skulle ønske jeg turde si...

[huufsa]

.. til alle rundt meg:

Jeg kjemper, og ønsker å bli like mye verd som dere...

Jeg har kommet langt med meg selv, men ikke med dere som er rundt...

Dere ser fortsatt på meg som 'en raring'... -og det er så trist...

Jeg har bodd her i over 10 år nå, og har alltid vært en 'outsider'... -og har visst om det selv... Jeg har ikke klart å forholde meg til noen av dere.... Men nå har jeg så lyst til å bli 'en del av samfunnet'...

Men dere kan jo ikke vite...

Dere vet jo ingenting om meg...

Hvordan vise for dere at jeg er 'klar'? - At jeg ikke er en 'sær snåling' lengre?

Alle dere som samlet dere til hyggelig lag i går... -hvordan skal jeg klare å bli en del av dere?

*litt trist i dag*

[Gjest dukkelise]

du skal ringe meg,og forlange jeg blir med deg på ett slikt lag som i går vennne,så er vi allefall to som kan prøve bli en del av de'normale':))

Jeg har gidd opp det du vil prøve si til de andre...kansje kan vi være to om den saken der også vennen?

Tenk over hvor flink både du og jeg i det siste nå...

kos vennne...er her for deg vettu...

[Gjest Kinepusen]

Jeg skjønner og ikke skjønner...

På den ene siden kjenner jeg igjen følelsen av å bli sett på som "en raring" og å være utenfor, sånn hadde også jeg det i forgårs.

På den andre siden ser jeg ikke på deg som mer utenfor enn meg selv, heller tvert i mot! Er ikke det litt rart? Kanskje det bare er _følelsen_ som spiller oss et puss? At man selv må velge å definere seg _innenfor_? At vi selv må tørre å tro at vi _er_ en del av "alle de andre"? Hva tror du?

Har bare lyst til å legge til at jeg har lyst til å bli mer kjent med deg, men så er jeg "littegranne" sjenert, så det kommer nok ikke så tydelig frem når vi treffes. Alle ordene samler seg inni hodet mitt og så får jeg ikke til å si noen av dem utenom sånne småteite ting.

*klem*

[huufsa]

Jeg skjønner og ikke skjønner...

På den ene siden kjenner jeg igjen følelsen av å bli sett på som "en raring" og å være utenfor, sånn hadde også jeg det i forgårs.

På den andre siden ser jeg ikke på deg som mer utenfor enn meg selv, heller tvert i mot! Er ikke det litt rart? Kanskje det bare er _følelsen_ som spiller oss et puss? At man selv må velge å definere seg _innenfor_? At vi selv må tørre å tro at vi _er_ en del av "alle de andre"? Hva tror du?

Har bare lyst til å legge til at jeg har lyst til å bli mer kjent med deg, men så er jeg "littegranne" sjenert, så det kommer nok ikke så tydelig frem når vi treffes. Alle ordene samler seg inni hodet mitt og så får jeg ikke til å si noen av dem utenom sånne småteite ting.

*klem*

Du har helt sikkert rett, det kommer nok veldig an på egen instilling. Jeg må egentlig ta tak i det selv, problemet med å omgå naboene, og å bli en del av dette samfunnet rundt meg.

Det er koselig å vite at du vil bli bedre kjent, og det hadde vært kjempekoselig syns jeg.

Tusen takk for svar!

Lyst til å sende en mail?

[email protected]

*klem*

[Gjest monique1968]

Kjære huufsa

Det er ikke bare du som føler det sånn som du beskriver.

Jeg har det akkurat på samme måten.

Visste ikke at du hadde det sånn, for det merkes ikke.

Klem fra ei som liker deg akkurat som du er