Tankene er verst.

[who1365380549]

Hei!

Er en jente på 20 som nå sliter litt med ettervirkninger av overgrep som jeg ble utsatt for som barn. Problemet er at det er ingen som vil snakke om det, og det virker for meg som om at familien ser på det som en skam og flause. Det er vondt. Jeg lever til vanlig et høyst normalt liv og har mange gode venner. Men de ser ikke min mørke side.

Jeg tenker bare mer og mer på problemet og tørr ikke snakke med noen om det. Så jeg sier det bare her. Det er helt jævlig. Jeg er konstant kvalm, uvel svetter og fryser når jeg tenker på overgrepene. Det er vondt, og vondere er det å holdedet hemmelig.

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

[firebird1365380441]

Kanskje du kan ta kontakt med Støtte Senteret Mot Incest (SMI) hvis det er et slikt senter i nærheten av der du bor?

Det virker som at du trenger litt hjelp og støtte for å komme over det du har opplevd. Kan du snakke med fast legen din om dette?

Eller kjenner du noen andre enn familien din som du stoler nok på til å snakke om disse tingene med?

Du vil uansett trenge henvisning fra lege for å komme til samtaler med psykolog/psykiater...

Du skal ikke behøve å gå å bære på disse opplevelsene helt alene. Du har krav på behandling, så jeg håper du tar mot til deg og forsøker å kontakte helsevesenet eller SMI.

Hvis du ikke vet hva du skal si til f.eks legen, kan du skrive ut innlegget ditt her og la legen lese det.

Jeg håper du får hjelp innen rimelig tid.

Jeg har selv vært utsatt for overgrep da jeg var liten jente og vet hvor tøft det er å ikke kunne snakke med noen om det.

Jeg ønsker deg uansett lykke til på veien videre.

Med Vennlig Hilsen

[who1365380549]

Kanskje du kan ta kontakt med Støtte Senteret Mot Incest (SMI) hvis det er et slikt senter i nærheten av der du bor?

Det virker som at du trenger litt hjelp og støtte for å komme over det du har opplevd. Kan du snakke med fast legen din om dette?

Eller kjenner du noen andre enn familien din som du stoler nok på til å snakke om disse tingene med?

Du vil uansett trenge henvisning fra lege for å komme til samtaler med psykolog/psykiater...

Du skal ikke behøve å gå å bære på disse opplevelsene helt alene. Du har krav på behandling, så jeg håper du tar mot til deg og forsøker å kontakte helsevesenet eller SMI.

Hvis du ikke vet hva du skal si til f.eks legen, kan du skrive ut innlegget ditt her og la legen lese det.

Jeg håper du får hjelp innen rimelig tid.

Jeg har selv vært utsatt for overgrep da jeg var liten jente og vet hvor tøft det er å ikke kunne snakke med noen om det.

Jeg ønsker deg uansett lykke til på veien videre.

Med Vennlig Hilsen

Tusen takk for mailen.

Skulle gjerne ha snakket med noen om det, men jeg klarer ikke å si det med ord. Kan bare skrive det ned på papiret.

Det er det som er så dumt, skjønner du.

Men jeg takker for rådene!

Håper du har det bra!

Hilsen

[girlunknown]

Jeg vet at det kan føles litt skremmende, men jeg tror du virkelig kunne ha hjelp i å kontakte SMI. Om du ønsker å lese litt mer om hva SMI gjør og er, se på www.sentermotincest.no

Jeg er bruker der, og føler at jeg får mye hjelp av det!

[girlunknown]

PS: Du kan sende e-post til SMI i Oslo om du ønsker å kommunsiere på den måten. Adressen er [email protected]

[girlunknown]

Tusen takk for mailen.

Skulle gjerne ha snakket med noen om det, men jeg klarer ikke å si det med ord. Kan bare skrive det ned på papiret.

Det er det som er så dumt, skjønner du.

Men jeg takker for rådene!

Håper du har det bra!

Hilsen

Jeg hadde det også sånn i begynnelsen. Det jeg gjorde da jeg skulle begynne i terapi var at jeg skrev ned hvordan jeg hadde det (tanker og følelser, både negative og positive), og så tok jeg det med til terapeuten jeg fikk.

[Anniken79]

Hei! Jeg tenker som de andre at du bør prøve å ta kontakt med smi. Jeg har gått der i et halvt år nå og angrer ikke en dag på at jeg tok kontakt med dem. Men jeg synes også at det er vanskelig å snakke om overgrepene for da må jeg høre det høyt og da blir det liksom mer virkelig igjen. Det setter igang så mange følelser. Men jeg har skrevet mye, både til fastlegen min og til hun jeg snakker med på smi. Hun på smi sender jeg mail til. Ingen av dem har presset meg til noe jeg ikke har vært klar for. Jeg håper virkelig at du klarer ta mot til deg og få hjelp. Ønsker deg lykke, lykke til. Skal tenke på deg. Forsiktig klem

[Anniken79]

Hei! Jeg tenker som de andre at du bør prøve å ta kontakt med smi. Jeg har gått der i et halvt år nå og angrer ikke en dag på at jeg tok kontakt med dem. Men jeg synes også at det er vanskelig å snakke om overgrepene for da må jeg høre det høyt og da blir det liksom mer virkelig igjen. Det setter igang så mange følelser. Men jeg har skrevet mye, både til fastlegen min og til hun jeg snakker med på smi. Hun på smi sender jeg mail til. Ingen av dem har presset meg til noe jeg ikke har vært klar for. Jeg håper virkelig at du klarer ta mot til deg og få hjelp. Ønsker deg lykke, lykke til. Skal tenke på deg. Forsiktig klem

[who1365380549]

Hei! Jeg tenker som de andre at du bør prøve å ta kontakt med smi. Jeg har gått der i et halvt år nå og angrer ikke en dag på at jeg tok kontakt med dem. Men jeg synes også at det er vanskelig å snakke om overgrepene for da må jeg høre det høyt og da blir det liksom mer virkelig igjen. Det setter igang så mange følelser. Men jeg har skrevet mye, både til fastlegen min og til hun jeg snakker med på smi. Hun på smi sender jeg mail til. Ingen av dem har presset meg til noe jeg ikke har vært klar for. Jeg håper virkelig at du klarer ta mot til deg og få hjelp. Ønsker deg lykke, lykke til. Skal tenke på deg. Forsiktig klem

Takk Anniken for ditt svar. Det betydde mye. Har tatt mot til meg og skrevet til s.m.i. nå. Puh..vi får se om det hjelper.

Håper du også har det bra!

Vennlig hilsen,