Er jeg sykelig sjalu????

[Frost40]

Dette er litt hardt for meg å skrive om, men føler at jeg trenger svar på dette. Det har seg slik at jeg har vært samboer med en dame i ett år nå. Mitt problem er at jeg føler meg sjalu på den måten at jeg ikke liker at min partner kler seg lett slik at andre menn kan se kroppen hennes. Jeg synes det er ekkelt når hun går i gjennomsiktige bluser som avslører det meste. I disse dager har vi besøk av en venn som også har innrømmet at han har følelser for min partner. Min partner har ikke følelser for han, men det virker på meg som hun liker å vise fram det hun har til han. Jeg blir urolig og svært lei meg. Det gjør vondt i brystet rett og slett. Jeg har prøvd å ta opp dette med min partner. Resultatet er at min partner har blitt redd for at jeg utvikler meg til å bli sykelig sjalu. Vel jeg lurer på om jeg er det. Vår venn har bodd hos oss noen dager, noe som har resultert i at jeg er "syk" fra jobb. Ikke fordi jeg tror dem kan gjøre noe bak min rygg, men fordi jeg orker ikke tanken på at vår venn skal gå å sikle på min partner når hun går svært lettkledd rundt i huset. Det må også sies at min partner har meget sterke sexuelle drifter som til tider skremmer meg. Selv er jeg litt tilbakeholden. Er oppdratt til at kroppen pakkes inn i klær og er privat. Fra tidligere forhold har jeg opplevd svik i form av manglende følelser fra min partner i form av likegyldighet...kan dette være noe av årsaken til at jeg reagerer. Det må også sies at jeg aldri har elsket noen så sterkt som min nåværende partner. Vel det jeg missliker så sterkt er hennes tran til å vise seg fram. Tanken på at andre skal sikle på henne gjør vondt. Er jeg sykelig sjalu og bør jeg søke hjelp for dette??? Jeg har sagt til henne at min reaksjon vil forsvinne hvis hun og meg lærer hverandres grenser og hun blir mindre ivrig etter å vise seg fram. Håper jeg kan få svar på dette da jeg er redd mine reaksjoner.

[serendipity]

Alle menensker har behov for å bli lagt merke til og beundret. Og de fleste vet hvilke virkemidler man skal bruke for å oppnå dette. Dette syntes jeg i og for seg er greit dersom hun har behov for det. Men når det gjelder det konkrete tilfellet med denne vennen som har innrømmet følelser, bør hun trå meget varsomt. Om det kun er du som vet om dette og ikke hun bør du nok fortelle henne det.

Dersom du er sjalu på alle som ser i din samboers retning børdu nok være litt på vakt. Men at man er sjalu på enkelte er nok mer enn normalt. For øvrig så avtar sjalusien i de fleste forhold med årene.

Lykke til!

[Frost40]

Alle menensker har behov for å bli lagt merke til og beundret. Og de fleste vet hvilke virkemidler man skal bruke for å oppnå dette. Dette syntes jeg i og for seg er greit dersom hun har behov for det. Men når det gjelder det konkrete tilfellet med denne vennen som har innrømmet følelser, bør hun trå meget varsomt. Om det kun er du som vet om dette og ikke hun bør du nok fortelle henne det.

Dersom du er sjalu på alle som ser i din samboers retning børdu nok være litt på vakt. Men at man er sjalu på enkelte er nok mer enn normalt. For øvrig så avtar sjalusien i de fleste forhold med årene.

Lykke til!

Tusen takk for raskt svar.

Jeg vil gjerne utdype dette litt.

Hun er fullt klar over vår venns følelser ved at hun rett før jeg kom inn i bildet hadde et lite "eventyr" med vår venn. Det som også skremmer meg er alle hennes sexuelle fantasier som å ha sex på offenlige steder. For henne er det pirrende å vite at man kan bli opptaget i akten. Jeg har sagt klart fra at denslags ting er ikke jeg med på og hun har vel godtatt mitt svar på dette. Jeg er ikke sjalu på alle som ser i hennes retning. Kun på vår venn som jeg har pratet en del med når det gjelder hans følelser for min partner. Som han selv sier:" følelser kan ikke skrues av over natten". Da jeg fortalte hva jeg syntes om å ha vår venn boende i huset mens jeg var på jobb reagerte hun med at hun følte at fra nå av måtte hun vokte hvert ord hun sa og være veldig påpasselig med hva hun hadde på seg, og at hun følte det skremmende at jeg reagerte slik. Hun mener at jeg ikke stoler på henne og det kan nok i og for seg være riktig når jeg vet hvor "frigjort" hun er. Hun mener at mine reaksjoner kan utvikle seg til sykelig sjalusi. Hun er over hodet ikke sjalu og har f. eks. ingen betenkeligheter med å la meg overnatte hos ei venninne. Hun stoler 100 % på meg. Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme med henne, men hennes sexuelle åpenhet og trang til å vise seg frem for vår venn gjør at jeg har litt betenkligheter.....Hva kan jeg gjøre..Er jeg virkelig så sjalu at dette kan bli en fare for mitt forhold???

[serendipity]

Tusen takk for raskt svar.

Jeg vil gjerne utdype dette litt.

Hun er fullt klar over vår venns følelser ved at hun rett før jeg kom inn i bildet hadde et lite "eventyr" med vår venn. Det som også skremmer meg er alle hennes sexuelle fantasier som å ha sex på offenlige steder. For henne er det pirrende å vite at man kan bli opptaget i akten. Jeg har sagt klart fra at denslags ting er ikke jeg med på og hun har vel godtatt mitt svar på dette. Jeg er ikke sjalu på alle som ser i hennes retning. Kun på vår venn som jeg har pratet en del med når det gjelder hans følelser for min partner. Som han selv sier:" følelser kan ikke skrues av over natten". Da jeg fortalte hva jeg syntes om å ha vår venn boende i huset mens jeg var på jobb reagerte hun med at hun følte at fra nå av måtte hun vokte hvert ord hun sa og være veldig påpasselig med hva hun hadde på seg, og at hun følte det skremmende at jeg reagerte slik. Hun mener at jeg ikke stoler på henne og det kan nok i og for seg være riktig når jeg vet hvor "frigjort" hun er. Hun mener at mine reaksjoner kan utvikle seg til sykelig sjalusi. Hun er over hodet ikke sjalu og har f. eks. ingen betenkeligheter med å la meg overnatte hos ei venninne. Hun stoler 100 % på meg. Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme med henne, men hennes sexuelle åpenhet og trang til å vise seg frem for vår venn gjør at jeg har litt betenkligheter.....Hva kan jeg gjøre..Er jeg virkelig så sjalu at dette kan bli en fare for mitt forhold???

Når hun vet at denne vennen er interessert i henne og hun vet at det plager deg, må jeg vel kanskje si at det er litt respektløst av henne å oppføre seg sånn. Hun er sikkert også kjent med din situasjon fra tidligere forhold, og bør kunne vise noe mer hensyn.

Når det gjelder hennes trang til å "vise seg frem" ved å ha sex på offentlige steder, så torr jeg dette er en tanke som pirrer de fleste. Selv får jeg også sånne lyster iblandt (ikke ofte) og jeg gjøre sjelden noe med det. Din kjæreste er vel kanskje litt over gj. snittet i den sammenheng. Men så lenge hun respektetrer din ønsker om å la dette være så viser hun iallefall hensyn i den retningen.

Vanskelig for andre å uttale seg om deres forhold siden vi ikke kjenner dere, men jeg tror nok at hennes trang til å vise seg frem kan hemme utviklingen av deres forhold.

Syntes du bør ta en prat med henne hvor du ikke anklager henne for å ville vise seg frem, men at du vinkler det på den måten at du helst vil "ha henne mest mulig for deg selv". Det er ikke å være sykelig sjalu at man reagerer på de tingene du nevner. Spesielt ikke når det dreiver seg om en enkelt person, og ikke alle som skulle finne på å se eller bemerke din kjære.

[Gjest slitern]

Når hun vet at denne vennen er interessert i henne og hun vet at det plager deg, må jeg vel kanskje si at det er litt respektløst av henne å oppføre seg sånn. Hun er sikkert også kjent med din situasjon fra tidligere forhold, og bør kunne vise noe mer hensyn.

Når det gjelder hennes trang til å "vise seg frem" ved å ha sex på offentlige steder, så torr jeg dette er en tanke som pirrer de fleste. Selv får jeg også sånne lyster iblandt (ikke ofte) og jeg gjøre sjelden noe med det. Din kjæreste er vel kanskje litt over gj. snittet i den sammenheng. Men så lenge hun respektetrer din ønsker om å la dette være så viser hun iallefall hensyn i den retningen.

Vanskelig for andre å uttale seg om deres forhold siden vi ikke kjenner dere, men jeg tror nok at hennes trang til å vise seg frem kan hemme utviklingen av deres forhold.

Syntes du bør ta en prat med henne hvor du ikke anklager henne for å ville vise seg frem, men at du vinkler det på den måten at du helst vil "ha henne mest mulig for deg selv". Det er ikke å være sykelig sjalu at man reagerer på de tingene du nevner. Spesielt ikke når det dreiver seg om en enkelt person, og ikke alle som skulle finne på å se eller bemerke din kjære.

Jeg synes det er litt betenkekelig dette med at hun liker så godt å vise seg frem. Dette kan være tegn på dårlig selvtillit hvis man hele tiden trenger oppmerksomhet fra folk rundt seg. Mulig ikke alle kvinner er klar over det, eller kanskje det er fordi de er klar over det. Men når kvinner går lettkledd rundt, gir de jo visse signaler. Da ønsker de at menn skal sikle etter dem eller glane på dem. Jeg skjønner godt at du ikke liker dette. Tenk hvis du skulle være like dann. Da tror jeg nok hun ville bli sjalu. Jeg synes det er en uting å hele tiden måtte vise seg fram når man er i et forhold. Baren noen tanker fra meg. Det virker litt billig og vulgært, men nå er jo jeg kansje litt gammeldags selv om jeg er ung.

[Gjest Lykke til]

Problemet er kanskje at dere er ganske forskjellige. Hun skjønner ikke helt deg som er mer forsiktig. Hvis hun ikke vil forstå det og ta hensyn i enkelte situasjoner, tror jeg du vil slite framover hvis du velger å bli i forholdet.

Tror mange ville vært meget betenkte på å la en mann som sier han har følelser for dama deres være alene med henne, lettkledd og utfordrende, hele dagen. Det sier seg jo selv at ting kan skje. Det er bare realistisk å få sjalu tanker i slike sotiasjoner. Dama de burde skjønne det, og være så voksen at hun tar hensyn.

En må legge ting til rette for at en skal stole på hverandre i et forhold. Noen korrigeringer må av og til gjøres.

Jeg ville heller ikke tålt at min mann overnattet hos en venninne. Da ville jeg antatt at det kunne blitt sex. Naturen viser ingen hensyn. Så hvorfor utfordre den med andre enn din partner, hvis du ikke ønsker et sidesprang da.

Hvis deres ulike syn på slike ting vedvarer, så tror jeg du vil få det vondt i forholdet. Det er NOEN ting som en bør være enige i for ikke å få mer konflikter enn ønsket.

[Gjest vil kun ha mannen min]

I vårt forhold, som har vart noen år, har vi aldri visst hva sjalusi er. Men det er fordi vi begge to er svært tydelige på at det er en del ting vi har reservert kun for oss to. Det ville vært utenkelig for noen av oss å by oss fram til hvem som helst ved å gå utfordrende kledd eller en annen form for halvseksuell adferd.

Min mann ville garantert gått av hengslene om jeg hadde opptrått slik du beskriver din samboer gjør. Med god grunn synes jeg. Han ville blitt såret og sikkert også brydd over min oppførsel. Det er ikke noe offer, men en selvfølge for meg å sørge for at noe slikt ikke skjer.

Jeg er svært fornøyd med mannen min og ønsker meg ingen andre. Det vil jeg også tydelig skal framgå av min oppførsel overfor omverdenen. Ved behov blir jeg heller overtydelig.

Hvis jeg hadde funnet ut at en venn var forelsket i meg, ville jeg bedt min mann om å hjelpe meg til å slippe å være alene med denne "vennen". Aller helst ville jeg unngått "inntrengeren" totalt.

Fra mitt ståsted er det å by seg frem i hytt og pine ved klesdrakt og/eller adferd et tegn på alvorlig umodenhet. Helt fjortis. Det kan også komme av en eller annen følelsesmessig skade / deffekt.

Man kan lure på hva som driver personer til å oppføre seg slik du beskriver. Selv synes jeg ofte det er pinlig når folk overskrider det som jeg anser som helt klare grenser for det private.

Fra mitt konservative ståsted - som fungerer svært godt for oss.

Håper dere finner ut av det.

mvh

[Frost40]

Problemet er kanskje at dere er ganske forskjellige. Hun skjønner ikke helt deg som er mer forsiktig. Hvis hun ikke vil forstå det og ta hensyn i enkelte situasjoner, tror jeg du vil slite framover hvis du velger å bli i forholdet.

Tror mange ville vært meget betenkte på å la en mann som sier han har følelser for dama deres være alene med henne, lettkledd og utfordrende, hele dagen. Det sier seg jo selv at ting kan skje. Det er bare realistisk å få sjalu tanker i slike sotiasjoner. Dama de burde skjønne det, og være så voksen at hun tar hensyn.

En må legge ting til rette for at en skal stole på hverandre i et forhold. Noen korrigeringer må av og til gjøres.

Jeg ville heller ikke tålt at min mann overnattet hos en venninne. Da ville jeg antatt at det kunne blitt sex. Naturen viser ingen hensyn. Så hvorfor utfordre den med andre enn din partner, hvis du ikke ønsker et sidesprang da.

Hvis deres ulike syn på slike ting vedvarer, så tror jeg du vil få det vondt i forholdet. Det er NOEN ting som en bør være enige i for ikke å få mer konflikter enn ønsket.

Tusen takk for et veldig bra svar. Slik dine meninger er slik tenker jeg også. Det er visse grenser man bør være klar over og unngå å overskride. Vel nå har min partner og jeg pratet sammen om dette på bakgrunn av de svarene som har kommet inn her. Nå gjenstår det bare å se hvilken vending vårt forhold tar. Jeg er redd hun skal føle seg bundet slik at dette blir mer et problem for henne enn for meg. Min partner har gitt klart uttrykk for at hun overhode ikke har noen form for følelser for vår venn og vår venn sier at han heller ikke har de følelsene for henne, men som han sier: "han er mann". Vel vår venn skal bli her en uke nå. Heldivis er det sommerfreie og jeg skal være hjemme. Det hjelper jo da.

Takk igjen for godt svar

[Frost40]

Problemet er kanskje at dere er ganske forskjellige. Hun skjønner ikke helt deg som er mer forsiktig. Hvis hun ikke vil forstå det og ta hensyn i enkelte situasjoner, tror jeg du vil slite framover hvis du velger å bli i forholdet.

Tror mange ville vært meget betenkte på å la en mann som sier han har følelser for dama deres være alene med henne, lettkledd og utfordrende, hele dagen. Det sier seg jo selv at ting kan skje. Det er bare realistisk å få sjalu tanker i slike sotiasjoner. Dama de burde skjønne det, og være så voksen at hun tar hensyn.

En må legge ting til rette for at en skal stole på hverandre i et forhold. Noen korrigeringer må av og til gjøres.

Jeg ville heller ikke tålt at min mann overnattet hos en venninne. Da ville jeg antatt at det kunne blitt sex. Naturen viser ingen hensyn. Så hvorfor utfordre den med andre enn din partner, hvis du ikke ønsker et sidesprang da.

Hvis deres ulike syn på slike ting vedvarer, så tror jeg du vil få det vondt i forholdet. Det er NOEN ting som en bør være enige i for ikke å få mer konflikter enn ønsket.

Tusen takk for fint svar. Vel slik du skriver, slik ønsker jeg å ha det. Ønsker ikke å dele min partner med venner og kjente. Når min dame, slik som i skrivende stund har på seg en hvit kjole uten undertøy under føler jeg dette meget vondt. Å vite at vår venn som er på besøk sitter å ser på henne og kan faktisk se gjennom klærene hennes. Jeg synes det er ekkelt og jeg må innrømme at dette kveler mine følelser i forholdet vårt. Hennes unnskyldning er at vår venn "er mer som en bror" for henne og at det er så varmt at hun ikke orker å gå med noe under. Vel idag er det ikke varmere enn at man kan ha normale klær på....likevel sitter hun der med gjennomsiktig kjole..naken under og det smerter meg virkelig at hun etter all vår prat ikke respekterer mitt synspungt. I steden sier hun at hun får scarry følelser for meg og min sjalusi...vel jeg vet ikke hav jeg skal gjøre

[Frost40]

I vårt forhold, som har vart noen år, har vi aldri visst hva sjalusi er. Men det er fordi vi begge to er svært tydelige på at det er en del ting vi har reservert kun for oss to. Det ville vært utenkelig for noen av oss å by oss fram til hvem som helst ved å gå utfordrende kledd eller en annen form for halvseksuell adferd.

Min mann ville garantert gått av hengslene om jeg hadde opptrått slik du beskriver din samboer gjør. Med god grunn synes jeg. Han ville blitt såret og sikkert også brydd over min oppførsel. Det er ikke noe offer, men en selvfølge for meg å sørge for at noe slikt ikke skjer.

Jeg er svært fornøyd med mannen min og ønsker meg ingen andre. Det vil jeg også tydelig skal framgå av min oppførsel overfor omverdenen. Ved behov blir jeg heller overtydelig.

Hvis jeg hadde funnet ut at en venn var forelsket i meg, ville jeg bedt min mann om å hjelpe meg til å slippe å være alene med denne "vennen". Aller helst ville jeg unngått "inntrengeren" totalt.

Fra mitt ståsted er det å by seg frem i hytt og pine ved klesdrakt og/eller adferd et tegn på alvorlig umodenhet. Helt fjortis. Det kan også komme av en eller annen følelsesmessig skade / deffekt.

Man kan lure på hva som driver personer til å oppføre seg slik du beskriver. Selv synes jeg ofte det er pinlig når folk overskrider det som jeg anser som helt klare grenser for det private.

Fra mitt konservative ståsted - som fungerer svært godt for oss.

Håper dere finner ut av det.

mvh

Tusen takk for fint svar. Vel jeg må si jeg missunner dere når jeg leser svaret ditt. Jeg har nå pratet ut med minpartner og det har blitt en form for knekk i forholdet vårt. Vår venn er her fortsatt, men min partner er blitt litt mer påpasselig med det hun har på seg. Hun er svært såret over min oppførsel, men sier at den knekken vårt forhold har fått er mulig å bygge opp igjen. Hun er såret over at jeg ikke har stolt nok på henne. Igår da vi hadde lagt oss pratet vi også en del om dette. Hun har merket på meg at jeg har vært litt innesluttet og unngått å være i samme rom som dem og dette stemmer nok, men det er fordi jeg har vondt inne i meg. Jeg er lei meg for at jeg har bragt problemer inn i forholdet vårt og jeg føler at jeg ikke har noe å snakke om når vår venn og min partner sitter her og chatter ute på nettet.Jeg prøver å være uanfektet, men det skinner igjennom at jeg ikke har det så bra. Vår venn har vært her nesten to uker nå og jeg er utslitt av å ha dårlig følelse i meg hele tiden. Jeg får veldig liten tid sammen med min partner, noe som også tærer på humøret. I gårkveld da vi pratet sa min partner at på grunn av min reaksjon ville hun ikke ha vår venn på besøk her noe mer. Jeg fikk enda dårligere følelse i meg fordi jeg visste at dette var på grunn av meg. At jeg var iferd med å ødlegge et vennskap som startet før min tid. Vel vel på bakgrunn av alle de fine svarene jeg har fått av dere alle vet jeg nå at jeg ikke er sykelig sjalu, men bare så utrolig glad i min partner og at jeg er redd for å miste henne. Hun har sagt sin mening om min nervøsitet og beroliget meg med at det skal mer til før hun skal pakke sakene sine og dra sin veg. Vi vet begge at når vår venn er dratt vil ting falle tilbake til det normale vel og merke med noen erfaringer rikere.

[Gjest Stjernemor]

Tusen takk for fint svar. Vel jeg må si jeg missunner dere når jeg leser svaret ditt. Jeg har nå pratet ut med minpartner og det har blitt en form for knekk i forholdet vårt. Vår venn er her fortsatt, men min partner er blitt litt mer påpasselig med det hun har på seg. Hun er svært såret over min oppførsel, men sier at den knekken vårt forhold har fått er mulig å bygge opp igjen. Hun er såret over at jeg ikke har stolt nok på henne. Igår da vi hadde lagt oss pratet vi også en del om dette. Hun har merket på meg at jeg har vært litt innesluttet og unngått å være i samme rom som dem og dette stemmer nok, men det er fordi jeg har vondt inne i meg. Jeg er lei meg for at jeg har bragt problemer inn i forholdet vårt og jeg føler at jeg ikke har noe å snakke om når vår venn og min partner sitter her og chatter ute på nettet.Jeg prøver å være uanfektet, men det skinner igjennom at jeg ikke har det så bra. Vår venn har vært her nesten to uker nå og jeg er utslitt av å ha dårlig følelse i meg hele tiden. Jeg får veldig liten tid sammen med min partner, noe som også tærer på humøret. I gårkveld da vi pratet sa min partner at på grunn av min reaksjon ville hun ikke ha vår venn på besøk her noe mer. Jeg fikk enda dårligere følelse i meg fordi jeg visste at dette var på grunn av meg. At jeg var iferd med å ødlegge et vennskap som startet før min tid. Vel vel på bakgrunn av alle de fine svarene jeg har fått av dere alle vet jeg nå at jeg ikke er sykelig sjalu, men bare så utrolig glad i min partner og at jeg er redd for å miste henne. Hun har sagt sin mening om min nervøsitet og beroliget meg med at det skal mer til før hun skal pakke sakene sine og dra sin veg. Vi vet begge at når vår venn er dratt vil ting falle tilbake til det normale vel og merke med noen erfaringer rikere.

Du kan jo la henne lese svarene du har fått her, så kan hun se at en slik sak har mange sider, og at ikke nødvendigvis hennes vinkling er den eneste rette?