Er det slik at ting baller på seg når det først går gale?

[Anniken79]

Hei alle dere! Jeg har lest at det er flere av dere som har hatt en vanskelig oppvekst utenom selve overgrepene. Slik har jeg også hatt det. Jeg har vokst opp med en voldelig far og en psyk mor, og det er også en del psykiatrisk sykdom i familien på mamma sin side. Så kom jeg skjevt ut når jeg begynte på skolen, og overgrepene skjedde av en lærer når jeg var 13 til jeg var 15. Og nå sliter jeg med depresjon og har noen episoder med selvskading og selvmordsforsøk bak meg. Akkurat nå har jeg det ikke så verst, men jeg vet at de gode periodene ikke varer. Er livredd for at jeg snart skal bli overmannet av mørket igjen. Skal det aldri ta slutt? Finnes det ikke en utgang på slike vonde sirkler? Er så redd for at jeg har begynt på en spiral som ikke kommer til å ta slutt og bare føre meg lenger og lenger nedover. Men nå er jeg vel veldig pessimistisk. Skal prøve å være glad for at akkurat nå er det bra. Men så er det så mange vonde ting som skjer som er med på å trekke meg nedover. Og nå er det nesten sånn at jeg krampeaktig holder på at jeg skal ha det bra nå. Jeg orker ikke å få en nedtur til. Men det virker som om det er i ferd med å rakne igjen og jeg er kjemperedd. Oisann, dere bør vel ikke behøve å lese det her. Men jeg må bare få det ut en plass. Håper dere orker...........Hilsen en sliten og redd Anniken

[threzi]

Hei, Anniken!

Takk for svar på mitt innlegg.

Jeg forstår godt hvordan du har det, har det sånn selv jeg. Det er fryktelig vondt å ha det sånn. Vet liksom ikke hva jeg skal skrive jeg, for hjernen min er på en måte helt tom.

Hvis du vil så kan du få e-mail adressa mi, for jeg vil gjerne ha mer kontakt med deg. Fordi du virker som ei super jente. Men jeg tvinger deg ikke til noe som helst.

Jeg har nevnt marerittene mine for min psykiater. Men det var det. Jeg vuderer å ta kontakt med smi her jeg bor. Kanskje dem forstår meg bedre.

Men nå er virkelig hjernen min tom, så jeg slutter av...

klem fra

[Anniken79]

Hei, Anniken!

Takk for svar på mitt innlegg.

Jeg forstår godt hvordan du har det, har det sånn selv jeg. Det er fryktelig vondt å ha det sånn. Vet liksom ikke hva jeg skal skrive jeg, for hjernen min er på en måte helt tom.

Hvis du vil så kan du få e-mail adressa mi, for jeg vil gjerne ha mer kontakt med deg. Fordi du virker som ei super jente. Men jeg tvinger deg ikke til noe som helst.

Jeg har nevnt marerittene mine for min psykiater. Men det var det. Jeg vuderer å ta kontakt med smi her jeg bor. Kanskje dem forstår meg bedre.

Men nå er virkelig hjernen min tom, så jeg slutter av...

klem fra

Hei threzi! Takk for svar. Jeg vil veldig gjerne ha e-mail adressen din. Håper du sender den til meg. Du virker også som ei flott jente! Stå på! Og du, ta kontakt med de på smi der du bor. Det har hjulpet meg mye, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Håper å høre fra deg snart. Klem

[girlunknown]

Det _er_ en vei ut av mørket, selv om den er vanskelig å se nå. Jeg har funnet veien, og er på den nå. Har fortsatt vonde dager hvor alt føles dumt og trist, men det hjelper på.

[Anniken79]

Det _er_ en vei ut av mørket, selv om den er vanskelig å se nå. Jeg har funnet veien, og er på den nå. Har fortsatt vonde dager hvor alt føles dumt og trist, men det hjelper på.

Takk skal du ha girlunknown. Godt å høre at det finnes en vei ut. Det gir håp også for meg:)

[threzi]

Hei threzi! Takk for svar. Jeg vil veldig gjerne ha e-mail adressen din. Håper du sender den til meg. Du virker også som ei flott jente! Stå på! Og du, ta kontakt med de på smi der du bor. Det har hjulpet meg mye, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Håper å høre fra deg snart. Klem

hei!

e-posten min er: [email protected]

hvor kommer du fra anniken?

klemmer fra