Kvalm av meg selv ....hjelp...er redd....

[Gjest Vinterstjerna]

Jeg forstår meg ikke på meg selv...

Ble utsatt for overgrep fra en mann da jeg var lita jente.

Overgrepene var grove , men satte ingen merker fysisk, ...de psykiske virker derimot som at de aldri går bort.

De siste 6 årene har jeg ikke greid å ha noen kjæreste. En fyr jeg var sammen med for flere år siden , tvang meg til å ha oralsex med seg, på tross av at han visste om overgrepene jeg ble utsatt for da jeg var lita.

Etter det har jeg nesten ikke fikset å ha intim kontakt med menn overhodet.

MEN - jeg kan bli seksuelt opphisset , tenner på menn jeg synes er tiltrekkende...

Og skammer livet av meg etterpå...

For samtidig som jeg får "lyst" og de gangene jeg har "hjulpet meg selv" , føler jeg meg skitten, kvalm, skamfull, syndig...

Og så kommer flash backene, angsten, raseriet, selvdestruktiviteten fram. Jeg må som regel gå ut, finne noe å få tankene over på , ellers er jeg redd jeg vil bikke over, bli gal...

Kan legge til at jeg har Borderline og posttraumatisk stressforstyrrelse, noe som ikke akkurat gjør ting bedre...

Jeg har en boks med forskjellige tabletter liggende i nattbordet i tilfelle jeg skulle føle at jeg ikke greier mer av meg selv...

Og alt dette er egentlig noe jeg ikke kan fortelle til noen.

For etter å ha vært svært psyk i flere år, har jeg blitt mye bedre de siste 2 årene. Lever et ganske normalt liv, med time til psykolog 1 gang per uke, venner, en kjempefin familie, utdanning i sikte , mange og "sunne" interesser.

Men denne "skampletten"kan jeg ikke fortelle til noen...vil ikke skuffe eller skremme noen.

Og er livredd for folks reaksjoner hvis jeg sier noe om dette.

I deres øyne er jeg i stor form.

Men inni meg er det et sort hull som drar meg ned - og jeg er livredd for å falle...

[threzi]

Det var et bra innlegg du skrev, vinterstjerna!

De fysiske symptomene etter overgrep i barndommen, har nok vært der, men da var du vel ei lita jenta. De psykiske skadene er der nå i dag, og kan bli der i mange år.

Jeg fatter det ikke at "vennen" din kunne tvinge deg til oralsex. Hva slags grunnlag hadde han for det? Jeg begriper det ikke. INGEN skal bli tvunget til noe man ikke vil gjøre.

Det virker som det går ganske bra med deg. Du har venner, familie osv. Det er vel det som er viktig for oss alle å ha.

Ikke gi opp håpet om at en dag skal alt bli mye lettere, og du kommer ikke til å falle. Kanskje det er dumt av meg å si dette, men jeg mener det.

klem fra

[trist24]

forstår så godt hvordan du har det!Jeg har det på samme måten!Men du har ingenting å skamme deg over!Vet at det kanskje er enkelt å si men ikke føle!Men ville du skulle vite det!Det virker som det er vanskelig for de rundt oss og forstå at man fortsatt har nedturer så lnge man virker så mye bedre

[Gjest piriom]

Hei!

Du har ingen ting å skamme deg over. Han som bør skamme seg, er han som misbrukte deg da du var lita jente. Han burde vært buret inne!!

Vær glad for at du har bevart evnen til å tenne på menn, bli opphisset og at du greier å tilfredsstille deg selv. Det er et sunnhetstegn, et tegn på at du er sterk og at overgriperen ikke har klart å ødelegge følelseslivet ditt helt.

En gang i framtida møter du kanskje en mann som forstår hvordan du har det, og som viser deg at mange menn faktisk er til å stole på.

Han du møtte for seks år siden, er ikke verdt tankene dine. Skulle gjerne hjelpe deg å spytte på han!

Du er ei flott jente! Ikke skam deg over følelsene dine. Gled deg over at du kan føle lyst og begjær!