Hva skjer med mannen jeg er glad i

[Gjest ikke undertegnet]

Hei.

Jeg er ei fortvilet jente på 32 år som er samboer med en mann på 36 år. Vi har vært samboere i 4 mnd. Jeg har ei datter på 8 år fra før. Min samboer er en mann som er godt likt av alle. Høflig, galant,rolig, morsom.

Han kan helt plutselig når vi er alene få anfall som for meg er helt uforståelige. Da slenger han ut av seg de verste gloser om meg og min datter. Det tar helt av for ham og han gir seg ikke før han har sagt masse stygge ting og beskyldninger som er usanne!! Dette kan utløses av det jeg ser på som bagateller. Men han kan bli helt merkelig, snakker usammenhengende og virker ikke helt med.Når han får disse anfallene med min datter tilstede får hun virkelig gjennomgå. Hun får høre hvor ubrukelig hun er, at hun er det værste ungen han har vært bori osv.

Når han roer seg vil han være alene og "rømmer" fra huset. Jeg ser han har det vondt, det viser han med hele kroppen.

Så går det noen timer eller dager så skal alt være som før og han skjønner at han har gjort noe dumt, men snakker aldri om det!

Jeg vet han har hatt en tøff barndom men han snakker ikke med meg om det. Han har hatt en streng oppvekst med en far som ikke har vært til å stole på og som har snakket nedsettende om ham og ikke hatt tro på ham. Det har vært mye problemer mellom hans mor og far også.

Jeg tar ham også i å smålyve noen ganger om småting.

Jeg har skjønt at jeg må gjøre noe fordi min datter tar skade av dette, men er det noe håp for denne egentlig så gode gutten?

[soleil]

Han får henvisning til psykolog eller psykiater av legen. Kanskje bør han ta EEG ved sykehus også.

Familieterapi kan kanskje være verdt et forsøk i tillegg?

[Gjest tod]

Still et ultimatum: hvis han ikke kan slutte med dette, kan dere heller ikke bo sammen. Dette først og fremst pga at oppførselen hans er skadelig for dattera di. Hvis du lar ham fortsette med dette, kan hun også oppleve dette som et svik fra din side.

Det er jo nærliggende å tenke at han bør gå i terapi. Hvis han nekter dette og denne oppførselen fortsetter, syns jeg du må prioritere ansvaret du har overfor dattera di.

[Gjest akkurat]

Jeg har også en datter på 8 år.At hun får høre slike ting,er direkte barnemishandling.Jeg synes ikke du bør bo sammen mere med han,det kommer til å ødelegge din datter sitt liv å sette merker hos henne.Kom deg vekk fra denne fyren!Så får han heller få behandling,og ta vare på seg selv først og fremst.Kom deg vekk fra han!At han er "god" forsvarer ikke at noen skal si nedlatende ting om deg eller din datter.Han høres nesten ut som en psykopat.

[Gjest breitass]

Han får henvisning til psykolog eller psykiater av legen. Kanskje bør han ta EEG ved sykehus også.

Familieterapi kan kanskje være verdt et forsøk i tillegg?

Finn deg en ny mann. Ikke bruk mer tid på en slik mann samme hvor snill og god han kan være når han oppfører seg.

[Dorthe]

Dette er fryktelig negativt for barnet. Kvitt deg med fyren med en eneste gang.

[Gjest Stjernemor]

Hva betyr mest for deg, den mannen du har kjent fire måneder, eller din lille datter som er helt avhengig av, og prisgitt, deg og andre voksne rundt seg?

KAN det være mer enn ett svar på det?

Hadde han vært barnefaren så er det for de fleste (dessverre for barnets skyld) vanskeligere å gå, menf or deg skjønner jeg ikke at du drøyer i det hele tatt!