Er det noe feil med psykologen min?

[anajente]

For noen uker siden spurte psykologen min meg om hva som skulle til for at jeg kunne ha slappet av skikkelig og tatt av helt (danse, synge osv.) foran andre mennesker. Jeg svarte at det kun kunne skjedd i fylla, men at jeg skjelden drikker. Han ANBEFALTE meg å drikke, bli full liksom.

Er dette riktig, synes dere? Er 17 år...

Forresten, går til psykolog pga depresjoner m.m.

[Gjest Stjernemor]

Jeg synes IKKE det. Ihvertfall ikke når du ikke har lov å kjøpe alkohol engang.

Til voksne avhenger det helt av personligheten, men så kommer det an på hvor godt psykologen har greid å lese den da!

JEG slapper av kun når jeg tar et glass vin eller to. DET anser jeg som et faretegn, og er veldig forsiktig. Slike ting har ført folk ut i alkoholisme før.

Psykologen min kaller meg en misbrukertype, og det er helt riktig. Det eneste jeg misbruker pridag, er mat. Jeg blir feit, men det er det jeg har måttet velge. Alkohol og narkotika er anda farligere. Shopping som avreagering har jeg ikke råd til. Legen gir meg ikke Vival nettopp pga min misbrukerpersonlighet. Sex har jeg ikke lyst på. Er jo noen som avreagerer med sex når de har det vondt. Så for meg er det maten.

Jeg syntes det var et dårlig råd av en voksen profesjonell innen psykiatrien.

[anajente]

Jeg synes IKKE det. Ihvertfall ikke når du ikke har lov å kjøpe alkohol engang.

Til voksne avhenger det helt av personligheten, men så kommer det an på hvor godt psykologen har greid å lese den da!

JEG slapper av kun når jeg tar et glass vin eller to. DET anser jeg som et faretegn, og er veldig forsiktig. Slike ting har ført folk ut i alkoholisme før.

Psykologen min kaller meg en misbrukertype, og det er helt riktig. Det eneste jeg misbruker pridag, er mat. Jeg blir feit, men det er det jeg har måttet velge. Alkohol og narkotika er anda farligere. Shopping som avreagering har jeg ikke råd til. Legen gir meg ikke Vival nettopp pga min misbrukerpersonlighet. Sex har jeg ikke lyst på. Er jo noen som avreagerer med sex når de har det vondt. Så for meg er det maten.

Jeg syntes det var et dårlig råd av en voksen profesjonell innen psykiatrien.

Ja, det var det jeg også mente.

Jeg reagerte nemlig litt når han sa det, derfor spurte han meg: Tror du at du blir alkoholiker? Jeg svarte selvfølgelig at jeg ikke visste, men at jeg egentlig ikke trodde at jeg kom til å bli det. Og da sa : Der ser du!

Javel, tenkte jeg...

Så jeg har da prøvd å drikke et par ganger, og oppdaget at når jeg drikker så blir jeg veldig glad og glemmer alt det som gjør meg deppa. Litt redd for å bli hekta, men tror vel egentlig ikke jeg blir det.

Synes allikevel at det var et litt merkelig råd jeg fikk...

Takk for svar, Stjernemor...