Retz

[SierDuDet]

Nå har jeg sett opp til flere etapper. Står opp ved 15 tiden nå når jeg jobber natt, og spiser frokost ved TV'en fram til rittet er over.

Det er faktisk litt spennende, og spesielt i dag (dvs i går) var det artig. Morsomt å se hvordan sportsånd disse gutta viser når f.eks. Armstronge blir feid overende av en tilskuer, hvorpå Ullrick i stedet for å stikke av og kanskje vinne mye tid, faktisk venter på sin største konkurrent.

Det er ikke mange idretter man ser en sånn sportsånd, og det å se to konkurrenter ta hverandre i hendene og ønske hverandre lykke til like før spurten de vet vil komme, starter, er også stort. Blir nesten rørt når man ser slik sportsånd i en idrettsverden hvor mer og mer dreier seg om penger og me, myself and I.

I dag er det intet ritt (om jeg ikke tar feil?), men jeg skal få med meg de siste løpene!

[punkyB]

Retz sitter nok og leser i sykkelbøkene sine mellom slagene *S*

Det har vel sjeldent vært så spennende som årets tour. Vi har jo tom. en nordmann som hevder seg litt.

Idag er det pause.

[Amiga]

Retz sitter nok og leser i sykkelbøkene sine mellom slagene *S*

Det har vel sjeldent vært så spennende som årets tour. Vi har jo tom. en nordmann som hevder seg litt.

Idag er det pause.

Jeg er glad jeg slipper å høre på i år. *S*

[kie]

Jeg er glad jeg slipper å høre på i år. *S*

Hun har fått eget TdF-forum der du vet, men vi holder ut de siste dagene. :snill:

[Retz]

Oi, oi, oi, så du har faktisk _sett_ på TdF? Det var faen meg ikke dårlig! Way to go, gutten min!

Årets Tour er den mest spennende på mange, mange år. Tror vi må helt tilbake til -89 og Greg Lemond for å finne en lavere tidsdifferanse mellom favorittene. I tillegg har det vært stor dramatikk på andre måter; massevelter den første uka, - ikke helt uvanlig i begynnelsen av Touren - en David Millar som mista kjeden nærmest på målstreken under prologen og dermed gikk glipp av seieren, Mayo og Vinokourovs rykk i fjellene, Armstrongs "kollaps" under forrige tempoetappe, fallet på mandagens etappe osv. Og så den stadig uavklarte kampen om sammenlagtseieren.

Kongetour!

Som du påpeker, så har vi også sett flott og sportslig opptreden av rytterne. Så du etappa der Jacob Phil slo Fabio Sacchi i spurten? De to stakk av fra et brudd på tampen av etappa og samarbeidet videre inn til mål ved å veksle på føringene. Da de passerte den siste kilometeren, strakk Sacchi hånda ut til Phil som en slags: "Takk for samarbeidet, nå er det på tide å spurte om etappeseieren." Phil tok selvsagt imot håndtrykket, og vant spurtoppgjøret.

Ullrich venting på Armstrong er det virkelig klasse over! Riktignok venta Lance på Ulle for et par år sida da Ulle kjørte av veien og havna langt nede i ei grøft, men da hadde Lance en ledelse på Ullrich i sammendraget som ikke kan sammenlignes med situasjonen sist mandag. Tvert om, Lance leda på Ullrich. Pokker så flott gjort av tyskeren!

Herregud, SDD, nå har du fått meg going her, jeg blir reneste duracelkaninen når temaet er TdF, he he.

Ikke glem å se etappa i dag da!

:happy & hyper:

[Amiga]

Hun har fått eget TdF-forum der du vet, men vi holder ut de siste dagene. :snill:

Det var vel det beste som kunne skje, så ble i hvert fall TdF holdt på ett sted. ;-)

[Wulfi]

Hun har fått eget TdF-forum der du vet, men vi holder ut de siste dagene. :snill:

Og etterpå skal hun på hytta, så da får dere ferie fra retz. :jepp:

[muriel]

Oi, oi, oi, så du har faktisk _sett_ på TdF? Det var faen meg ikke dårlig! Way to go, gutten min!

Årets Tour er den mest spennende på mange, mange år. Tror vi må helt tilbake til -89 og Greg Lemond for å finne en lavere tidsdifferanse mellom favorittene. I tillegg har det vært stor dramatikk på andre måter; massevelter den første uka, - ikke helt uvanlig i begynnelsen av Touren - en David Millar som mista kjeden nærmest på målstreken under prologen og dermed gikk glipp av seieren, Mayo og Vinokourovs rykk i fjellene, Armstrongs "kollaps" under forrige tempoetappe, fallet på mandagens etappe osv. Og så den stadig uavklarte kampen om sammenlagtseieren.

Kongetour!

Som du påpeker, så har vi også sett flott og sportslig opptreden av rytterne. Så du etappa der Jacob Phil slo Fabio Sacchi i spurten? De to stakk av fra et brudd på tampen av etappa og samarbeidet videre inn til mål ved å veksle på føringene. Da de passerte den siste kilometeren, strakk Sacchi hånda ut til Phil som en slags: "Takk for samarbeidet, nå er det på tide å spurte om etappeseieren." Phil tok selvsagt imot håndtrykket, og vant spurtoppgjøret.

Ullrich venting på Armstrong er det virkelig klasse over! Riktignok venta Lance på Ulle for et par år sida da Ulle kjørte av veien og havna langt nede i ei grøft, men da hadde Lance en ledelse på Ullrich i sammendraget som ikke kan sammenlignes med situasjonen sist mandag. Tvert om, Lance leda på Ullrich. Pokker så flott gjort av tyskeren!

Herregud, SDD, nå har du fått meg going her, jeg blir reneste duracelkaninen når temaet er TdF, he he.

Ikke glem å se etappa i dag da!

:happy & hyper:

*dukker lynkjapt!*

[muriel]

*dukker lynkjapt!*

Kanskje ikke rart jeg ikke skjønner bæra... ;-)

[Åsemor]

Kanskje ikke rart jeg ikke skjønner bæra... ;-)

Sjekk tv-programmet til tv2 på dagtid nå for tida...

Og det er bare for spesielt interesserte, for oss vanlige er det dønn kjedelig!

[Retz]

Kanskje ikke rart jeg ikke skjønner bæra... ;-)

Haha, don't get me going!

Oops, for seint! Altså:

DEL 1. (skrevte før touren)

FAKTA OM ÅRETS TOUR:

Startet 05.07 og avsluttes i Paris 27.07.

22 deltakende lag, hver med 9 ryttere, totalt 198 ryttere

ETAPPENE:

10 flate etapper

7 fjelletapper – 3 med mål på toppen

2 individuelle tempoetapper

1 lagtempo

2 hviledager

21 stigninger i kategori 1 og 2.

FJELLENE:

Fjellovergangene er delt inn i kategorier etter vanskelighetsgrad, hvor kat. 4 er de letteste og kat. 1 de hardeste. I tillegg opererer man med HC-betegnelsen, som betyr utenfor kategori, om de aller verste fjella. Fjelletappene er godbiten i alle ritt, det er her de virkelig store tidsforskjellene gjør seg gjeldende og det er her en rytter kan få hele rittet spolert om han har en dårlig dag. Det er også her at de fleste hjelperytterne – nar de ikke klarer drajobben sin lenger – ender opp i den såkalte grouppetoen, et slags oppsamlingsfelt som ligger langt bak de store kanonene og som bare satser på å nå mål før tidslimiten ryker. Tidslimiten blir regnet ut for hver etappe, og er en viss prosentsats av vinnertida. Årets fjelletapper er:

7 etappe – 12 juli

8 etappe – 13 juli

9 etappe – 14 juli

11 etappe – 17 juli

13 etappe – 19 juli

14 etappe – 20 juli

15 etappe – 21 juli (Se denne! Her skal rytterne over ett 1 kat. og 2 HC!)

TRØYENE:

Det finnes 4 vinnertrøyer i TdF. Disse er den gule, den grønne, den rødprikkete og den hvite. De bæres av henholdsvis sammenlagtlederen, lederen av spurtkonkurransen, lederen av fjellkonkurransen og beste rytter under 25 år.

DEN GULE:

Som sagt, den bæres av sammenlagtlederen og er den gjeveste av dem alle.

DEN GRØNNE:

Det er denne trøya – og poengene! – de typiske spurterne kjemper om. I nesten alle etapper er det lagt inn 2-4 spurter, og de første 3 som krysser denne får bonuspoeng i form av sekunder pluss en liten sum med Euro.

DEN RØDPRIKKETE:

Denne kalles fjelltrøya eller klatretrøya, og bæres av rytteren som leder fjellkonkurransen. På samme måte som spurtkonkurransen, så får også de første tre som krysser fjelloverganger bonuspoeng. Hvor mange de får er avhengig av om fjellet er plassert i 1,2,3,4 eller HC-kategori. Ryttere som er ute etter klatretrøya er de typiske fjellgeitene; ofte små og lette ryttere som hamrer av gårde på høye gir.

DEN HVITE:

En oppmuntring til unge ryttere under 25 år. Her gjelder sammenlagtplasseringa.

LITT OM LIVET I FELTET:

Feltet eller peloton, er betegnelsen den gruppa hvor majoriteten av rytterne befinner seg. På flate etapper ser vi stort sett et samlet felt, selv om det ofte forkommer at enkeltryttere eller små grupper av ryttere stikker av en stund, og oftest får vi et samlet felt til mål. Et samlet felt mot mål er prega av at lagene kjemper om posisjoner de siste 10-15 km, og det utvises en høy grad av taktikk. Det er på disse etappene at de typiske spurterne vinner etappa. De blir trukket opp av hjelperyttere, og spurten starter gjerne noen hundre meter før målstreken.

På omtrent hver etappe hender det at en eller flere ryttere stikker av fra hovedfeltet. Det kalles å gå i brudd. Motivene til de(n) som går i brudd kan variere, ofte ligger det nok et håp om en etappeseier til grunn, men det kan også være at rytteren bare har lyst til å vise seg fram litt. Lange brudd er populære hos sponsorene pga at disse rytterne blir ofra stor plass i tv-sendingene, og da sykling på dette nivået er en proffsport, har dette selvsagt betydning. Det er imidlertid ikke alltid at feltet tillater ryttere å gå i brudd. En rytter som ligger høyt plassert i sammendraget, får sjelden sjanse til å stikke av. Et forsøk på dette er som regel dødsdømt. Det er langt hardere å ligge foran i brudd enn det er å sykle i feltet. Ryttere alene i brudd bruker 15-20 % mer energi enn en som har lagt seg midt i hovedfeltet.

En uskreven regel i feltet er også at ingen går i brudd mens de store kanonene – dvs de som ligger bra an i sammendraget – slår lens i veikanten. Det anses som feigt og usportslig. Og mens vi er inne på det; Nei, rytterne driter ikke i buksa! En rytter som skal på do gir ofte et tegn til feltet om dette, og sykler litt på så han kommer et stykke foran feltet. Så stiger han av sykkelen og gjør det han skal ved veikanten eller inne i skogen. Det hender de pisser fra syklene, men dette er ikke lov i områder hvor det er tilskuere.

TILSKUERE:

I løpet av årets TdF er det kalkulert at 15 mill. tilskuere vil stå langs veien og få med seg rittet! Dette i tillegg til de mange millioner som følger sendingene på tv. Jepp.

[Retz]

Haha, don't get me going!

Oops, for seint! Altså:

DEL 1. (skrevte før touren)

FAKTA OM ÅRETS TOUR:

Startet 05.07 og avsluttes i Paris 27.07.

22 deltakende lag, hver med 9 ryttere, totalt 198 ryttere

ETAPPENE:

10 flate etapper

7 fjelletapper – 3 med mål på toppen

2 individuelle tempoetapper

1 lagtempo

2 hviledager

21 stigninger i kategori 1 og 2.

FJELLENE:

Fjellovergangene er delt inn i kategorier etter vanskelighetsgrad, hvor kat. 4 er de letteste og kat. 1 de hardeste. I tillegg opererer man med HC-betegnelsen, som betyr utenfor kategori, om de aller verste fjella. Fjelletappene er godbiten i alle ritt, det er her de virkelig store tidsforskjellene gjør seg gjeldende og det er her en rytter kan få hele rittet spolert om han har en dårlig dag. Det er også her at de fleste hjelperytterne – nar de ikke klarer drajobben sin lenger – ender opp i den såkalte grouppetoen, et slags oppsamlingsfelt som ligger langt bak de store kanonene og som bare satser på å nå mål før tidslimiten ryker. Tidslimiten blir regnet ut for hver etappe, og er en viss prosentsats av vinnertida. Årets fjelletapper er:

7 etappe – 12 juli

8 etappe – 13 juli

9 etappe – 14 juli

11 etappe – 17 juli

13 etappe – 19 juli

14 etappe – 20 juli

15 etappe – 21 juli (Se denne! Her skal rytterne over ett 1 kat. og 2 HC!)

TRØYENE:

Det finnes 4 vinnertrøyer i TdF. Disse er den gule, den grønne, den rødprikkete og den hvite. De bæres av henholdsvis sammenlagtlederen, lederen av spurtkonkurransen, lederen av fjellkonkurransen og beste rytter under 25 år.

DEN GULE:

Som sagt, den bæres av sammenlagtlederen og er den gjeveste av dem alle.

DEN GRØNNE:

Det er denne trøya – og poengene! – de typiske spurterne kjemper om. I nesten alle etapper er det lagt inn 2-4 spurter, og de første 3 som krysser denne får bonuspoeng i form av sekunder pluss en liten sum med Euro.

DEN RØDPRIKKETE:

Denne kalles fjelltrøya eller klatretrøya, og bæres av rytteren som leder fjellkonkurransen. På samme måte som spurtkonkurransen, så får også de første tre som krysser fjelloverganger bonuspoeng. Hvor mange de får er avhengig av om fjellet er plassert i 1,2,3,4 eller HC-kategori. Ryttere som er ute etter klatretrøya er de typiske fjellgeitene; ofte små og lette ryttere som hamrer av gårde på høye gir.

DEN HVITE:

En oppmuntring til unge ryttere under 25 år. Her gjelder sammenlagtplasseringa.

LITT OM LIVET I FELTET:

Feltet eller peloton, er betegnelsen den gruppa hvor majoriteten av rytterne befinner seg. På flate etapper ser vi stort sett et samlet felt, selv om det ofte forkommer at enkeltryttere eller små grupper av ryttere stikker av en stund, og oftest får vi et samlet felt til mål. Et samlet felt mot mål er prega av at lagene kjemper om posisjoner de siste 10-15 km, og det utvises en høy grad av taktikk. Det er på disse etappene at de typiske spurterne vinner etappa. De blir trukket opp av hjelperyttere, og spurten starter gjerne noen hundre meter før målstreken.

På omtrent hver etappe hender det at en eller flere ryttere stikker av fra hovedfeltet. Det kalles å gå i brudd. Motivene til de(n) som går i brudd kan variere, ofte ligger det nok et håp om en etappeseier til grunn, men det kan også være at rytteren bare har lyst til å vise seg fram litt. Lange brudd er populære hos sponsorene pga at disse rytterne blir ofra stor plass i tv-sendingene, og da sykling på dette nivået er en proffsport, har dette selvsagt betydning. Det er imidlertid ikke alltid at feltet tillater ryttere å gå i brudd. En rytter som ligger høyt plassert i sammendraget, får sjelden sjanse til å stikke av. Et forsøk på dette er som regel dødsdømt. Det er langt hardere å ligge foran i brudd enn det er å sykle i feltet. Ryttere alene i brudd bruker 15-20 % mer energi enn en som har lagt seg midt i hovedfeltet.

En uskreven regel i feltet er også at ingen går i brudd mens de store kanonene – dvs de som ligger bra an i sammendraget – slår lens i veikanten. Det anses som feigt og usportslig. Og mens vi er inne på det; Nei, rytterne driter ikke i buksa! En rytter som skal på do gir ofte et tegn til feltet om dette, og sykler litt på så han kommer et stykke foran feltet. Så stiger han av sykkelen og gjør det han skal ved veikanten eller inne i skogen. Det hender de pisser fra syklene, men dette er ikke lov i områder hvor det er tilskuere.

TILSKUERE:

I løpet av årets TdF er det kalkulert at 15 mill. tilskuere vil stå langs veien og få med seg rittet! Dette i tillegg til de mange millioner som følger sendingene på tv. Jepp.

DEL 2. (skrevet før fjellene)

For meg er det fjellene som er det virkelige Tour de France. Mens de flate etappene er noenlunde forutsigbare, bringer klatreetappene alltid med seg overraskelser! Dessuten er disse strekningene mye mer publikumsvennlige både mtp den gale horden som har tatt oppstilling langs veikanten og tv-seere. Live-publikumet er noe helt for seg selv!

Vil man få med seg en fjelletappe live, så gjelder det å være tidlig ute. Veiene blir stengt flere timer - av og til kvelden før - før rytterne er ventet, og vil man ha med bilen opp, må man kjøre opp kvelden før. Kvelden før etappa er det høy partyfaktor på fjelltoppene, alle prater med alle, og på et utall av tungemål. Man synger, danser og drikker seg gjennom det meste av natta.

En times tid før rytterne er ventet, kommer den store PR-karavanen kjørende, med sine høytalere og TdF effekter som de kaster ut til publikum. De svære grønne hendene som publikum bruker til å vinke/klappe med er et eksempel på slike effekter.

En figur dere helt sikkert vil få øye på i fjellene er den såkalte djevelen. Dette er Hr. Senft fra Tyskland, en virkelig storfan av TdF! Her avbildet på etappa til Alpe d'Huez, en etappe som også er på programmet i årets tour.

http://homepage.tinet.ie/~thevets/devil.jpeg

Det er stor trengsel oppå disse fjellovergangene, og ofte kan man undre seg over om rytterne i det hele tatt kommer fram i dette mylderet av hoppende, dyttende og brølende mennesker. Det er som regel bare de aller siste kilometrene som har sperringer mellom ryttere og publikum, og det har skjedd flere ganger at en rytter har slått til overivrige fans som kaster vann, løper i veien eller på andre måter hindrer framkommeligheten.

Et sirkus av dimensjoner!

Aktuelle klatrere:

Først og fremt gjelder dette Lance Armstrong, US Postalrytteren som har vunnet TdF de siste fire årene. Big Lance fra Texas, USA, mannen som nærmest fikk en dødsdom i 1996 pga testikkelkreft med spredning til lungene og hjernen. Han fikk en 20 % overlevingssjanse av legene. Dette er mannen som ikke virker menneskelig i fjellene. A winner.

Jan Ullrich fra Team Bianchi har i flere år vært Armstrongs argeste konkurrent mht sammenlagtseieren. Han er - til tross for sin noe tyngre kroppsbygning - en meget dyktig klatrer. Armstrong og Ullrich har helt forskjellig kjørestil i fjellene; mens Armstrong står og tråkker kjapt i vei på høye gir ser vi sjelden at Ullrich letter rompa opp fra setet. Han var ikke med i fjorårets tour, han blant annet vært utestengt for bruk av partydop, og han har også slitt med et skadet kne. Årets TdF blir et slags comeback for tyskeren. Kan bli spennende!

Joseba Beloki er basker, og kjører for det spanske storlaget ONCE. Han er en noe anonym rytter, meget kjøresterk i fjellene, men tar sjelden de helt store sjansene. Ble nr. 2 sammenlagt i fjor, og kommer sannsynligvis til å kjempe helt i toppen også i år.

ilberto Simoni er det italienske Saeccolagets store mann. Han vant årets Giro d'Italia, - et annet tre-ukers ritt - og har en kjørestil som minner om Armstrongs. Simoni kan bli en spennende utfordrer for Armstrong, hvis han da ikke tok ut det meste av kreftene på Giro'n i mai.

Christophe Moreau er Crédit Agricoles kaptein, - Hushovds lag - og regnes blant favorittene. Dvs hvis han ikke bryter. Fjorårets veltepetter og hissigpropp. Habil klatrer.

Santiago Botero kommer fra Colombia, og kjører for det tyske Telecomlaget. Uhyggelig sterk i fjellene, vel og merke hvis han har en god dag. Botero er en rytter som er meget ujevn, og han pleier å ha minst én skikkelig dårlig dag i løpet av touren.

Iban Mayo fra det baskiske laget Euscatel-Euskadi, har vist storform i år, og kan absolutt blande seg inn i favorittstriden mht sammendraget.

Richard Virenque kjører i år for Quickstep, og har vært en topp klatrer i flere år. Han er fransk, og er franskmennenes yndling, til tross for at han har vært innblanda i diverse dopingskandaler tidligere. Vant den prestisjetunge etappa opp til Monte Ventou i fjor.

Roberto Heras fra Spania og US Postal er Armstrongs hjelperytter nr 1 i fjellene. Liten og lett, og med stor kjørestyrke på klatreetapper!

[Retz]

DEL 2. (skrevet før fjellene)

For meg er det fjellene som er det virkelige Tour de France. Mens de flate etappene er noenlunde forutsigbare, bringer klatreetappene alltid med seg overraskelser! Dessuten er disse strekningene mye mer publikumsvennlige både mtp den gale horden som har tatt oppstilling langs veikanten og tv-seere. Live-publikumet er noe helt for seg selv!

Vil man få med seg en fjelletappe live, så gjelder det å være tidlig ute. Veiene blir stengt flere timer - av og til kvelden før - før rytterne er ventet, og vil man ha med bilen opp, må man kjøre opp kvelden før. Kvelden før etappa er det høy partyfaktor på fjelltoppene, alle prater med alle, og på et utall av tungemål. Man synger, danser og drikker seg gjennom det meste av natta.

En times tid før rytterne er ventet, kommer den store PR-karavanen kjørende, med sine høytalere og TdF effekter som de kaster ut til publikum. De svære grønne hendene som publikum bruker til å vinke/klappe med er et eksempel på slike effekter.

En figur dere helt sikkert vil få øye på i fjellene er den såkalte djevelen. Dette er Hr. Senft fra Tyskland, en virkelig storfan av TdF! Her avbildet på etappa til Alpe d'Huez, en etappe som også er på programmet i årets tour.

http://homepage.tinet.ie/~thevets/devil.jpeg

Det er stor trengsel oppå disse fjellovergangene, og ofte kan man undre seg over om rytterne i det hele tatt kommer fram i dette mylderet av hoppende, dyttende og brølende mennesker. Det er som regel bare de aller siste kilometrene som har sperringer mellom ryttere og publikum, og det har skjedd flere ganger at en rytter har slått til overivrige fans som kaster vann, løper i veien eller på andre måter hindrer framkommeligheten.

Et sirkus av dimensjoner!

Aktuelle klatrere:

Først og fremt gjelder dette Lance Armstrong, US Postalrytteren som har vunnet TdF de siste fire årene. Big Lance fra Texas, USA, mannen som nærmest fikk en dødsdom i 1996 pga testikkelkreft med spredning til lungene og hjernen. Han fikk en 20 % overlevingssjanse av legene. Dette er mannen som ikke virker menneskelig i fjellene. A winner.

Jan Ullrich fra Team Bianchi har i flere år vært Armstrongs argeste konkurrent mht sammenlagtseieren. Han er - til tross for sin noe tyngre kroppsbygning - en meget dyktig klatrer. Armstrong og Ullrich har helt forskjellig kjørestil i fjellene; mens Armstrong står og tråkker kjapt i vei på høye gir ser vi sjelden at Ullrich letter rompa opp fra setet. Han var ikke med i fjorårets tour, han blant annet vært utestengt for bruk av partydop, og han har også slitt med et skadet kne. Årets TdF blir et slags comeback for tyskeren. Kan bli spennende!

Joseba Beloki er basker, og kjører for det spanske storlaget ONCE. Han er en noe anonym rytter, meget kjøresterk i fjellene, men tar sjelden de helt store sjansene. Ble nr. 2 sammenlagt i fjor, og kommer sannsynligvis til å kjempe helt i toppen også i år.

ilberto Simoni er det italienske Saeccolagets store mann. Han vant årets Giro d'Italia, - et annet tre-ukers ritt - og har en kjørestil som minner om Armstrongs. Simoni kan bli en spennende utfordrer for Armstrong, hvis han da ikke tok ut det meste av kreftene på Giro'n i mai.

Christophe Moreau er Crédit Agricoles kaptein, - Hushovds lag - og regnes blant favorittene. Dvs hvis han ikke bryter. Fjorårets veltepetter og hissigpropp. Habil klatrer.

Santiago Botero kommer fra Colombia, og kjører for det tyske Telecomlaget. Uhyggelig sterk i fjellene, vel og merke hvis han har en god dag. Botero er en rytter som er meget ujevn, og han pleier å ha minst én skikkelig dårlig dag i løpet av touren.

Iban Mayo fra det baskiske laget Euscatel-Euskadi, har vist storform i år, og kan absolutt blande seg inn i favorittstriden mht sammendraget.

Richard Virenque kjører i år for Quickstep, og har vært en topp klatrer i flere år. Han er fransk, og er franskmennenes yndling, til tross for at han har vært innblanda i diverse dopingskandaler tidligere. Vant den prestisjetunge etappa opp til Monte Ventou i fjor.

Roberto Heras fra Spania og US Postal er Armstrongs hjelperytter nr 1 i fjellene. Liten og lett, og med stor kjørestyrke på klatreetapper!

DEL 3. (skrevet 15 juli)

Oppsummering:

Vi er halveis i årets Tour, og så langt har dette vært en flott opplevelse med mye dramatikk.

Den første uka var som vanlig prega av et nervøst felt og mange velter, noe som bl.a. er en konsekvens av at det er så mange ryttere i feltet. Spurterne dominerte fullstendig på de flate etappene som alltid er i begynnelsen av touren, og Thor har hengt meget bra med. Petacchi var i en klasse for seg med 4 seire.

Lagtempoen bidro til at det ble et større sprang i tidene til favorittene, og det ble ingen store overraskelser her.

Så nådde vi Alpene, og som forventa ble et par spurtere hekta av. At Petacchi skulle bryte så tidlig, - nærmest i bånn av første bakke - var uventet, men den store overraskelsen kom med Simoni og Botero. At disse to favorittene til de grader skulle slite i fjellene, kom som en bombe. Botero som vant klatretrøya for et par år tilbake, og Simoni som vant Giroen i vår. Synd for spenninga i årets Tour.

De andre storkanonene satt godt med. Moreau og Ullrich riktignok litt bak Armstrong, Hamilton, Mayo, Vinokourov og de andre, men alt i alt så ser Lances utfordrere ut til å være i slag.

Også i fjellene har vi sett aggressiv kjøring, særlig da US Postal nærmest spurtet inn i bånn av Alpe d'Huez, anført av den spanske fjellgeita Beltran. Utrolig sterkt av Hamilton - med brukket kragebein - å holde følge opp der!

Dagen før fikk vi også se en underholdende etappe, med publikumsyndlingen Virenque som vinner av etappa. Han fikk meget god drahjelp av lagkameraten Bettini, som kjørte inspirert mens han organiserte og kjefta oppetter fjellsida.

Gårsdagen fikk en trist avslutning med Belokis stygge velt. Pokker så synd!

Thor har hengt godt med over fjellene, og han har kommet i mål lenge før sine argeste konkurrenter, mtp den grønne trøyaspurterne, Cooke og McEwen. Kanskje kan vi håpe på at disse er såpass slitne at de blir hekta av i Pyreneene.

Rytterne skal inn i Pyreneene til helga, og disse fjella er noe annerledes enn Alpene. Mens veiene i Alpene stort sett er breie og med et godt underlag, er Pyreneene mer prega av smale veier og mange flere svinger. Tradisjonelt myldrer det av spanske tilskuere på Pyreneetappene, og for de spanske rytterne betyr det mye å vinne disse etappene. Litt ekstra motivasjon til vår venn Mayo!

Jepp, det var dagens lille bibelvers.

[Retz]

DEL 3. (skrevet 15 juli)

Oppsummering:

Vi er halveis i årets Tour, og så langt har dette vært en flott opplevelse med mye dramatikk.

Den første uka var som vanlig prega av et nervøst felt og mange velter, noe som bl.a. er en konsekvens av at det er så mange ryttere i feltet. Spurterne dominerte fullstendig på de flate etappene som alltid er i begynnelsen av touren, og Thor har hengt meget bra med. Petacchi var i en klasse for seg med 4 seire.

Lagtempoen bidro til at det ble et større sprang i tidene til favorittene, og det ble ingen store overraskelser her.

Så nådde vi Alpene, og som forventa ble et par spurtere hekta av. At Petacchi skulle bryte så tidlig, - nærmest i bånn av første bakke - var uventet, men den store overraskelsen kom med Simoni og Botero. At disse to favorittene til de grader skulle slite i fjellene, kom som en bombe. Botero som vant klatretrøya for et par år tilbake, og Simoni som vant Giroen i vår. Synd for spenninga i årets Tour.

De andre storkanonene satt godt med. Moreau og Ullrich riktignok litt bak Armstrong, Hamilton, Mayo, Vinokourov og de andre, men alt i alt så ser Lances utfordrere ut til å være i slag.

Også i fjellene har vi sett aggressiv kjøring, særlig da US Postal nærmest spurtet inn i bånn av Alpe d'Huez, anført av den spanske fjellgeita Beltran. Utrolig sterkt av Hamilton - med brukket kragebein - å holde følge opp der!

Dagen før fikk vi også se en underholdende etappe, med publikumsyndlingen Virenque som vinner av etappa. Han fikk meget god drahjelp av lagkameraten Bettini, som kjørte inspirert mens han organiserte og kjefta oppetter fjellsida.

Gårsdagen fikk en trist avslutning med Belokis stygge velt. Pokker så synd!

Thor har hengt godt med over fjellene, og han har kommet i mål lenge før sine argeste konkurrenter, mtp den grønne trøyaspurterne, Cooke og McEwen. Kanskje kan vi håpe på at disse er såpass slitne at de blir hekta av i Pyreneene.

Rytterne skal inn i Pyreneene til helga, og disse fjella er noe annerledes enn Alpene. Mens veiene i Alpene stort sett er breie og med et godt underlag, er Pyreneene mer prega av smale veier og mange flere svinger. Tradisjonelt myldrer det av spanske tilskuere på Pyreneetappene, og for de spanske rytterne betyr det mye å vinne disse etappene. Litt ekstra motivasjon til vår venn Mayo!

Jepp, det var dagens lille bibelvers.

DEL 4. Tourminologi (Klippet fra ei sykkelside)

A quick guide to some of the Tour's more significant jargon:

Autobus - Also known simply as 'the bus', this is the group of riders at the back of the race in the mountain stages. The bus mostly consists of sprinters and other non-climbers, and the aim is simply to finish within the day's time limit.

Bidon - French for water bottle.

Bonking - A rider who has completely run out of glycogen, the carbohydrate that fuels the muscles, is said to have bonked.

Bunch sprint - The mass dash for the line at the end of a stage when the whole race is still together. Despite the name, a bunch sprint isn't contested by the whole field - the riders at the front are the specialist sprinters and their lead-out men.

Cadence - The rate in revolutions per minute at which the rider turns the pedals. Cadence is a matter of preference, comfort, efficiency and, to a certain extent, fashion.

Classic - The one day races at the beginning and end of the season, such as Paris-Roubaix and Fleche Wallone.

Combativité - Literally, aggression, but the award for combativité doesn't go to the rider who threatens to punch out his rivals, but to the rider who shows the most sporting aggression by being involved in attacks, chasing down escapes and so on. Daily points are awarded according to how riders conduct themselves.

Contre-la-montre - A time trial, AKA race of truth or race against the clock.

Directeur sportif - The term more or less translates as 'team manager', but the directeur sportif's role includes management tasks such as selecting which of a team's riders will ride a particular tour; directing the day-to-day and hour-to-hour tactics and strategy on the road; ensuring the riders get the coaching and other physiological help they need and so on. In short, the DS takes care of all the team's sporting activities, while a general manager or team director looks after issues such as sponsorship and salaries.

Domestique - Domestiques are the worker bees of a team, responsible for looking after the team leader and the other stars. Domestiques ferry food and water to their team leaders, provide a wheel for the leader to follow and in extreme cases even surrender their bikes if the leader has a mechanical problem.

Grand Tour - The highest category of stage race recognised by the UCI. There are just three Grands Tours: the Tour de France, Spain's Vuelta a Espana and the Giro d'Italia. Each one lasts for three weeks. The Tour was the first and is generally regarded as the most important, but a win at the Vuelta or the Giro is still a major honour.

Lanterne rouge - The last rider on GC. The term means 'red light'. There's no dishonour in being the lanterne rouge. Merely to reach the standard as a pro cyclist where you are selected to start the Tour is a substantial achievement, and to finish it, even dead flat last, is no trivial feat.

Lead-out man - A rider who specialises in providing a wheel for a sprinter to follow in the final stages of a race. Nestled in the lead-out man's slipstream, the sprinter waits for the final possible moment, then accelerates for the line as the lead-out man pulls to one side. Pairings of sprinter and lead-out man often travel together from team to team.

Musette - The little cloth shoulder bag handed up to riders at feeding stations, containing food and water bottles.

Parcours - Simply meaning the race route; the literal translation from French is "course".

Peloton - This French word simply means 'group'. It's also perhaps the most frequently misspelled piece of cycling jargon there is. 'Peleton' is not an alternative English spelling of the word, it's simply a flag that the writer is missing a clue.

Piano - Riding at a gentle pace, as in the less rushed parts of a stage. Often used as a gentle admonition to a rider who is going hard for no good reason - "Eh... piano!"

Radio Tour - The broadcast station that keeps the whole Tour caravan and spectators informed of what's happening out on the road in the Tour de France.

Rouleur - A rider who specialises in steady, consistent riding. Rouleurs are often 'super-domestiques' able to provide a wheel for the team leader for hours at a time.

Slipstream - The still air behind a rider. At racing speeds most of a rider's effort goes into overcoming air resistance, and it's therefore significantly easier to ride in the slipstream of another rider than to break the air yourself.

Soigneur - A member of team staff who looks after the riders, performing duties such as giving massages, handing up water bottles, seeing that riders get to their hotels and so on.

Sprinter - A rider who is capable of accelerating very quickly at the end of a race. Sprinters are born, not made: you need a high proportion of 'fast-twitch' muscle and steely nerve to go shoulder-to-shoulder with a dozen similarly gifted riders at 70km/h.

Stage race - A multi-day race such as the Tour, in which each section of racing is a smaller race in itself. Stage races usually have just one stage per day, though 'split stages' comprising, say, a short road race stage in the morning and a time trial in the afternoon, are common in less important stage races.

Team car - The car that the team's directeur sportif, as soigneur and a mechanic ride in. The team car is the team's mobile base on the road and from here the directeur sportif dictates strategy and the mechanic and soigneur look after the riders.

Team leader - The team's best rider, for whom the rest of the team is working to achieve a goal like the overall victory, or the points jersey.

Team captain - Sometimes but not always the team leader. The team captain is in charge of what happens out on the road, subject to the advice or instructions of the directeur sportif. If the team captain is not the team leader, then a very experienced rider will take the role.

Tempo - 'Riding tempo' means setting the pace for the peloton or for another rider, usually at a high but not excessive level.

Time bonus - Time bonuses are awarded in some stages for the top finish positions, and for intermediate 'bonification' sprints in stages. Time bonuses are generally only on offer in the first week of the Tour and the idea is to generate some more exciting racing, giving the sprinters a chance of wearing the yellow jersey even if they are a few seconds behind after the prologue.

Time limit - Riders in each day's stage must finish with a certain percentage of the winner's time or they are eliminated from the race and not allowed to start the next day. The exact percentage varies according to the type of stage, the terrain and the speed. For a slow, flat stage it can be as low as five percent, while for a fast, mountain stage it can be 16 or 17 percent. In certain circumstances the race organisers have discretion not to eliminate riders, for example if doing so would eliminate a very large part of the field.

Time trial - A race against the clock, either solo or in teams. Known as the 'race of truth' the time trial is the most powerful test of a riders' ability simply to ride as hard and fast as possible.

UCI - Union Cycliste Internationale - the world governing body of bike racing, based in Switzerland.

Åssen går det med lemenbestanden?

[muriel]

Haha, don't get me going!

Oops, for seint! Altså:

DEL 1. (skrevte før touren)

FAKTA OM ÅRETS TOUR:

Startet 05.07 og avsluttes i Paris 27.07.

22 deltakende lag, hver med 9 ryttere, totalt 198 ryttere

ETAPPENE:

10 flate etapper

7 fjelletapper – 3 med mål på toppen

2 individuelle tempoetapper

1 lagtempo

2 hviledager

21 stigninger i kategori 1 og 2.

FJELLENE:

Fjellovergangene er delt inn i kategorier etter vanskelighetsgrad, hvor kat. 4 er de letteste og kat. 1 de hardeste. I tillegg opererer man med HC-betegnelsen, som betyr utenfor kategori, om de aller verste fjella. Fjelletappene er godbiten i alle ritt, det er her de virkelig store tidsforskjellene gjør seg gjeldende og det er her en rytter kan få hele rittet spolert om han har en dårlig dag. Det er også her at de fleste hjelperytterne – nar de ikke klarer drajobben sin lenger – ender opp i den såkalte grouppetoen, et slags oppsamlingsfelt som ligger langt bak de store kanonene og som bare satser på å nå mål før tidslimiten ryker. Tidslimiten blir regnet ut for hver etappe, og er en viss prosentsats av vinnertida. Årets fjelletapper er:

7 etappe – 12 juli

8 etappe – 13 juli

9 etappe – 14 juli

11 etappe – 17 juli

13 etappe – 19 juli

14 etappe – 20 juli

15 etappe – 21 juli (Se denne! Her skal rytterne over ett 1 kat. og 2 HC!)

TRØYENE:

Det finnes 4 vinnertrøyer i TdF. Disse er den gule, den grønne, den rødprikkete og den hvite. De bæres av henholdsvis sammenlagtlederen, lederen av spurtkonkurransen, lederen av fjellkonkurransen og beste rytter under 25 år.

DEN GULE:

Som sagt, den bæres av sammenlagtlederen og er den gjeveste av dem alle.

DEN GRØNNE:

Det er denne trøya – og poengene! – de typiske spurterne kjemper om. I nesten alle etapper er det lagt inn 2-4 spurter, og de første 3 som krysser denne får bonuspoeng i form av sekunder pluss en liten sum med Euro.

DEN RØDPRIKKETE:

Denne kalles fjelltrøya eller klatretrøya, og bæres av rytteren som leder fjellkonkurransen. På samme måte som spurtkonkurransen, så får også de første tre som krysser fjelloverganger bonuspoeng. Hvor mange de får er avhengig av om fjellet er plassert i 1,2,3,4 eller HC-kategori. Ryttere som er ute etter klatretrøya er de typiske fjellgeitene; ofte små og lette ryttere som hamrer av gårde på høye gir.

DEN HVITE:

En oppmuntring til unge ryttere under 25 år. Her gjelder sammenlagtplasseringa.

LITT OM LIVET I FELTET:

Feltet eller peloton, er betegnelsen den gruppa hvor majoriteten av rytterne befinner seg. På flate etapper ser vi stort sett et samlet felt, selv om det ofte forkommer at enkeltryttere eller små grupper av ryttere stikker av en stund, og oftest får vi et samlet felt til mål. Et samlet felt mot mål er prega av at lagene kjemper om posisjoner de siste 10-15 km, og det utvises en høy grad av taktikk. Det er på disse etappene at de typiske spurterne vinner etappa. De blir trukket opp av hjelperyttere, og spurten starter gjerne noen hundre meter før målstreken.

På omtrent hver etappe hender det at en eller flere ryttere stikker av fra hovedfeltet. Det kalles å gå i brudd. Motivene til de(n) som går i brudd kan variere, ofte ligger det nok et håp om en etappeseier til grunn, men det kan også være at rytteren bare har lyst til å vise seg fram litt. Lange brudd er populære hos sponsorene pga at disse rytterne blir ofra stor plass i tv-sendingene, og da sykling på dette nivået er en proffsport, har dette selvsagt betydning. Det er imidlertid ikke alltid at feltet tillater ryttere å gå i brudd. En rytter som ligger høyt plassert i sammendraget, får sjelden sjanse til å stikke av. Et forsøk på dette er som regel dødsdømt. Det er langt hardere å ligge foran i brudd enn det er å sykle i feltet. Ryttere alene i brudd bruker 15-20 % mer energi enn en som har lagt seg midt i hovedfeltet.

En uskreven regel i feltet er også at ingen går i brudd mens de store kanonene – dvs de som ligger bra an i sammendraget – slår lens i veikanten. Det anses som feigt og usportslig. Og mens vi er inne på det; Nei, rytterne driter ikke i buksa! En rytter som skal på do gir ofte et tegn til feltet om dette, og sykler litt på så han kommer et stykke foran feltet. Så stiger han av sykkelen og gjør det han skal ved veikanten eller inne i skogen. Det hender de pisser fra syklene, men dette er ikke lov i områder hvor det er tilskuere.

TILSKUERE:

I løpet av årets TdF er det kalkulert at 15 mill. tilskuere vil stå langs veien og få med seg rittet! Dette i tillegg til de mange millioner som følger sendingene på tv. Jepp.

Oj. Hva kan jeg si?

:imponert:

[muriel]

DEL 4. Tourminologi (Klippet fra ei sykkelside)

A quick guide to some of the Tour's more significant jargon:

Autobus - Also known simply as 'the bus', this is the group of riders at the back of the race in the mountain stages. The bus mostly consists of sprinters and other non-climbers, and the aim is simply to finish within the day's time limit.

Bidon - French for water bottle.

Bonking - A rider who has completely run out of glycogen, the carbohydrate that fuels the muscles, is said to have bonked.

Bunch sprint - The mass dash for the line at the end of a stage when the whole race is still together. Despite the name, a bunch sprint isn't contested by the whole field - the riders at the front are the specialist sprinters and their lead-out men.

Cadence - The rate in revolutions per minute at which the rider turns the pedals. Cadence is a matter of preference, comfort, efficiency and, to a certain extent, fashion.

Classic - The one day races at the beginning and end of the season, such as Paris-Roubaix and Fleche Wallone.

Combativité - Literally, aggression, but the award for combativité doesn't go to the rider who threatens to punch out his rivals, but to the rider who shows the most sporting aggression by being involved in attacks, chasing down escapes and so on. Daily points are awarded according to how riders conduct themselves.

Contre-la-montre - A time trial, AKA race of truth or race against the clock.

Directeur sportif - The term more or less translates as 'team manager', but the directeur sportif's role includes management tasks such as selecting which of a team's riders will ride a particular tour; directing the day-to-day and hour-to-hour tactics and strategy on the road; ensuring the riders get the coaching and other physiological help they need and so on. In short, the DS takes care of all the team's sporting activities, while a general manager or team director looks after issues such as sponsorship and salaries.

Domestique - Domestiques are the worker bees of a team, responsible for looking after the team leader and the other stars. Domestiques ferry food and water to their team leaders, provide a wheel for the leader to follow and in extreme cases even surrender their bikes if the leader has a mechanical problem.

Grand Tour - The highest category of stage race recognised by the UCI. There are just three Grands Tours: the Tour de France, Spain's Vuelta a Espana and the Giro d'Italia. Each one lasts for three weeks. The Tour was the first and is generally regarded as the most important, but a win at the Vuelta or the Giro is still a major honour.

Lanterne rouge - The last rider on GC. The term means 'red light'. There's no dishonour in being the lanterne rouge. Merely to reach the standard as a pro cyclist where you are selected to start the Tour is a substantial achievement, and to finish it, even dead flat last, is no trivial feat.

Lead-out man - A rider who specialises in providing a wheel for a sprinter to follow in the final stages of a race. Nestled in the lead-out man's slipstream, the sprinter waits for the final possible moment, then accelerates for the line as the lead-out man pulls to one side. Pairings of sprinter and lead-out man often travel together from team to team.

Musette - The little cloth shoulder bag handed up to riders at feeding stations, containing food and water bottles.

Parcours - Simply meaning the race route; the literal translation from French is "course".

Peloton - This French word simply means 'group'. It's also perhaps the most frequently misspelled piece of cycling jargon there is. 'Peleton' is not an alternative English spelling of the word, it's simply a flag that the writer is missing a clue.

Piano - Riding at a gentle pace, as in the less rushed parts of a stage. Often used as a gentle admonition to a rider who is going hard for no good reason - "Eh... piano!"

Radio Tour - The broadcast station that keeps the whole Tour caravan and spectators informed of what's happening out on the road in the Tour de France.

Rouleur - A rider who specialises in steady, consistent riding. Rouleurs are often 'super-domestiques' able to provide a wheel for the team leader for hours at a time.

Slipstream - The still air behind a rider. At racing speeds most of a rider's effort goes into overcoming air resistance, and it's therefore significantly easier to ride in the slipstream of another rider than to break the air yourself.

Soigneur - A member of team staff who looks after the riders, performing duties such as giving massages, handing up water bottles, seeing that riders get to their hotels and so on.

Sprinter - A rider who is capable of accelerating very quickly at the end of a race. Sprinters are born, not made: you need a high proportion of 'fast-twitch' muscle and steely nerve to go shoulder-to-shoulder with a dozen similarly gifted riders at 70km/h.

Stage race - A multi-day race such as the Tour, in which each section of racing is a smaller race in itself. Stage races usually have just one stage per day, though 'split stages' comprising, say, a short road race stage in the morning and a time trial in the afternoon, are common in less important stage races.

Team car - The car that the team's directeur sportif, as soigneur and a mechanic ride in. The team car is the team's mobile base on the road and from here the directeur sportif dictates strategy and the mechanic and soigneur look after the riders.

Team leader - The team's best rider, for whom the rest of the team is working to achieve a goal like the overall victory, or the points jersey.

Team captain - Sometimes but not always the team leader. The team captain is in charge of what happens out on the road, subject to the advice or instructions of the directeur sportif. If the team captain is not the team leader, then a very experienced rider will take the role.

Tempo - 'Riding tempo' means setting the pace for the peloton or for another rider, usually at a high but not excessive level.

Time bonus - Time bonuses are awarded in some stages for the top finish positions, and for intermediate 'bonification' sprints in stages. Time bonuses are generally only on offer in the first week of the Tour and the idea is to generate some more exciting racing, giving the sprinters a chance of wearing the yellow jersey even if they are a few seconds behind after the prologue.

Time limit - Riders in each day's stage must finish with a certain percentage of the winner's time or they are eliminated from the race and not allowed to start the next day. The exact percentage varies according to the type of stage, the terrain and the speed. For a slow, flat stage it can be as low as five percent, while for a fast, mountain stage it can be 16 or 17 percent. In certain circumstances the race organisers have discretion not to eliminate riders, for example if doing so would eliminate a very large part of the field.

Time trial - A race against the clock, either solo or in teams. Known as the 'race of truth' the time trial is the most powerful test of a riders' ability simply to ride as hard and fast as possible.

UCI - Union Cycliste Internationale - the world governing body of bike racing, based in Switzerland.

Åssen går det med lemenbestanden?

OK OK OK...got it! )

Hva blir vel en liten lemeninvasjon mot et slikt engasjement?? Bøyer meg dyyyyypt i støvet, litt klokere til og med!

[Gjest dimi]

Oi, oi, oi, så du har faktisk _sett_ på TdF? Det var faen meg ikke dårlig! Way to go, gutten min!

Årets Tour er den mest spennende på mange, mange år. Tror vi må helt tilbake til -89 og Greg Lemond for å finne en lavere tidsdifferanse mellom favorittene. I tillegg har det vært stor dramatikk på andre måter; massevelter den første uka, - ikke helt uvanlig i begynnelsen av Touren - en David Millar som mista kjeden nærmest på målstreken under prologen og dermed gikk glipp av seieren, Mayo og Vinokourovs rykk i fjellene, Armstrongs "kollaps" under forrige tempoetappe, fallet på mandagens etappe osv. Og så den stadig uavklarte kampen om sammenlagtseieren.

Kongetour!

Som du påpeker, så har vi også sett flott og sportslig opptreden av rytterne. Så du etappa der Jacob Phil slo Fabio Sacchi i spurten? De to stakk av fra et brudd på tampen av etappa og samarbeidet videre inn til mål ved å veksle på føringene. Da de passerte den siste kilometeren, strakk Sacchi hånda ut til Phil som en slags: "Takk for samarbeidet, nå er det på tide å spurte om etappeseieren." Phil tok selvsagt imot håndtrykket, og vant spurtoppgjøret.

Ullrich venting på Armstrong er det virkelig klasse over! Riktignok venta Lance på Ulle for et par år sida da Ulle kjørte av veien og havna langt nede i ei grøft, men da hadde Lance en ledelse på Ullrich i sammendraget som ikke kan sammenlignes med situasjonen sist mandag. Tvert om, Lance leda på Ullrich. Pokker så flott gjort av tyskeren!

Herregud, SDD, nå har du fått meg going her, jeg blir reneste duracelkaninen når temaet er TdF, he he.

Ikke glem å se etappa i dag da!

:happy & hyper:

Sykkelromper er FIIINE

[punkyB]

Jeg er glad jeg slipper å høre på i år. *S*

Går rykter om at det er spor etter retz og tdF på alle diskusjonsforum i Noregs land .....

Men nå er jo jeg litt interessert ogda . Jeg leser ikke aviser lenger for å holde meg oppdtatert hvordan det går med Lance, Thor og gutta - bare spør Retz.

[Retz]

Sykkelromper er FIIINE

En sann nytelse.

[Retz]

Oj. Hva kan jeg si?

:imponert:

:fornøyd: