Soleil

[Mimmy]

Syns du har vært utrolig tålmodig med meg, må jeg si. Veldig tolerant overfor meg, helt usedvanlig, faktisk....kanskje du skulle jobbe med autister? Kan jo hende du skulle komme borti noen i din fremtidige arbeidssituasjon, selv om vi er et sjeldent folkeferd.

Det jeg setter så enormt pris på, når det gjelder deg, er din ikke fordømmende holdning, som jeg tror vil bringe deg langt i å hjelpe andre mennesker i det yrket som du har tenkt å få. Det vil helt sikkert gjøre at du får lønn i himmelen (lønnen her på jorda for en sosialarbeider, er ikke direkte svimlende).

Har vært i basismøte. Det gikk veldig bra, og det vil nok sikkert bli innstilt til uføretrygd, selv om trygdelegen ikke sa det riktig så direkte. Min nåværende arbeidsgiver ble pålagt å skrive rapport om meg, inneholdende alle mine attføringsforsøk (egne og andres). Så vil fylkestrygdekontoret avgjøre saken, men de pleier å følge innstillingen. Det virket som de anså det som å være en kurant sak.

Og jeg har hatt mitt første møte med koordinator, som også gikk veldig greit, hun hadde mange forslag på ting vi kunne søke om hjelp til, mannen min og jeg. Både hjemmehjelp, støttekontakt og andre ordninger for å øke livskvaliteten vår.

Hun hadde lest veldig mye om asperger syndrom i forkant av møtet, og var utrolig flink til å treffe spikeren på hodet. Utrolig imponerende å møte en som skjønner meg så godt. Så jeg føler meg så utrolig bra, nå. Helt på toppen av verden, nå skal jeg få hjelp. Og arbeide, det kan jeg også, jeg har allerede et arbeidsoppdrag, så selv om jeg har uføretrygd, så kan jeg utføre dette gratis, og samtidig lære litt lokalhistorie som skal registreres på data.

Hvordan gikk det med eksamene dine?

[soleil]

Først: Takk for gode ord. Det varmer å få slike tilbakemeldinger.

Jeg har ikke alltid svart på dine innlegg, men jeg har lest mange av de. Jeg er vel kanskje av den oppfatning at så lenge det er litt kamplyst så er det håp.

Du har fått tilbakemeldinger på at du er noe intens i dine skriverier og at du streber mye etter å få oppfylt dine rettigheter og i å bli forstått som den du er, med de behovene du har.

Jeg syns du har forsvart deg greit og har ikke blandet meg så mye inn i slike diskusjoner, men har ofte tenkt "Go, Mimmy!". Det er dessverre slik at en må stå på for å komme seg fram her i verden. Det er sjelden man får noe gratis, så dette ser jeg som en ressurs hos deg.

Du har tidligere skrevet at denne fikseringen kan være en slags særinteresse, slik som en del aspier har. Det kan nok være. I såfall er det fint at du kan overlate ansvaret til andre når det er naturlig. Det skal ikke være en fulltidsjobb å ha en diagnose og en sykdom.

Høres ut som ting ordner seg for deg, nå. Og det er fint. Bra at du har litt å pusle med og ikke blir gående uten å gjøre noe hele tiden. "Lediggang er roten til alt ondt" er det noen som sier.

Apropos lediggang: Jeg bestod eksamen og er nå offisielt en sosionom! Dog en arbeidsledig en...

Leverte en søknad i dag på et psykiatrisk dagsenter. Det er absolutt en jobb jeg kan tenke meg. Ellers har jeg søkt på mange jobber som jeg ikke har fått svar på enda. Ungdomskontakt, fengselsbetjent, sosialkonsulent, ruskonsulent osv.

Jeg skal si fra når jeg har fått jobb

Klem fra

[Mimmy]

Først: Takk for gode ord. Det varmer å få slike tilbakemeldinger.

Jeg har ikke alltid svart på dine innlegg, men jeg har lest mange av de. Jeg er vel kanskje av den oppfatning at så lenge det er litt kamplyst så er det håp.

Du har fått tilbakemeldinger på at du er noe intens i dine skriverier og at du streber mye etter å få oppfylt dine rettigheter og i å bli forstått som den du er, med de behovene du har.

Jeg syns du har forsvart deg greit og har ikke blandet meg så mye inn i slike diskusjoner, men har ofte tenkt "Go, Mimmy!". Det er dessverre slik at en må stå på for å komme seg fram her i verden. Det er sjelden man får noe gratis, så dette ser jeg som en ressurs hos deg.

Du har tidligere skrevet at denne fikseringen kan være en slags særinteresse, slik som en del aspier har. Det kan nok være. I såfall er det fint at du kan overlate ansvaret til andre når det er naturlig. Det skal ikke være en fulltidsjobb å ha en diagnose og en sykdom.

Høres ut som ting ordner seg for deg, nå. Og det er fint. Bra at du har litt å pusle med og ikke blir gående uten å gjøre noe hele tiden. "Lediggang er roten til alt ondt" er det noen som sier.

Apropos lediggang: Jeg bestod eksamen og er nå offisielt en sosionom! Dog en arbeidsledig en...

Leverte en søknad i dag på et psykiatrisk dagsenter. Det er absolutt en jobb jeg kan tenke meg. Ellers har jeg søkt på mange jobber som jeg ikke har fått svar på enda. Ungdomskontakt, fengselsbetjent, sosialkonsulent, ruskonsulent osv.

Jeg skal si fra når jeg har fått jobb

Klem fra

Hei. Nå er det relativt lenge siden jeg har vært inne her. Føler ikke at jeg har så mye å bidra med, for tiden. Jeg har det antakeligvis altfor bra......! Sett utifra hvordan jeg har hatt det tidligere!

Hvordan går det med deg?

Klem fra

[soleil]

Hei. Nå er det relativt lenge siden jeg har vært inne her. Føler ikke at jeg har så mye å bidra med, for tiden. Jeg har det antakeligvis altfor bra......! Sett utifra hvordan jeg har hatt det tidligere!

Hvordan går det med deg?

Klem fra

Hei, igjen

Lenge siden jeg har sett noe til deg, ja..

Er ikke fullt så mye på nett lengre selv. (Positivt tegn?!)

Godt å høre at du har det bedre nå!

Jeg har fått en vikarjobb på en barnevernsinstitusjon, men vet ikke hvor mye jobbing det blir der. Fortsetter å søke jobber i sommer.

Nå har jeg vært på en liten ferietur og har syklet, shoppet, badet og kost meg med kjæresten. Blitt brun til og med. Og veldig blond

Godt med ferie!

Fortsatt god sommer ønskes deg og dine.

Sommerklem fra

[Mimmy]

Hei, igjen

Lenge siden jeg har sett noe til deg, ja..

Er ikke fullt så mye på nett lengre selv. (Positivt tegn?!)

Godt å høre at du har det bedre nå!

Jeg har fått en vikarjobb på en barnevernsinstitusjon, men vet ikke hvor mye jobbing det blir der. Fortsetter å søke jobber i sommer.

Nå har jeg vært på en liten ferietur og har syklet, shoppet, badet og kost meg med kjæresten. Blitt brun til og med. Og veldig blond

Godt med ferie!

Fortsatt god sommer ønskes deg og dine.

Sommerklem fra

Hei. Jeg har også hatt ferie nå, det var veldig deilig. Skal begynne å jobbe igjen, med den registreringsjobben. Gruer meg litt til organiseringen rundt det, iom at jeg skifter kontor osv...så jeg får skikkelig vondt i magen når jeg tenker på det. Men det går nok, håper jeg.

Håper at menneskene der ikke er så fiendtlig innstilt til meg, slik at det går an at vi spiser lunsj sammen og slikt noe, har ikke lyst til å sitte alene.

Og så har vi tenkt å selge huset, og kjøpe leilighet. Vi har lagt inn bud på leilighet i borettslag, og venter nå spent, fordi selgeren ikke var interessert i å legge leiligheten åpent ut for salg, men heller selge den til oss direkte. Men reglene tilsier at han er nødt til å lyse den ut, allikevel. Og så må man vente og se, fordi at hvis det finnes noen med lengre ansiennitet enn oss, som borettslagsmedlemmer, så kan de bruke forkjøpsretten sin til å få den leiligheten.

Jeg håper virkelig at vi kan få den leiligheten, fordi den er så passe "usentral" i blokken, har stor deilig veranda (gleder meg veldig til å slippe tanken på hagearbeid) og nytt bad. Kjøkken skal vi selv sette inn, og peis på stuen. Så vil vi få det veldig fint, mannen min og jeg. Og så kan jeg kanskje få støttekontakt snart, og så ville jeg håpet å kunne fått en støtteperson ellers også, bare å snakke med, og gjerne slik at jeg bare kunne ringe vedkommende når livet ble vanskelig, men jeg vet det nok bare er en drøm.

Jeg har ei venninne som jeg kunne ringe til, men jeg syns ikke jeg kan det alltid, og så syns jeg ikke hun kan skjønne meg så godt, og så har hun så definitivt sine egne problemer å stri med.

[soleil]

Hei. Jeg har også hatt ferie nå, det var veldig deilig. Skal begynne å jobbe igjen, med den registreringsjobben. Gruer meg litt til organiseringen rundt det, iom at jeg skifter kontor osv...så jeg får skikkelig vondt i magen når jeg tenker på det. Men det går nok, håper jeg.

Håper at menneskene der ikke er så fiendtlig innstilt til meg, slik at det går an at vi spiser lunsj sammen og slikt noe, har ikke lyst til å sitte alene.

Og så har vi tenkt å selge huset, og kjøpe leilighet. Vi har lagt inn bud på leilighet i borettslag, og venter nå spent, fordi selgeren ikke var interessert i å legge leiligheten åpent ut for salg, men heller selge den til oss direkte. Men reglene tilsier at han er nødt til å lyse den ut, allikevel. Og så må man vente og se, fordi at hvis det finnes noen med lengre ansiennitet enn oss, som borettslagsmedlemmer, så kan de bruke forkjøpsretten sin til å få den leiligheten.

Jeg håper virkelig at vi kan få den leiligheten, fordi den er så passe "usentral" i blokken, har stor deilig veranda (gleder meg veldig til å slippe tanken på hagearbeid) og nytt bad. Kjøkken skal vi selv sette inn, og peis på stuen. Så vil vi få det veldig fint, mannen min og jeg. Og så kan jeg kanskje få støttekontakt snart, og så ville jeg håpet å kunne fått en støtteperson ellers også, bare å snakke med, og gjerne slik at jeg bare kunne ringe vedkommende når livet ble vanskelig, men jeg vet det nok bare er en drøm.

Jeg har ei venninne som jeg kunne ringe til, men jeg syns ikke jeg kan det alltid, og så syns jeg ikke hun kan skjønne meg så godt, og så har hun så definitivt sine egne problemer å stri med.

Høres ut som du har masse nytt og spennende på gang! Bra!

Støttekontakt er nok ikke dumt.

Lykke til i ny jobb og etterhvert i ny leilighet.

[Mimmy]

Høres ut som du har masse nytt og spennende på gang! Bra!

Støttekontakt er nok ikke dumt.

Lykke til i ny jobb og etterhvert i ny leilighet.

Hei. Tar meg nå en pause fra jobben en liten stund, og så så jeg i den sammenheng at du hadde svart meg. Det gikk bedre i dag, enn det jeg hadde trodd på forhånd, faktisk. Selv om jeg forstår hvorfor jeg skal ha uføretrygd veldig godt nå.

Jeg spenner meg veldig mye i jobbsituasjonen, selv om det nå ikke skulle vært så ille. Er akkurat som om jeg har en slags internalisert angst, som uansett slår til, og som ikke lar seg behandle. Tror det er asperger syndromet som gjør det, fordi jeg kan aldri huske å ha hatt det noe annerledes.

Men jeg kan fint leve med det, selv om det begrenser livet mitt endel. Men det er det jeg skal ha støttekontakten til, å være med meg på ting jeg ellers ikke får til å gjøre.

Telefonsamtaler er (blant annet) vanskelige, så det er vanskelig for meg f.eks. å bestille timer både til lege, frisør osv. og dermed også vanskelig for meg å fungere normalt i en jobb. Selv i en så isolert jobb som dette er jeg har nå. I dag måtte jeg ta flere telefonsamtaler ifbm jobben, for å få pc-en min til å fungere slik den skulle. Og alt er for meg da slitsomt. Men jeg føler meg tross alt flink, som tross alt makter å gjennomføre det.

Moren min, hun sa hun var så stolt av meg, fordi jeg så lenge har vært så modig, til tross for at jeg har slitt sånn med det. Og at hun ønsket hun kunne ha tatt noe av det slitet fra meg, hvis hun bare hadde visst det tidligere, hvordan jeg hadde slitt for å få ting til å fungere. Men det var ingen som så noe på meg, sa hun, så hvordan kunne de vite noe.

Men nok om meg. Hvordan har du det i jobben din? Du vet, at siden det vel antakeligvis er en kommunal jobb du har, så kan en vikarjobb gi mye arbeid, den, og kanskje til og med fast ansettelse etter hvert....? Så hold på jobben mens du søker andre jobber.

[Mimmy]

Høres ut som du har masse nytt og spennende på gang! Bra!

Støttekontakt er nok ikke dumt.

Lykke til i ny jobb og etterhvert i ny leilighet.

En ting til: Glemte å si: gratulerer så mye med å ha fått jobb så raskt! Fint å kunne bruke utdannelsen sin, ikke sant? Og gjøre en forskjell i hverdagen til andre mennesker. Selv om det "bare" er en vikarjobb...i den kommunen der jeg bor, er man heldig for tiden dersom man klarer å få en vikarjobb....det er nesten som en fast jobb å regne. Nesten. Det ansettes veldig lite nye folk i faste stillinger her. Så lykke til videre, du også.