Hva skal jeg gjøre?

[lille engel]

Jente i beg. av 20 åra..Orker lite, husarbeid blir uoverkommelig, trekker ut telefonkontakten fordi jeg ikke klarer å prate med folk, får dårlig samvittighet av den minste ting (f.eks. om jeg glemmer å hilse til folk), føler at det hadde vært deilig å slippe alt, men vil ikke alikevel, det er for mange som er avhengige av meg... hva skal jeg gjøre? Har tidligere gått til psykolog, men det tror jeg bare ble fiasko, fordi jeg slett ikke liker å klage til folk, og til og med der, løy jeg for at han skulle ha inntrykk av at alt var bedre enn det var...(ja, teit, jeg vet...) Er nå nesten to år siden jeg gikk der.. har hatt det bra ei go stund... men nå har alt vært fælt i mange måneder...selv om jeg har hyggelige ting å se fram mot i tida som kommer.. Har nevnt det for legen, men han mente det ikke var så farlig.. Hva bør jeg gjøre? Jeg vil ikke tilbake til han jeg prata med for to år siden... Og..er jeg bare sytete og feiler egentlig ingenting? Kanskje dette er normalt? Har veldig lyst på ærlige svar... takk..

[soleil]

Syns det høres ut som du har problemer som hindrer deg i å fungere normalt. Virker som du hart det vondt.

Har du prøvd antidepressiva?

Kanskje kan du kontakte en annen lege eller be om henvisning til en annen psykolog eller psykiater enn du hadde sist.

Dumt at legen din ikke tok deg på alvor. Du har kanskje lett for å bagatellisere problemene også når du ber om hjelp? Hvis det stemmer, så IKKE gjør det neste gang!

Lykke til.

[the_dole]

...Dette her hørtes kjent ut. Både tankene og følelsene du forteller om høres veldig kjent ut. Spesielt det der med å føle at man kansje bare er sytete. P.g.a denne følelsen har jeg ikke turt å søke noen hjelp av frykt for å bli avvist. Men nå tror jeg kansje jeg skal klare det.. MÅ det, er redd for det meste nå. Bare lyst til å låse meg inne og gjemme meg under dyna..

Må da være noe mer enn en sytete personlighet det her, har da aldri vært kjent som noen syte jeg. Heller hatt et problem andre veien. Aldri vært hos fastlegen min. Har liten tillit til leger, drøyer det med å spørre om hjelp til jeg ikke har noe annet valg enn å gå på legevakta.

Ønsker deg lykke til jeg, det må da være en måte for sånne som oss å få lyst til å leve igjen på også!..?

[Gjest Felicia24]

Hei,

Den beskrivelsen du skrev om deg selv, kunne like gjerne ha vært meg for noen år siden. Du syter ikke. Tar deg selv på alvor.

Kanskje legen ikke forstår alvoret. Du kan jo skrive ut innlegget ditt og viser det til legen.

Lykke til!

[Gjest tod]

Kan høres ut som du sliter med tilbakevendende depresjoner; det gjør i hvert fall jeg. Det "fine" er at depresjonene som regel går over av seg selv, men det tar jo gjerne noen måneder. For å takle selve depresjonene anbefaler de fleste fagfolk antidepressiva og/eller kognitiv terapi.

Avdekking og bearbeiding av eventuelle årsaker til depresjonene er neppe det beste når en er midt oppi det, men jeg tilhører de som tror at også slik behandling har noe for seg; en forutsetning er da at du er ærlig og motivert.

[lille engel]

Tusen takk til dere som har svart meg!

Det hjelper mye å få andres synspunkter.. Tror nok det blir ei lita stund til jeg kommer meg til legen, men jeg kommer nok til å ta rådet om å ha med innlegget jeg skrev her.. selv om jeg kommer til å føle meg rimelig dum.. men det er vel bare å hoppe i det. Må gjøre noe med dette her.

Iallefall..tusen takk for svarene jeg har fått nå Og lykke til videre dere også.