angsten. Anbefales!!

Opp med hodet - og munnen - og lykke til! :-)))

[Gjest Jatta]

Hei lilleliten,

Kanskje en trøst: I mitt tilfelle var det MYE verre! Det Erik Johannessen skrev om onde sirkler beskriver nøyktig min situasjon.

Etter 10 år uten tannlegebehandling - kombinert med uheldig mye Coca Cola - var det bare ruiner, og knapt nok det, igjen av bissene.

For første gang i løpet av disse årene begynte det plutselig å gjøre vondt - ikke bare når jeg f.eks. spiste noe hardt, men vedvarende. Til slutt måtte jeg til... *grøss* Tannlegen!

Er mann, så jeg fant det tryggest å velge en kvinnelig tannlege... Hun sa "Gap opp" og fikk nesten sjokk, stakkar, men hjelpe meg ville hun. Jeg fortalte om min tannlegeskrekk (selv om den lå tykt utenpå meg) og hun lovet å ikke gjøre annet enn å ta bilder første gang. Ikke pirke bittelitt engang. Takk og pris.

Noen dager etter "photosession" forsvant tilfeldigvis smertene av seg selv, og dermed forsvant også motivasjonen for videre behandling. Neste time ble avbestilt. *poof*

2 nye år gikk, og så var det på'n igjen. Nå hadde tannlegen virkelig skjønt alvoret, og hun ga meg en henvisning til sykehus. Behandling under narkose var løsningen.

Konsultasjon hos (etterhvert) verdens beste tannlege endte med et prisoverslag på litt i overkant av 20.000,- umiddelbart fulgt opp av en søknad om støtte fra sosialkontoret.

Til tross for at en månedslønn alene hadde kunnet dekke hele operasjonen, fikk jeg innvilget full støtte etter å ha smilt pent (not!) til sosialkuratoren.

08.30: Et stikk i armen.

08.31: Natta!

12.00: Morningshj! 21 tannstumper fattigere! 3 fortenner oppe og 4 nede var bevart og renovert. 4 hjørnetenner var blitt rotfylt og slipt helt flate for senere å bli innsatt med "trykknapper" - stifter som "løstennene" skulle festes på.

3-4 uker senere: Kraterene vokst igjen, og stingene forsvunnet av seg selv.

ca. 3 mnd. senere: Avstøpninger tatt, og proteser tilpasset.

Nå, et halvt år etter operasjonen har jeg fremdeles ikke blitt helt fortrolig med de nye innbyggerne i kjeften, men jeg kan ta dem ut - eller inn - med et klikk når jeg vil. "Full freedom in life!" Bruker de mest i sosialt samvær, til pynt liksom, og tar dem ut hjemme. Uansett:

Nye tenner - nytt liv. :-))))

Så: Let til du finner en tannlege som tar din tannlegeskrekk på alvor og ikke ser seg blind på potensialet i å tjene grovt på dine problemer! Få en henvisning til nærmeste sykehus hvor de har tannpersonell som er spesialister på "sånne som oss"! Jeg ble etterhvert så fortrolig med min tannlege på sykehuset at jeg føler meg nærmest kurert for angsten. Anbefales!!

Opp med hodet - og munnen - og lykke til! :-)))

Huff, går dette an? Jeg har drikki mye brus og spist mye godt og vært dårlig med tannpuss og ikke vært hos tannlegen på seks år. Hva har jeg i vente?