Utdyping, tiltaksløs tenåring

[Gjest Vil gjerne hjelpe]

Jeg fikk vel kanskje ikke godt nok fram at det jeg var ute etter var tips om ting jeg, som mor, kan gjøre sammen med en 17-årig gutt.

Egentlig trenger jeg ingen gjennomgang av problemstillingen. Det har jeg gjort med psykologen MIN så godt det lar seg gjøre.

Og dette gjelder her og nå, altså denne sommeren, å gjøre den bra for han. Resten av livet hans bekymrer jeg meg ikke om pr dags dato. For alt jeg vet tar det helt av til neste år og han får et kjempebra liv utenom skolen.

Noen ganger tror jeg vi er litt for flinke til å leke hobbypsykologer her inne. Vi liker å analysere problemer til bunns, men det var ikke det jeg var ute etter akkurat nå. Beklager at jeg ikke var klar nok på det!

Men altså; har dere noen tips da?

[soleil]

Kan hende han lever et sosialt liv gjennom internett også.

Har kontakt med venner der og spiller spill og lignende på nettet med venner?

Det er mange gutter som han i den alderen. I tillegg er han jo på datapartier med venner og på kino iblant..

(For lignende innlegg kan du se på Foreldre - Tenåringer)

Har du pratet skikkelig med han om hvordan han har det? Sagt at du er bekymret?

Gir han uttrykk for at han er ensom eller har det vondt psykisk?

Er han interessert i å finne på ting med familien selv, da?

Hva med å dra på camping eller fjelltur. Ut i naturen, litt.. Kjøre båt, ro, padle, sykle, være litt ute sammen. Grille og kose dere sammen?

Hva syns psykologen din? Kan det være at du overfører du dine egne problemer til sønnen?

[frosken]

Kanskje du ville fått bedre svar på foreldreforum (tenåringsforumet)?

Jeg tenkte umiddelbart på en fjelltur (kanskje fordi jeg selv er på ferie i "ingenmannsland" for tiden). Mye er jo flaut å gjøre sammen med moren sin i den alderen, men å gå en uke i fjellet kunne kanskje bli en ok opplevelse for dere begge?

Skal dere forresten på ferie hele familien? Hva pleier dere å gjøre sammen som gutten din liker?

[Gjest Vil gjerne hjelpe]

Kan hende han lever et sosialt liv gjennom internett også.

Har kontakt med venner der og spiller spill og lignende på nettet med venner?

Det er mange gutter som han i den alderen. I tillegg er han jo på datapartier med venner og på kino iblant..

(For lignende innlegg kan du se på Foreldre - Tenåringer)

Har du pratet skikkelig med han om hvordan han har det? Sagt at du er bekymret?

Gir han uttrykk for at han er ensom eller har det vondt psykisk?

Er han interessert i å finne på ting med familien selv, da?

Hva med å dra på camping eller fjelltur. Ut i naturen, litt.. Kjøre båt, ro, padle, sykle, være litt ute sammen. Grille og kose dere sammen?

Hva syns psykologen din? Kan det være at du overfører du dine egne problemer til sønnen?

Jeg har snakket med gutten. Han påstår han ikke savner selskap. At det ikke er noe problem altså.

Han er mye på nettet. Vi har ikke tidsbegrensning, så det blir en del spilling og chatting. Det er jo en ny generasjon og nye kommunikasjonsmåter som vi 'gamle' ikke kan sette oss inn i. Så han HAR jo kanskje mer kontakt med folk enn det jeg tror. Takk for påminnelsen.

Min psykolog, som har en mye mer detaljert bilde av dette enn det som er lagt fram til dere, mener jeg skal la han være helt i fred. En kan allikevel ikke hjelpe han så lenge HAN ikke anser det som et problem. Men så lenge han bor hjemme, så er det veldig synlig for meg, og jeg kan ikke la være å bekymre meg.

Må nevne at vi har andre barn som fungerer veldig bra sosialt, så vi er ikke helt 'mislykka' som oppdragere. De er født forskjellige rett og slett.

Skal tenke på de tipsa som har kommet. Prøve å samle energi til å gjennomføre et par ting iallefall. Han VIL jo egentlig ikke noe heller, så derfor er det en kamp bare å få han med. Men etterpå er det veldig synlig at han har hatt glede av det han har opplevd.

Vi var bla på lang ferie sammen ifjor sommer (Ellers er vi mest på reisefot ellers i året) alle sammen, og da var han så 'normal' og oppførte seg som en liten gentlemann. Andre foreldre er jo totalt sjarmert av en så skikkelig ung mann må jeg si. Men en ser jo aldri alle sider av andres liv. Kanskje han rett og slett ikke trenger noe særlig stimulig pga sin rolige natur.

[Gjest Vil gjerne hjelpe]

Kanskje du ville fått bedre svar på foreldreforum (tenåringsforumet)?

Jeg tenkte umiddelbart på en fjelltur (kanskje fordi jeg selv er på ferie i "ingenmannsland" for tiden). Mye er jo flaut å gjøre sammen med moren sin i den alderen, men å gå en uke i fjellet kunne kanskje bli en ok opplevelse for dere begge?

Skal dere forresten på ferie hele familien? Hva pleier dere å gjøre sammen som gutten din liker?

For oss har det alltid vært slalåm om vinteren og båtliv om sommeren. På vannet i snekkefart gidder han ikke mer. Vi har også en liten båt som ungene kan bruke, men det er sjelden han gidder eller tar initiativ eller hva det er. Det har hent at en kamerat har dratt han med ut på, men han spør ALDRI noen selv.

Familien har også et landsted som vi besøker jevnlig i den lyse årstid. Det er et treffsted for mer enn kjernefamilien, men dit vil han heller ikke være med mer.

Familien har også vært på diverse andre ferier i Europa sammen, med bil og fly, samt at vi har vært i Syden et par ganger. Vinterferie og juleferie tilbringes på fjellet. Han har hatt tilbud om å ha med en kamerat, men har takket nei til det. Barna får tilbud om å ha med en venn på omgang. Vi har ikke plass til å ha med fler enn en ekstra av gangen.

Så en må jo si at han har ikke sittet inne hele livet. Men familie kan IKKE erstatte kamerater. Ihvertfall ikke i ungdomsårene. Tror jeg....

Og som sagt, han er ikke veldig ivrig i å være med i familisammenheng mer heller.