Lungeemfysem

[Gjest Larion]

Min far har nettopp fått diagnosen alvorlig lungeemfysem. Han er bare 46 år. Han har røykt i en årrekke, men sluttet for to år siden. Jeg er bekymret fordi jeg vet nesten ingenting om denne sykdommen. Kan han dø av dette? Han har startet behandling hos en lungespesialist, men kan han bli god igjen? Jeg har lest at mosjon skal være bra for lungesyke, men hva når han nesten ikke kan gå opp trappene hjemme?! Hva kan vi som familie gjøre?

[Gjest (Anonymous)]

Hei Larion

Min bestefar hadde lungeemfysem og jeg husker godt at han hadde problemer med å puste. Han var storrøyker og sluttet heller ikke da han ble syk. Jeg har lest at første forutsetning er å slutte å røyke og det er bra at din far har gjort det. Min bestefar døde for 20 år siden - altfor ung dessverre. Jeg tror og håper at vi har kommet mye lenger når det gjelder medisin til lungesyke. Ønsker deg og din familie lykke til.

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Hei

Emfysem er en sykdom som gjør lungene stive og uelastiske, de blir "for store" for brystkassen, og man får en tønneformet brystkasse ofte.

Det hører også med at pusten blir tung. Røyking er hovedårsaken til denne sykdommen, så det er godt å høre at din far har sluttet for 2 år siden.

De skadene som allerede er påkommet, vil ikke forsvinne. Det som skjer når han slutter å røyke, er at den skadelige prosessen stopper opp og den naturlige aldringsprosessen går sin gang. Det er riktig som du sier at det er viktig å holde seg "i form", men lett er det ikke når pusten er blitt så dårlig som du beskriver.

Men det er aldri for sent å prøve å trene opp sine muskler, særlig de store. Og det er mange måter å gjøre det på, det kommer helt an på det nivå han ligger på.

Det er også en god ting at han er tatt under behandling hos lungespesialist. Denne vil helt sikkert også vite om rehabiliteringssentra som tar seg av lungesyke, og som lærer dem hvordan de skal ta vare på seg selv i forhold til det å utnytte alt de måtte ha av reserver. Spør om dette, og motiver din far til å bli med. 46 år er meget ungt og det er sikkert mye for ham å lære her, som han vil ha glede og nytte av. Og at ingen av dere andre røyker og gir ham passiv røyking, som er like farlig for ham som å røyke selv, tar jeg som en selvfølge?! Dere som familie - jeg likte det uttrykket - kan gjøre mye. Dere kan hjelpe ham med treningen, f eks gå i trapper - kanskje bare to trinn de første gangene?- og hjelpe ham med motiveringen. Det er viktig å la ham forbli "en viktig person" og ikke en som bare er til bry - mange kronisk syke pasienter føler dette slik, m a o må han ha sine oppgaver tilpasset seg p.t.Han føler kanskje at han har påført seg selv sykdommen og derfor blir han spesielt sårbar. Ikke la ham tenke slik, man må tenke fremover. Finn frem de interessene han hadde før han ble syk, og se om noe av dette kan tilpasses hans tilstand nå. Sjakk og Bridge er bra for de som ikke kan bruke bena så mye. Det er også hyggelig om hele familien kan få en skikkelig gjennomgang av legen hans slik at dere får svar på de spørsmål som evt skremmer dere. Hvis han blir ekstremt tungpusten, vil dere vite hva dere da skal gjøre, og dere vil også vite hva det er som gjør ham så tungpusten, f eks. Dere vil nok føle det betydelig tryggere hvis dere kunne støtte ham litt opp på et evt rehabiliteringskurs for lungesyke. Da vil dere bli mye motigere mht hva han tåler og ikke tåler, og dere vil også være i stand til å presse ham litt mer enn dere sansynligvis tør nå. Så dette er en stor oppgave for en familie, men dere vil helt sikkert få en meget stor gevinst, også.