Søsteren min er borderline (Langt)

[Gjest kvitsymra]

Jeg husker ikke hvilken type borderline søsteren min har.

Men hun har diagnosen.

Vi bor i to ulike byer, heldigvis. Tror ikke jeg hadde taklet å bo i samme by som henne. Dårlig hygiene, og en lunefull og barnslig opptreden når hun har de dårlige periodene.

Vi har hatt ofte kontakt via SMS, og sender en og annen natta-hilsen, glad-i-deg-hilsen. Jeg ringer henne ca. 1 gang pr uke hvor hun nyter å høre fra min hverdag og min familie. Selv har hun egentlig lite å snakke om. Ikke i jobb, går til psykiater hver uke, har venner fra "psykiatrisk miljø" som hun ofte treffer på utesteder. Et gammelt ektepar i blokka inviterer henne på middag og vin flere ganger i måneden.

Hun innleder forhold til menn med alkohol- og psykiske problemer som kan stjele, lyge og utnytte henne, dårlig kropp- og tannhygiene, og bryr seg minimalt om hvordan det ser ut i hjemmet.

Den siste tiden har hun oppført seg svært irrasjonelt. Vi har planlagt å ha vår første ferie sammen. Jeg har bestilt fly og bopel.

Hun opplevde før helga å møte broren vår, som dessverre var svært så truende ovenfor henne. Hun begynte å grave seg ned i gamle episoder og årstall. Og ga ikke beskjed om at ikke kom til byen min som avtalt. Jeg fikk SMS-meldinger som var noe ubehagelige å lese. De gikk ut på at hun visste om hemligheter om vår dysfunksjonelle familie, men at jeg ikke skulle få vite hva... Og at hun skulle presse min mor til å fortelle meg "saker og ting" som hente for 8-9 år siden.

Vi har flere ganger snakket om å ikke plukke på familiehistorien vår, og heller fokusere på dagligdagse og "normale" ting. Vi har avtale om ikke å snakke om familiehistorier/-hemmeligheter. Jeg har stått på egne ben i 10 år, og har flott kjæreste, en skjønn datter, venner og en godt betalt jobb.

Jeg har ingen kontakt med familien min, bortsett fra henne. Hun var mye sykere før, og er på gode dager tilnærmet den søsteren jeg husket fra barndommen av.

Jeg ringte henne i går og ba henne om ikke å sende slike korte og kryptiske meldinger. Jeg tilbød henne at hun heller kunne komme til meg og prate ut om det hun hadde på hjertet, roe seg ned og starte ferieturen vår etterpå hvis hun følte for det..

Men, neida.

Etter episoden i dag hvor hun atter en gang sendte meg ubehagelig melding, og ikke tok telefonen for å bli konfrontert, ble jeg så sint.... så sint.... Hendene skalv av adrenalin...

Jeg har veldig lyst å kutte kontakten med henne. Synes ikke hun gir datteren min mye. Jeg stoler ikke helt på om hun er tilregnelig heller. En gang fortale hun at hun var på nippet til å dytte kjæresten sin utfor et stup. I fjor torde hun ikke å ta med datteren min på en bytur (kafê + lekebutikk) i noen timer, det virket som om hun var redd for å skade henne.

Hun kan lyge meg rett i ansiktet uten å blunke. Kan virke helt med på samtalen det ene øyeblikket, men opptrer uforsående når jeg reagerer når hun handler motsatt.

Hennes oppførsel påvirker dessverre 9-4 hverdagen vår. Og jeg vet ikke om det er verdt det.

Jeg burde se objektiv på dette. Ikke bli sint, provosert, eller noe. Men jeg gjør det...

Jeg ønsker at datteren min skal ha en stabil hverdag. Ikke bli skuffet gang på gang at tanten ikke kan komme på besøk allikevel.

Kan borderline behandles? Nå er søsteren min 40 år, og har vært til behandling i 15år. Går på sterke medisiner og bruker sovemedisin hver natt.

*sukk*

Jeg vet ikke.... Begynner med å bytte mobilnummer, så får hun sende kort i stedet...

*dobbel sukk*

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette!

mvh

[Gjest KappaGamma]

Hvorfor må datteren din trenge å forholde seg til tanten sin? Flott at du greier å ha kontakt med henne, og du er voksen så du takler det (iallefall mye bedre enn du kunne ha gjort, tydeligvis), men hvis du ikke stoler på søstra di og hun stadig vekk skuffer, så trenger vel ikke datra di være med på "sirkuset"? Du kan jo holde kontakten med søstra di for det.

Så til hovedpoenget: Har du lest "Stop walking on eggshells"? Der er det mye nyttig informasjon iallefall, konkrete eksempler på hvordan man kommuniserer med en med BPD for å gjøre det lettere for både den med BPD og deg selv. Verdt et forsøk:)

[Gjest kvitsymra]

Hvorfor må datteren din trenge å forholde seg til tanten sin? Flott at du greier å ha kontakt med henne, og du er voksen så du takler det (iallefall mye bedre enn du kunne ha gjort, tydeligvis), men hvis du ikke stoler på søstra di og hun stadig vekk skuffer, så trenger vel ikke datra di være med på "sirkuset"? Du kan jo holde kontakten med søstra di for det.

Så til hovedpoenget: Har du lest "Stop walking on eggshells"? Der er det mye nyttig informasjon iallefall, konkrete eksempler på hvordan man kommuniserer med en med BPD for å gjøre det lettere for både den med BPD og deg selv. Verdt et forsøk:)

"Der er det mye nyttig informasjon iallefall, konkrete eksempler på hvordan man kommuniserer med en med BPD for å gjøre det lettere for både den med BPD og deg selv."

Hvor finner man det? Hittil i kveld har jeg bare funnet diagnose og terapi.

mvh

[Gjest KappaGamma]

"Der er det mye nyttig informasjon iallefall, konkrete eksempler på hvordan man kommuniserer med en med BPD for å gjøre det lettere for både den med BPD og deg selv."

Hvor finner man det? Hittil i kveld har jeg bare funnet diagnose og terapi.

mvh

Du kjøper boken. www.mao.no.

[Gjest på grensa]

http://www.bpdcentral.com/

hovedside for borderline personlighetsforstyrrelse (engelsk men veldig bra)

her finner du også boka Stop walking on eggshells:

http://www.bpdcentral.com/books/swoe.shtml

[Gjest kvitsymra]

http://www.bpdcentral.com/

hovedside for borderline personlighetsforstyrrelse (engelsk men veldig bra)

her finner du også boka Stop walking on eggshells:

http://www.bpdcentral.com/books/swoe.shtml

Tusen takk for svarene begge to!