Psykologen på ferie

[Gjest Leel@]

Hvordan overlever dere andre når terapauten deres drar på ferie? Min skal være borte i 4 uker, og jeg .... .... føler meg totalt forlatt, selv om jeg forstår at hun også må ha ferie. Hjelp... hvordan overleve alle disse tomme dagene??

*sukk*

[Kizza1365380506]

Jeg må si at jeg føler en viss trygghet når jeg vet at psykiateren min er på jobb, da kan jeg jo ringe ham om noe skjer. Men jeg er ikke så avhengig av ham at det gjør noe. I den situasjon jeg er nå kjemper jeg for å holde meg flytende sånn at jeg ikke knekker helt sammen, siden han er på ferie liksom. Men så har jeg en veldig fin fastlege da! og det hjelper jo litt.

Mvh

[Gjest Ferie har min terapaut også]

Min behandler skal også være borte i 4uker,så kommer hun tilbake i en uke.Drar da på ferie igjen i 3uker etter på der.Altså 7 uker totalt med 1 hvor hun er hjemme.

Grunnen til at hun har så mye ferie,vil jeg antageligvis tro i og med at hun er privatpraktiserende behandler.

[Gjest Et spesielt ansvar]

Min behandler skal også være borte i 4uker,så kommer hun tilbake i en uke.Drar da på ferie igjen i 3uker etter på der.Altså 7 uker totalt med 1 hvor hun er hjemme.

Grunnen til at hun har så mye ferie,vil jeg antageligvis tro i og med at hun er privatpraktiserende behandler.

Da syntes jeg det er uforsvarlig av henne å ta så mye ferie med bare en ukes jobb imellom. FAKTISK!

Som privatpraktiserende tjener hun så fett på sine psyke pasienter, at en må forvente at hun planlegger litt bedre. Når en vet hvor mye som kan skje for psyke folk iløpet av 7 + 1 uke.

Gjør jo bare vondt verre hvis du har slitt i fire uker, får EN time (hvis du er en av de heldige utvalgte som slipper til) mens hun er hjemme, bare for å oppleve at hun forsvinner i nye tre uker.

Får håpe dette ikke er vanlig for henne, at det ligger noe familiemessig bak eller noe. De kan jo ha syke foreldre som de må ta seg av feks.

I hennes situasjon jobbmessig ville det være uetisk hvis det var kun for egen nytelses skyld. Da bør hun få seg en bankjobb feks, hvor det ikke ligger brustne sjeler strødd ved et så langt fravær.

De VET hva de går til når de utdanner seg den veien. Sliter de med energien, må de jo la være å ta inn nye pasienter, eller overlate noen til andre behandlere. Kanskje sykmelde seg eller bytte jobb rett og slett. Ingen normale arbeidstakere har sju uker sommerferie!! (Da regner jeg ikke lærerne som normale, siden de innretter ferien etter nettopp de de jobber med, elevene, som også har like lang ferie)

[Gjest Svar til "et spesielt ansvar"]

Da syntes jeg det er uforsvarlig av henne å ta så mye ferie med bare en ukes jobb imellom. FAKTISK!

Som privatpraktiserende tjener hun så fett på sine psyke pasienter, at en må forvente at hun planlegger litt bedre. Når en vet hvor mye som kan skje for psyke folk iløpet av 7 + 1 uke.

Gjør jo bare vondt verre hvis du har slitt i fire uker, får EN time (hvis du er en av de heldige utvalgte som slipper til) mens hun er hjemme, bare for å oppleve at hun forsvinner i nye tre uker.

Får håpe dette ikke er vanlig for henne, at det ligger noe familiemessig bak eller noe. De kan jo ha syke foreldre som de må ta seg av feks.

I hennes situasjon jobbmessig ville det være uetisk hvis det var kun for egen nytelses skyld. Da bør hun få seg en bankjobb feks, hvor det ikke ligger brustne sjeler strødd ved et så langt fravær.

De VET hva de går til når de utdanner seg den veien. Sliter de med energien, må de jo la være å ta inn nye pasienter, eller overlate noen til andre behandlere. Kanskje sykmelde seg eller bytte jobb rett og slett. Ingen normale arbeidstakere har sju uker sommerferie!! (Da regner jeg ikke lærerne som normale, siden de innretter ferien etter nettopp de de jobber med, elevene, som også har like lang ferie)

Hun sa jo at hun egentlig ikke hadde lyst til å ta de 7ukene med en uke hvor hun kan være hjemme pga hun sa at jeg var veldig dårlig akkurat nå.

Videre sa hun at jeg kunne ta kontakt med ho psyk.spl som jeg går til en gang i måneden til støttesamtaler,men hvordan kan jeg det når hun også har 4uker ferie.

VRÆÆÆÆL!

De andre sommerne har det også vært sånn med andre behandlere.Da klarte jeg meg akkurat bra i sommerferien så ble jeg dårligere utover høsten igjen.I år har det vært et unntak pga j er dårlig i sommerferien også

[Gjest Ferien har min terapaut]

Da syntes jeg det er uforsvarlig av henne å ta så mye ferie med bare en ukes jobb imellom. FAKTISK!

Som privatpraktiserende tjener hun så fett på sine psyke pasienter, at en må forvente at hun planlegger litt bedre. Når en vet hvor mye som kan skje for psyke folk iløpet av 7 + 1 uke.

Gjør jo bare vondt verre hvis du har slitt i fire uker, får EN time (hvis du er en av de heldige utvalgte som slipper til) mens hun er hjemme, bare for å oppleve at hun forsvinner i nye tre uker.

Får håpe dette ikke er vanlig for henne, at det ligger noe familiemessig bak eller noe. De kan jo ha syke foreldre som de må ta seg av feks.

I hennes situasjon jobbmessig ville det være uetisk hvis det var kun for egen nytelses skyld. Da bør hun få seg en bankjobb feks, hvor det ikke ligger brustne sjeler strødd ved et så langt fravær.

De VET hva de går til når de utdanner seg den veien. Sliter de med energien, må de jo la være å ta inn nye pasienter, eller overlate noen til andre behandlere. Kanskje sykmelde seg eller bytte jobb rett og slett. Ingen normale arbeidstakere har sju uker sommerferie!! (Da regner jeg ikke lærerne som normale, siden de innretter ferien etter nettopp de de jobber med, elevene, som også har like lang ferie)

Å,trodde at det var svært vanlig at arbeidstakere hadde 7 - 8 ukers ferie i året.

Det kan vel komme av at hun er dansk i og med at hun blir lenge borte.

Jeg fikk henne som ny behandler i januar 2003 etter å ha vært uten behandling i et halvt år.Ble skrevet ut overalt fra steder,det ene stedet pga jeg hadde vært stabil i 3måneder,og av VOPP pga dem ikke hadde kapasitet og jeg selv samtykket i å avslutte der.

Ble søkt inn på VOPP igjen i løpet av fjor høst,og det var den 4 gangen jeg ble søkt inn ditt i løpet av de 5 siste årene.Da fikk jeg avslag pga i og med at jeg ikke isolerte meg fra folk og selv samtykket i avslutning der nede i sommeren,men jeg kunne bli rehenvist ved tegn til mer alvorligere tilbakefall som at jeg isolerte meg mer.Da skulle dem vurdere søknaden min på nytt

Uansett så går jeg ellers til ho nye danske behandleren en gang i uka,men hun er i allefall bedre enn alle de andre behandlerene som jeg hatt tidligere

BEHANDLINGSAPPARATET SUGER!

[Gjest Kan ikke tro det nesten]

Hun sa jo at hun egentlig ikke hadde lyst til å ta de 7ukene med en uke hvor hun kan være hjemme pga hun sa at jeg var veldig dårlig akkurat nå.

Videre sa hun at jeg kunne ta kontakt med ho psyk.spl som jeg går til en gang i måneden til støttesamtaler,men hvordan kan jeg det når hun også har 4uker ferie.

VRÆÆÆÆL!

De andre sommerne har det også vært sånn med andre behandlere.Da klarte jeg meg akkurat bra i sommerferien så ble jeg dårligere utover høsten igjen.I år har det vært et unntak pga j er dårlig i sommerferien også

Er det ikke et DPS (Distriktspsykiatrisk Senter) i kommunen din som har oppe om sommeren da? Eller er de helt stengt også?

Det kan da vel ikke være mulig at en overlater de fleste psykaitriske pasienter til seg selv hver sommer. Da kan jo flere måneders terapi være mislykket hvert år, og ny tillit må bygges, og så er det sommerferie IGJEN. Nei, så dumt kan det ikke være vel. Eller?

[Gjest Svar tilbake]

Er det ikke et DPS (Distriktspsykiatrisk Senter) i kommunen din som har oppe om sommeren da? Eller er de helt stengt også?

Det kan da vel ikke være mulig at en overlater de fleste psykaitriske pasienter til seg selv hver sommer. Da kan jo flere måneders terapi være mislykket hvert år, og ny tillit må bygges, og så er det sommerferie IGJEN. Nei, så dumt kan det ikke være vel. Eller?

Jeg har iallefall vært der i noen sommere før under behandling der på VOPP.Da var behandleren min på 3ukers ferie,og jeg gikk uten behandling i den tiden.Fikk da ingen andre å snakke med.

Har ellers ringt ned ditt mange ganger om dagen i en periode da jeg gikk der fordi jeg var frustert og fortvilet,men fikk kjeft da jeg til slutt fikk tak i min behandler hvor han påstod at jeg var pågående og utålmodig og ikke tok hensyn,når jeg egentlig trengte noen å prate med.

Trenger nå ofte å prate med noen behandler,men jeg får ikke tak i noen av dem fordi de begge som jeg har nå er på ferie.Får ellers nesten ikke tak i dem ellers også når dem jobber.Hun ene danske dama har bestandig tlf.svareren på,mens hun andre dama gidder ikke å ta tlf pga det blir lagt på når jeg ringer til ho ofte.

Trodde det var vanlig at behandlerne tok seg ferie på VOPP og at man gikk 3uker uten behandling jeg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt vanlig at psykologer, som andre arbeidstakere, har 4 ukers sommerferie.

Ved vår poliklinikk har > 90% av pasientene intet annet tilbud i denne tiden. Det går helt bra, og det er langt fra til skade for terapien og den terapeutiske prosess - snarer tvert imot.

Om en derimot er borte 7 av 8 uker, må en forvente at en liten andel av pasientene trenger annet tibud i denne perioden. Det må det være behandlers ansvar å avklare.

Det er ikke vanlig at pasientene kan ringe behandler mellom samtalene. Dette kan vanligvis skje helt unntaksvis i ekstreme situasjoner. En må ikke ha forventninger om at dette er en tjeneste en kan forvente. Det er desuten antiterapeutisk om det skjer i annet en svært sjeldne nødsituasjoner.

[Gjest En god ide]

Jeg har iallefall vært der i noen sommere før under behandling der på VOPP.Da var behandleren min på 3ukers ferie,og jeg gikk uten behandling i den tiden.Fikk da ingen andre å snakke med.

Har ellers ringt ned ditt mange ganger om dagen i en periode da jeg gikk der fordi jeg var frustert og fortvilet,men fikk kjeft da jeg til slutt fikk tak i min behandler hvor han påstod at jeg var pågående og utålmodig og ikke tok hensyn,når jeg egentlig trengte noen å prate med.

Trenger nå ofte å prate med noen behandler,men jeg får ikke tak i noen av dem fordi de begge som jeg har nå er på ferie.Får ellers nesten ikke tak i dem ellers også når dem jobber.Hun ene danske dama har bestandig tlf.svareren på,mens hun andre dama gidder ikke å ta tlf pga det blir lagt på når jeg ringer til ho ofte.

Trodde det var vanlig at behandlerne tok seg ferie på VOPP og at man gikk 3uker uten behandling jeg?

Ja, men det er forskjell på tre uker uten behandling og sju uker!

Er en virkelig dårlig så er også tre uker for lenge, og da må det bli ordnet med et tilbud også i disse ukene.

Legene har jo vikarordninger når de tar sommerferie, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke psykologer også har det.

I ferier blir det jo avertert i avisene både hvilke leger OG tannleger som er å treffe! Jeg skulle mene det er like viktig med psykologer og psykiatere.

Du har jo legevakten hvis det er helt akutt da. En venninne av meg benyttet det, og hun ble lagt inn for å få slappe av litt.

Det skulle vært en egen psykiatrisk legevakt i et dertil egnet hus, hvor det i tillegg til en fagperson på vakt, også var koselige rom hvor du kunne oppholde deg og lese og se på TV og prate med andre hvis du ville/orket. Noen ganger er det slik når alle andre er på ferie eller ute og hygger seg, at det blir ekstra ille å være alene hjemme. Ensomheten blir enorm. Da kunne en søke et slikt sted bare for å ha folk rundt seg, før en fikk anledning til å utvikle 'stygge' tanker om hva en kunne ønske å gjøre. Et trygt sted. Det ville ikke være så høy terskel for å søke et slikt sted som feks til et bibliotek eller kjøpesenter hvor en riktignok også treffer folk, men hvor det ikke er forståelse for psykisk lidelse.

[Gjest Utipass]

Det er helt vanlig at psykologer, som andre arbeidstakere, har 4 ukers sommerferie.

Ved vår poliklinikk har > 90% av pasientene intet annet tilbud i denne tiden. Det går helt bra, og det er langt fra til skade for terapien og den terapeutiske prosess - snarer tvert imot.

Om en derimot er borte 7 av 8 uker, må en forvente at en liten andel av pasientene trenger annet tibud i denne perioden. Det må det være behandlers ansvar å avklare.

Det er ikke vanlig at pasientene kan ringe behandler mellom samtalene. Dette kan vanligvis skje helt unntaksvis i ekstreme situasjoner. En må ikke ha forventninger om at dette er en tjeneste en kan forvente. Det er desuten antiterapeutisk om det skjer i annet en svært sjeldne nødsituasjoner.

Hva synes du om dette?

Min psykiater står ikke i telefonkatalogen, av helt opplagte grunner.

Men så fortalte han meg (grunnen til at han fortalte det var nok at det var en pasient som ringte for andre gangen mens jeg var der, og han ble vel irritert av den grunn) at EN gang hadde han gitt privatnummeret sitt til en pasient fordi vedkommende kunne ringe hvis det var akutt.

Og så hadde pasienten ringt og ringt (overrasket? ikke jeg ihvertfall) til det ble an plage. Psykiateren la det fram som om det var pasienten det var noe galt med. Men jeg mener nå det var dårlig bedømmelse av psykaiteren. Han burde da vite hva som kan skje når han gav privatnummeret sitt til en meget psykisk ustabil pasient? Han burde nå iallefall ha sørget for å ha en egen mobiltelefon han kunne slå av feks.

Jeg ble litt irritert av å sitte å høre på at han rakket ned på en medpasient på den måten. Fikk meg til å tenke, at aldri om jeg vil søke ekstra hjelp hos DEG samme hvor dårlig jeg blir. Jeg mener, du kan ikke som psykiater gjøre som om du vil hjelpe ved å yte litt ekstra, og så si hit men ikke lenger. Da mener jeg vedkommende mangler totalt innsikt i hvordan psyke folk reagerer.

Det er behandlere som tar sjansen på å stille opp utenfor kontortid (ære være dem for det, selv om det ikke er å forvente), men da MÅ de vite at de takler det også.

Hva synes du om et slikt tilfelle?

(Og forresten, grunnen til min sterke reaksjon er vel at jeg liker ikke å høre dritt om andre pasienter, selv om det er anonymt. Det får meg til å tenke at han kanskje harselerer over mine raksjoner overfor atter andre pasienter.)

[Gjest Ferie har min terapaut]

Det er helt vanlig at psykologer, som andre arbeidstakere, har 4 ukers sommerferie.

Ved vår poliklinikk har > 90% av pasientene intet annet tilbud i denne tiden. Det går helt bra, og det er langt fra til skade for terapien og den terapeutiske prosess - snarer tvert imot.

Om en derimot er borte 7 av 8 uker, må en forvente at en liten andel av pasientene trenger annet tibud i denne perioden. Det må det være behandlers ansvar å avklare.

Det er ikke vanlig at pasientene kan ringe behandler mellom samtalene. Dette kan vanligvis skje helt unntaksvis i ekstreme situasjoner. En må ikke ha forventninger om at dette er en tjeneste en kan forvente. Det er desuten antiterapeutisk om det skjer i annet en svært sjeldne nødsituasjoner.

Nei,det er nok ikke vanlig det,men hva skal man gjøre når man er så fortvilet og desperat og har det vondt så man trenger noen å snakke med utenom behandlingstiden?

Vet jo at det ikke er bra å ringe,men når dem tillegg ikke tar tlf noen av dem så blir jeg bare enda mer frustert, fortvilende og mer pågående enn det jeg har vært tidligere.

Takk for informativ svar om ting

[Gjest Svar til utilpass]

Hva synes du om dette?

Min psykiater står ikke i telefonkatalogen, av helt opplagte grunner.

Men så fortalte han meg (grunnen til at han fortalte det var nok at det var en pasient som ringte for andre gangen mens jeg var der, og han ble vel irritert av den grunn) at EN gang hadde han gitt privatnummeret sitt til en pasient fordi vedkommende kunne ringe hvis det var akutt.

Og så hadde pasienten ringt og ringt (overrasket? ikke jeg ihvertfall) til det ble an plage. Psykiateren la det fram som om det var pasienten det var noe galt med. Men jeg mener nå det var dårlig bedømmelse av psykaiteren. Han burde da vite hva som kan skje når han gav privatnummeret sitt til en meget psykisk ustabil pasient? Han burde nå iallefall ha sørget for å ha en egen mobiltelefon han kunne slå av feks.

Jeg ble litt irritert av å sitte å høre på at han rakket ned på en medpasient på den måten. Fikk meg til å tenke, at aldri om jeg vil søke ekstra hjelp hos DEG samme hvor dårlig jeg blir. Jeg mener, du kan ikke som psykiater gjøre som om du vil hjelpe ved å yte litt ekstra, og så si hit men ikke lenger. Da mener jeg vedkommende mangler totalt innsikt i hvordan psyke folk reagerer.

Det er behandlere som tar sjansen på å stille opp utenfor kontortid (ære være dem for det, selv om det ikke er å forvente), men da MÅ de vite at de takler det også.

Hva synes du om et slikt tilfelle?

(Og forresten, grunnen til min sterke reaksjon er vel at jeg liker ikke å høre dritt om andre pasienter, selv om det er anonymt. Det får meg til å tenke at han kanskje harselerer over mine raksjoner overfor atter andre pasienter.)

Det er akkurat som å høre om meg.jeg har ringt en del ned til den gamle behandleren min en del ganger fordi jeg var fortvilet og frustrert.

Det hele endte med at han skjelte meg ut og jeg ikke fikk sagt noen ting.At det fort kunne bli til negativt

[Gjest Takk for svar]

Ja, men det er forskjell på tre uker uten behandling og sju uker!

Er en virkelig dårlig så er også tre uker for lenge, og da må det bli ordnet med et tilbud også i disse ukene.

Legene har jo vikarordninger når de tar sommerferie, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke psykologer også har det.

I ferier blir det jo avertert i avisene både hvilke leger OG tannleger som er å treffe! Jeg skulle mene det er like viktig med psykologer og psykiatere.

Du har jo legevakten hvis det er helt akutt da. En venninne av meg benyttet det, og hun ble lagt inn for å få slappe av litt.

Det skulle vært en egen psykiatrisk legevakt i et dertil egnet hus, hvor det i tillegg til en fagperson på vakt, også var koselige rom hvor du kunne oppholde deg og lese og se på TV og prate med andre hvis du ville/orket. Noen ganger er det slik når alle andre er på ferie eller ute og hygger seg, at det blir ekstra ille å være alene hjemme. Ensomheten blir enorm. Da kunne en søke et slikt sted bare for å ha folk rundt seg, før en fikk anledning til å utvikle 'stygge' tanker om hva en kunne ønske å gjøre. Et trygt sted. Det ville ikke være så høy terskel for å søke et slikt sted som feks til et bibliotek eller kjøpesenter hvor en riktignok også treffer folk, men hvor det ikke er forståelse for psykisk lidelse.

Takk for forslag!

Er selv ute og flyr rundt på kjøpesentere hele dagen og er ute blant folk hele tiden,så jeg kan ikke si at jeg isolerer meg.Det var nok derfor jeg også fikk avslag på tilbudet på henvisningen til VOPP i fjor høst,stod det i brevet til fastlegen min

[Gjest En liten forskjell]

Takk for forslag!

Er selv ute og flyr rundt på kjøpesentere hele dagen og er ute blant folk hele tiden,så jeg kan ikke si at jeg isolerer meg.Det var nok derfor jeg også fikk avslag på tilbudet på henvisningen til VOPP i fjor høst,stod det i brevet til fastlegen min

Jeg flyr også på kjøpesentere, rundt i butikker i byen og sitter på biblioteket eller på en kafe. Alt alene.

EGENTLIG så er jo det en form for isolasjon det også. En er isolert, men blant mange. En vil se folk, men orker ikke forplikte seg ved å ta initiativ.

Jeg anser slike ting for å ikke være sammen med folk, men ved siden av folk.

Jeg holder på sl ik selv også, og det plager meg at jeg tyr til denne nødløsningen. Egentlig ville jeg ringt en venninne eller et familiemedlem, men jeg er nok for redd for å bli avvist eller at de skla synes jeg ikke er hyggelig nok selskap, eller begge deler.

Det blir på en måte å være ensom blant mange. Jeg takler ikke den lette omgangsformen med å be folk hjem på formiddagen eller avtale gåtur, bytur, cafetur ol. Sikkert fordi jeg egentlig ikke tror det er MEG de helst vil være sammen med.

[Gjest Svar til deg]

Jeg flyr også på kjøpesentere, rundt i butikker i byen og sitter på biblioteket eller på en kafe. Alt alene.

EGENTLIG så er jo det en form for isolasjon det også. En er isolert, men blant mange. En vil se folk, men orker ikke forplikte seg ved å ta initiativ.

Jeg anser slike ting for å ikke være sammen med folk, men ved siden av folk.

Jeg holder på sl ik selv også, og det plager meg at jeg tyr til denne nødløsningen. Egentlig ville jeg ringt en venninne eller et familiemedlem, men jeg er nok for redd for å bli avvist eller at de skla synes jeg ikke er hyggelig nok selskap, eller begge deler.

Det blir på en måte å være ensom blant mange. Jeg takler ikke den lette omgangsformen med å be folk hjem på formiddagen eller avtale gåtur, bytur, cafetur ol. Sikkert fordi jeg egentlig ikke tror det er MEG de helst vil være sammen med.

Du er i allefall heldig som har venninner i nærheten av der hvor du bor.Selv så er det ikke lett å be med meg venninner på kino,cafe o.l.... i og med at jeg ikke har noen venninner der hvor jeg bor.Den eneste som jeg har her er kjæresten min,og er veldig glad for at jeg har ham å finne på ting sammen med.

Problemet er at mine venninner tar aldri initiativ til meg både før jeg fikk meg kjæreste og etter at jeg har fått meg kjæreste.Det er nettopp det at det er jeg tar som regel initiativ og kontakt med kjæresten min.Har ingen andre venner her der hvor jeg bor,så det er derfor jeg ofte er alene og ikke har så mye annet å gjøre enn å fly rundt på kjøpesentrene.Føler meg ofte ensom til tider, og Tror at der er feil med meg i og med at jeg ikke har noen jevnaldrende venninner å være sammen med.

Har i allefall 3 venninner som bor langt unna meg som jeg ofte tar kontakt og initiativ med,men det er jo langt å reise opp til Lillehammer og bort til Stavanger hver dag for å ha noen å være sammen med.

Selv så har jeg fått beskjed av mine behandlere og blitt skrevet over på rehabiliteringspenger pga dem mener på at jeg sliter en del,men det er uten at jeg isolerer meg fra folk selv om jeg på en måte føler at jeg er bare til bry for folk.

Godt å vite at det ikke er bare meg som flyr rundt på kjøpesentrene ofte for å ha noe å gjøre.Takk for svaret forresten!

Klem

[Gjest Bombardine Kanutta]

Da syntes jeg det er uforsvarlig av henne å ta så mye ferie med bare en ukes jobb imellom. FAKTISK!

Som privatpraktiserende tjener hun så fett på sine psyke pasienter, at en må forvente at hun planlegger litt bedre. Når en vet hvor mye som kan skje for psyke folk iløpet av 7 + 1 uke.

Gjør jo bare vondt verre hvis du har slitt i fire uker, får EN time (hvis du er en av de heldige utvalgte som slipper til) mens hun er hjemme, bare for å oppleve at hun forsvinner i nye tre uker.

Får håpe dette ikke er vanlig for henne, at det ligger noe familiemessig bak eller noe. De kan jo ha syke foreldre som de må ta seg av feks.

I hennes situasjon jobbmessig ville det være uetisk hvis det var kun for egen nytelses skyld. Da bør hun få seg en bankjobb feks, hvor det ikke ligger brustne sjeler strødd ved et så langt fravær.

De VET hva de går til når de utdanner seg den veien. Sliter de med energien, må de jo la være å ta inn nye pasienter, eller overlate noen til andre behandlere. Kanskje sykmelde seg eller bytte jobb rett og slett. Ingen normale arbeidstakere har sju uker sommerferie!! (Da regner jeg ikke lærerne som normale, siden de innretter ferien etter nettopp de de jobber med, elevene, som også har like lang ferie)

Syns du viser liten respekt for yrkesgruppers ferieordning.

Psykologer/psykiatere, som hver dag skal hjelpe folk som har problemer, trenger ferie og avkobling, om de aldri så mye har utdannet seg til jobben helt frivillig.

Lærer har like langt arbeidår som folk flest. Men de utfører årsverket på 10 måneder. Derfor den lange ferien (noen av ukene er faktisk "tvungen" avspasering).

Skjønner det er vanskelig for mange å være uten et behandlingstilbud om sommeren.

En god idé med et sted å være sammen med likesinnede, som en her skrev.

Men det blir feil for meg å "kritisere" psykologer for at de tar ferie!

[Gjest Kunne være en mulighet]

Syns du viser liten respekt for yrkesgruppers ferieordning.

Psykologer/psykiatere, som hver dag skal hjelpe folk som har problemer, trenger ferie og avkobling, om de aldri så mye har utdannet seg til jobben helt frivillig.

Lærer har like langt arbeidår som folk flest. Men de utfører årsverket på 10 måneder. Derfor den lange ferien (noen av ukene er faktisk "tvungen" avspasering).

Skjønner det er vanskelig for mange å være uten et behandlingstilbud om sommeren.

En god idé med et sted å være sammen med likesinnede, som en her skrev.

Men det blir feil for meg å "kritisere" psykologer for at de tar ferie!

Det var ikke kritikk FORDI de tok ferie, men fordi de tok to normale ferier rett etter hverandre. Hvis vedkommende ikke har noen å 'dele' pasienten med i et slikt tilfelle synes jeg det er litt uklokt.

To kolleger med hver sin praksisk, kan feks avhjelpe hverandres pasienter ved at de tar ferie til forskjellig tid. Noen pasienter ønsker allikevel (de som er nesten bra) mindre terapi om sommeren, så det er mulig å putte noen fra den andre praksisen innimellom.

[Gjest Leel@]

Det er akkurat som å høre om meg.jeg har ringt en del ned til den gamle behandleren min en del ganger fordi jeg var fortvilet og frustrert.

Det hele endte med at han skjelte meg ut og jeg ikke fikk sagt noen ting.At det fort kunne bli til negativt

Ringte du ham hjem eller på kontoret da?

[Gjest Svar til Leel@]

Ringte du ham hjem eller på kontoret da?

Åssen kan jeg ringe hjem til han gamle behandleren min når jeg ikke har hustlf,og han jobbet på VOPP som er et offentlig hjelpeapparat?

Jeg ringte til kontoret hans!

Hvordan det,og hvorfor spør du om det?