Frosken

[Mimmy]

Beklager at jeg var så sur mot deg i et tidl. innlegg....jeg vet du har svart meg mange ganger tidligere, og virkelig hjulpet meg også. Følte vel at du ble veldig skuffet over meg, på et slags vis, uten at jeg forsto helt hvorfor. Prøver jo bare å få det meste ut av ting, og følger de rådene jeg får av psykologen min, og det var hun som rådet meg til å søke uføretrygd.

Og det er også hun som har rådet meg til en del av de andre tiltakene også, som nok kommer til å bli satt i verk, slik at jeg kan få noe bedre livskvalitet enn det jeg har klart å fått til selv i det siste.

Håper du ikke har blitt for såret av det jeg skrev til svar, skjønner jo at du nok prøver å råde meg til det beste som du vet om. Selv om jeg ikke var så sikker på det, der og da. Følte meg veldig såret, selv, fordi du tydeligvis ikke forsto meg. Men så har jeg siden kommet til å tenke, at det kanskje ikke er så rart.

Jeg har selv veldig vanskelig for å skjønne andre mennesker, så jeg har kommet til å tenke, at de nok har like vanskelig for å skjønne meg, som det jeg har for å skjønne dem. Så beklager! Og takk for alle svarene.

Klem fra