raserianfall

[Gjest Rasende og fortvilet...]

Hei

Ca 3-4 ganger i mnd har jeg raserianfall. Jeg har nå barn som er 6 mnd gamle, og det er som oftest utidig gråting som utløser dette. Har også tidligere hatt dette, men da kanskje 2 ganger i året.

Jeg MÅ kaste ting og ødelegge ting. I går måtte jeg legge barna på rommet sitt, og jeg skulle ta en dusj, jeg rev av meg klæra, og rev ned alt fra hyllene og dro ned dusjforhenget osv. osv. jeg var rasende.

Det var at barna gråt fordi de ikke fikk sove, og jeg prøvde å få de til å sove lenge lenge lenge.. og til slutt fikk jeg nok og det klikka. Jeg går da vekk og går løs på innventar.

Dette er jo helt forferdelig å holde på med, jeg kjenner ikke meg selv igjen i å gjøre noe slikt da jeg har roet meg ned og tenkt over hva jeg har gjort.

Jeg har vært utsatt for dette selv som barn og det er nok der forklaringen ligger. Men jeg trenger først og fremst hjelp til å forebygge at slike ting skal skje i fremtiden.

noen som har noen råd >??? Jeg skal oppsøke psykolog og alt det der, men er det noen som kan gi meg noen råd ?? Hva slags behandlng er nødvendig ? Må jeg ta tabletter ?

[soleil]

Oppsøk hjelp, ja!

Riktig vei å gå er gjennom fastlege. Så får du henvisining videre.

Du kan også gå til behandling privat utenom legen, men dette blir dyrt i lengden. (500 kr i timen)

Hos det offentlige og privatpraktiserende med støtte koster det 200 kr timen og du får det på egenandelskortet. Når du er oppe i 1440 kr får du frikort. Ved dårlig råd kan du få dekket alt.

Kan hende du kan ha behov for medikamenter. Spørs hva slags symptomer du har og hva disse raserianfallene er uttrykk for.

Slik går ikke an , spesielt med tanke på at du har barn.

Kan hende du trenger litt avlastning i hjemmet.

Kan du søke om husmorvikar gjennom kommunen eller kan barnefaren, besteforeldre eller andre stille opp litt mer?

Hva med avlastningstiltak fra barnevernet?

[Kizza1365380506]

Det er slitsomt å ha barn, og når du har tvillinger og begge gråter samtidig så ja... Men du er nå sterk som klarer å komme deg vekk fra barna når det skjer.

Jeg er enig med soleil, du må får proffesjonell hjelp. Det må jo være bedre for deg enn å ha det sånn som nå.

Kontakt fastlegen din du og få en henvisning til psykiater el.l. så går det nok bra.

Mvh

[anafylaxia]

Mye kan tyde på at du er altfor sliten til å ha et slikt ansvar som du nå har. Vet akkurat hvordan du har det. Har selv oppført meg lignende overfor mine 2 barn - og jeg angrer den dag i dag! Likevel; livet har lært meg at desperate mennesker gjør desperate ting.... men det hele handler egentlig om å finne andre måter å utøve frustrasjon på - men dette tar tid og du trenger først og fremst overskudd for å klare dette. Avlastning, søvn og pusterom er stikkord som på sikt vil gi deg mulighet til å ta kontroll over situasjonen. Med andre ord tid....og akkurat nå har du kanskje ikke dette. Håper inderlig at du klarer å be om hjelp før alt går over styr. Tror neppe du klarer alt dette alene akkurat nå - selv om du er aldri så sterk. Jeg mener ikke å undervurdere deg på noen måte - men man skal være bra sterk for å be om hjelp noen ganger. Enkelte av oss kvinner er FOR flinke til å tro at vi klarer alt selv..... Syns det er et stort skritt du har tatt allerede: som tør å si ifra hvordan du har det.

Lykke til

Klem fra

[Gjest anoidag]

Du kan maile meg om du vil, så kan vi snakke litt sammen. Har hatt det sånn i maaaaaange år.

[email protected]

[Gjest nå er jeg rasende nå.. he he..]

Du kan maile meg om du vil, så kan vi snakke litt sammen. Har hatt det sånn i maaaaaange år.

[email protected]

mailadressen din var feil ...