natt

[threzi]

Vet ikke hva jeg skal skrive for noe. føler meg så tom akkurart nå. jeg tørr ikke en gang å gå ut.det var stor påkjenning da jeg måte til trygdekontorer i dag, der fikk jeg beskjed om at dem måte ha skattekortet mitt for 2002. da måte jeg hjem i leiligheten min hvor jeg ble voldtatt. jeg ville ikke dra dit, men måte gjøre det. var der i 5 minutter, så klarte jeg ikke mer. behandlingsgruppa mi spørr om jeg har vært noe i leiligheten, men hvordan kan jeg være der etter at jeg ble voldtatt i mitt eget hjem? så jeg fortalte som det var at jeg får angst av og være der. på lørdag skal pappa bli med å pakke, men jeg gruer meg...

Jeg har lyst til å sove ei hel natt uten å være redd, men jeg er redd som bare det. så redd at jeg tvinger meg selv til å være våken, og da til jeg stuper nesten. Hver gang jeg lukker øynene så kommer minnene fra barndommen og voldtekten fram. det verste er at han som voldtok meg driver å ringer meg og truer meg på livet. han sier han vet hvor jeg holder til, så jeg går i frykt om at han skal stå bak hver en krok. jeg har aldri fortalt ham at jeg er innlagt... sist han ringte så ble jeg så redd at jeg satt og hylte og var en forskremt unge, for jeg kom til meg selv oppi en krok med en bamse som jeg tviholdt på. personaltet fikk ikke med seg denne hendelsen, men jeg skulle ønske de gjorde det. det blir svært nøye om hvem som ringer til meg eller kommer på besøk til meg. jeg har gitt dem navnet og det står i mappa mi. selv om jeg er på en trygg plass så føler jeg meg uskikker og svært redd. jeg har problemer i forhold til renslighet, det kan gå dagesvis før jeg dusjer meg. for jeg klarer ikke å se kroppen min naken... jeg klarer ikke å ha et normalt for seksualliv med meg selv og andre. jeg begynner å gråte noe enormt og føle meg svært skitten.

jeg... det er så vanskelig så jeg vet ikke...

jeg begynner å se dårlig nå, tårene renner og jeg klarer ikke å stoppe dem.

avslutter nå.