Å komme for seint

[Gjest hedgehog]

Det kommer selvsagt an på hvilke sammenhenger du kommer for sent. Men for meg er tid verdifull, og det _er_ mangel på respekt for min tid hvis du lar meg vente et kvarter, fordi du ikke orket å prioritere hvordan du skulle bruke tiden din i forkant av vår avtale.

At du mener det ikke er meningen å vise mangel på respekt for min tid, er jo som om jeg tok en femtilapp fra lommeboken din, og når du fant ut at den var borte, sa jeg at det ikke var meningen å ta den fra deg, men jeg hadde noe jeg skulle bruke den på og da var det beleilig å ta dine penger enn å vente til jeg hadde skaffet meg disse selv. Tid er penger, for meg og mange andre har man mer knapphet på tid en penger.

Det viktige er at du behandler folk ut fra den livssituasjonen de er i. For fem år siden, ville det ikke gjort meg så mye å sitte å vente og sende noen sms-er og ta det med ro mens jeg ventet på noen. Nå har jeg et mer travelt liv, hvor det å gå fra toåringen min før hun har lagt seg om kvelden, for så å vente på deg kjempelenge, er virkelig noe som ville gjort meg irritert. Den halvtimen ville jeg svært mye heller brukt til å legge barnet mitt. Eller at møter trekker ut fordi vi må vente på deg, og det gjør at jeg kommer for sent i barnehagen osv.

[Åsemor]

Det kommer jo helt an på hva som er avtalen. På f.eks jobbmøter, jobbintervju, og slike ting, er det totalt uakseptabelt å komme for seint. Klarer du ikke det, ja, da viser du at du enten driter i andre menneskers tid, eller at du er dårlig til å beregne tid, noe som gjør deg uegnet i jobb.

Hvis kjæresten sier til meg at han kommer til meg klokka 19.00 for å se på video med meg, gjør det meg ingenting om han kommer 19.15. Hvis han skal komme til meg klokken 19.00 fordi vi skal rekke en film på kino 19.15, da ville jeg blitt forbanna hvis han kom 19.15 til meg. Eller om vi skal møtes et sted og jeg blir stående/sittende helt alene, det er også uakseptabelt, da kunne jo jeg også gått hjemmefra 15 minutter seinere, og kanskje rukket å sette igang en klesvask!

Men, nå i disse mobiltider er det iallefall et krav om at man sender en sms hvis man kommer for seint, det gjør det iallefall litt bedre. Jeg står ikke veldig mye lenger enn 10 minutter og venter på folk iallefall. Kommer folk for seint til mat hos meg, begynner jeg å spise.

[Gjest Pricilla]

hadde ikke orka å avtale noe med deg i hvert fall! ; ) Jeg er av typen som hater at folk ikke kommer når de skal. Fem minutter er greit, ti går an.. men da burde de ha en unskyldning som f.eks bussen var forsinka eller noe i den duren.

Går det 20 min. så ringer jeg først så sier ejg at jeg går om ikke lenge - da er jeg også ganske irritert..

En avtale er en avtale punktum finale! : )

PS: Jeg kommer alltid før jeg skal møte noen så ikke de skal stå å vente på meg. Hender jeg blir forsinka, men da sender jeg en melding eller ringer for å si i fra.

[Gjest papirtiger]

Selvsagt plages ikke du at av du alltid kommer for sent. Alle andre irriterer seg nok over det, men det bryr jo ikke du om. Og det sier mye om deg.

[amber sun]

Det er forferdelig irriterende når folk kommer for seint. Det er etter min mening respektløst overfor dem som må stå og vente, fordi den som venter må bruke av sin tid til å vente. Det er ikke bare å finne på noe annet mens en venter, det kommer an på hvor en er, og dessuten vet en jo ikke hvor lang forsinkelsen blir.

Skikkelig irriterende, er det.

Som f eks når jeg skal avløses klokka 16 på jobb, og neste mann skal være på mitt sted klokka 16. Da holder det ikke å komme dinglende noen minutter etter hver eneste gang, dette er misbruk av min tid.

Dersom en kommer senere, må en i det minste kunne gi beskjed; ringe eller sende SMS eller noe. Det er vanlig høflighet.

Og du skriver at det er vanskelig å komme i tide, men når du vet at du har problemer med det, hvorfor beregner du ikke bare litt ekstra tid? Går litt før hjemmefra, f eks?

Og som du nok har gjettet nå, så er jeg av typen som alltid kommer i tide, helst litt før. Når jeg starter på jobb klokka 09.00, så er jeg på plass i god tid før, sånn at jeg kan begynne å jobbe klokka ni.

[Gjest nesten aldri presis]

Jeg hater når folk blir sure fordi jeg kommer for sent. Jeg pleier å si ifra når jeg gjør avtaler "kan hende jeg blir litt sen, for jeg er ikke av de kjappeste i avtrekkeren."

Jeg er et rotehue, som tror jeg har bedre tid enn jeg har, fordi jeg alltid har glemt noe i siste liten.

Skjønt, av og til kommer jeg en dag eller en time for tidlig, takket være mitt surrete hode.

Vennene mine kjenner meg såpass at de VET jeg kommer for sent. Så hvis de sier halv ni, tenker de ni osv.

Derimot er jeg lojal og sympatisk, humoristisk og positiv - og det er vel DE tingene vennene mine forbinder meg mest med.

[Jakobine]

Jeg er typen som alltid er presis og setter utrolig stor pris på når andre også er det. Jeg har flere venner som deg som "alltid" er 10,15, 30 minutter for sene og jeg har tidvis blitt uvenner med dem pga dette. Nå har jeg et litt mer avslappet forhold og vet hvem som av erfaring er sene og hvem som er presise. Så jeg avtaler å møtes en halvtime før jeg "egentlig" mener vi skal møtes og hvis de kommer presis, så får de føle hvordan det er å stå og vente...

Det som gjør meg pissed er når de bruker barna som unnskyldning til at de er for sene. Faktisk er dette så mye brukt at da jeg selv fikk barn så regnet jeg med at jeg også kom til å bli en av de som alltid var forsinket. Men, nei, jeg er som før - jeg kommer til avtalt tid.

Men jeg tror ikke at de som alltid er forsinket kan så mye for det, på samme måte er det med meg som alltid er presis. Jeg har en egen evne til å beregne hvor lang tid jeg skal bruke fra A til B og nesten uansett så møter jeg til avtalt tid.

Men ellers er jeg enig med de andre som sier at det å komme kronisk for sent er veldig irriterende for den som står og venter og man føler virkelig at de kaster bort tiden min og det er faktisk respektløst. I allefall i dag da tiden er så verdifull og det er så enkelt å ringe eller sende en SMS.

De få gangene jeg VET jeg er forsinket, om så bare 5-10 min så ringer jeg eller sender en melding.

[Gjest Daisy]

Helt enig med deg. Er det snakk om å komme en halvtime for sent til middag, er det noe annet. Men fem minutter fra eller til gjør da ingenting.

[Gjest Daisy]

Det er forferdelig irriterende når folk kommer for seint. Det er etter min mening respektløst overfor dem som må stå og vente, fordi den som venter må bruke av sin tid til å vente. Det er ikke bare å finne på noe annet mens en venter, det kommer an på hvor en er, og dessuten vet en jo ikke hvor lang forsinkelsen blir.

Skikkelig irriterende, er det.

Som f eks når jeg skal avløses klokka 16 på jobb, og neste mann skal være på mitt sted klokka 16. Da holder det ikke å komme dinglende noen minutter etter hver eneste gang, dette er misbruk av min tid.

Dersom en kommer senere, må en i det minste kunne gi beskjed; ringe eller sende SMS eller noe. Det er vanlig høflighet.

Og du skriver at det er vanskelig å komme i tide, men når du vet at du har problemer med det, hvorfor beregner du ikke bare litt ekstra tid? Går litt før hjemmefra, f eks?

Og som du nok har gjettet nå, så er jeg av typen som alltid kommer i tide, helst litt før. Når jeg starter på jobb klokka 09.00, så er jeg på plass i god tid før, sånn at jeg kan begynne å jobbe klokka ni.

Det er en annen ting når man skal avløse noen på jobb. Da er det jo viktig å komme i tide, slik at ikke vedkommende som var på jobb før deg mister evnt. buss e.l

[sigga]

Hvis du kommer for sent til en avtale med meg, så sier du til meg: "Jeg driter i deg og ditt liv, du har å innordne deg etter meg."

Det er utrolig respektløst.

De som viser respekt overfor andre mennesker ved å komme presis, de viser ofte respekt for andre på andre måter også.

KJEMPE ENIG..

[Gjest ova]

Du Bulten i Bo, jeg synes det er så enkelt som å starte heimefra litt tidligere, så er jo ikke dette noe problem.)

Min datter er litt av din typen.

Hun skulle hente meg på Gardermoen- og merkelig nok var hun der da flyet landet til rett tid.

Men så heldig var ikke et par eldre medpassajerer. Jeg kjente dem personlig.De skulle bli hentet, de også. De var ukjente der på flyplassen- og var så fortvilet.Etter en stund måtte jo vi bare kjøre- de kunne ikke bli med oss, måtte bare sitte der og vente.

( senere fikk jeg vite at skyssen hadde kommet ganske snart etter vi dro.)

" Det var da fint at du kom i rett tid,"sier jeg til min datter. "Erlig talt,mor, jeg så litt feil på klokka."

[Lillemus]

Hvis man vet at man er en kronisk forsentkommer så får man heller si til seg selv at avtalen begynner en halvtime før den egentlig gjør, så har man en sjangs til å komme i tide.

Jeg tror ikke dere forsentkommere aner hvor usannsynlig irriterende dere er! )

[Gjest Bulten i Bo]

Hvis man vet at man er en kronisk forsentkommer så får man heller si til seg selv at avtalen begynner en halvtime før den egentlig gjør, så har man en sjangs til å komme i tide.

Jeg tror ikke dere forsentkommere aner hvor usannsynlig irriterende dere er! )

Det funker ikke. Jeg klarer ikke å lure meg sjøl. Men... Hvorfor i all verden gidde å bruke energi på å irritere deg over sånne bagateller? Irriter deg for eksempel litt over Valgerd istedet, som ikke skjønner prinsippet "uskyldig inntil det motsatte er bevist".

[Gjest Bulten i Bo]

Jeg er typen som alltid er presis og setter utrolig stor pris på når andre også er det. Jeg har flere venner som deg som "alltid" er 10,15, 30 minutter for sene og jeg har tidvis blitt uvenner med dem pga dette. Nå har jeg et litt mer avslappet forhold og vet hvem som av erfaring er sene og hvem som er presise. Så jeg avtaler å møtes en halvtime før jeg "egentlig" mener vi skal møtes og hvis de kommer presis, så får de føle hvordan det er å stå og vente...

Det som gjør meg pissed er når de bruker barna som unnskyldning til at de er for sene. Faktisk er dette så mye brukt at da jeg selv fikk barn så regnet jeg med at jeg også kom til å bli en av de som alltid var forsinket. Men, nei, jeg er som før - jeg kommer til avtalt tid.

Men jeg tror ikke at de som alltid er forsinket kan så mye for det, på samme måte er det med meg som alltid er presis. Jeg har en egen evne til å beregne hvor lang tid jeg skal bruke fra A til B og nesten uansett så møter jeg til avtalt tid.

Men ellers er jeg enig med de andre som sier at det å komme kronisk for sent er veldig irriterende for den som står og venter og man føler virkelig at de kaster bort tiden min og det er faktisk respektløst. I allefall i dag da tiden er så verdifull og det er så enkelt å ringe eller sende en SMS.

De få gangene jeg VET jeg er forsinket, om så bare 5-10 min så ringer jeg eller sender en melding.

"Derimot er jeg lojal og sympatisk, humoristisk og positiv - og det er vel DE tingene vennene mine forbinder meg mest med."

Det er nettopp det som er poenget. Disse egenskapene er da virkelig mye viktigere enn å være punktlig. Men begår du den grove synd å være upresis, har slike gode egenskaper ingen betydning lenger.

[Gjest Bulten i Bo]

Jeg er typen som alltid er presis og setter utrolig stor pris på når andre også er det. Jeg har flere venner som deg som "alltid" er 10,15, 30 minutter for sene og jeg har tidvis blitt uvenner med dem pga dette. Nå har jeg et litt mer avslappet forhold og vet hvem som av erfaring er sene og hvem som er presise. Så jeg avtaler å møtes en halvtime før jeg "egentlig" mener vi skal møtes og hvis de kommer presis, så får de føle hvordan det er å stå og vente...

Det som gjør meg pissed er når de bruker barna som unnskyldning til at de er for sene. Faktisk er dette så mye brukt at da jeg selv fikk barn så regnet jeg med at jeg også kom til å bli en av de som alltid var forsinket. Men, nei, jeg er som før - jeg kommer til avtalt tid.

Men jeg tror ikke at de som alltid er forsinket kan så mye for det, på samme måte er det med meg som alltid er presis. Jeg har en egen evne til å beregne hvor lang tid jeg skal bruke fra A til B og nesten uansett så møter jeg til avtalt tid.

Men ellers er jeg enig med de andre som sier at det å komme kronisk for sent er veldig irriterende for den som står og venter og man føler virkelig at de kaster bort tiden min og det er faktisk respektløst. I allefall i dag da tiden er så verdifull og det er så enkelt å ringe eller sende en SMS.

De få gangene jeg VET jeg er forsinket, om så bare 5-10 min så ringer jeg eller sender en melding.

"Derimot er jeg lojal og sympatisk, humoristisk og positiv - og det er vel DE tingene vennene mine forbinder meg mest med."

Det er nettopp det som er poenget. Disse egenskapene er da virkelig mye viktigere enn å være punktlig. Men begår du den grove synd å være upresis, har slike gode egenskaper ingen betydning lenger.

[Gjest Bulten i Bo]

Jeg hater når folk blir sure fordi jeg kommer for sent. Jeg pleier å si ifra når jeg gjør avtaler "kan hende jeg blir litt sen, for jeg er ikke av de kjappeste i avtrekkeren."

Jeg er et rotehue, som tror jeg har bedre tid enn jeg har, fordi jeg alltid har glemt noe i siste liten.

Skjønt, av og til kommer jeg en dag eller en time for tidlig, takket være mitt surrete hode.

Vennene mine kjenner meg såpass at de VET jeg kommer for sent. Så hvis de sier halv ni, tenker de ni osv.

Derimot er jeg lojal og sympatisk, humoristisk og positiv - og det er vel DE tingene vennene mine forbinder meg mest med.

"Derimot er jeg lojal og sympatisk, humoristisk og positiv - og det er vel DE tingene vennene mine forbinder meg mest med."

Det er nettopp det som er poenget. Disse egenskapene er da virkelig mye viktigere enn å være punktlig. Men begår du den grove synd å være upresis, har slike gode egenskaper ingen betydning lenger.

[Gjest Bulten i Bo]

Jeg er typen som alltid er presis og setter utrolig stor pris på når andre også er det. Jeg har flere venner som deg som "alltid" er 10,15, 30 minutter for sene og jeg har tidvis blitt uvenner med dem pga dette. Nå har jeg et litt mer avslappet forhold og vet hvem som av erfaring er sene og hvem som er presise. Så jeg avtaler å møtes en halvtime før jeg "egentlig" mener vi skal møtes og hvis de kommer presis, så får de føle hvordan det er å stå og vente...

Det som gjør meg pissed er når de bruker barna som unnskyldning til at de er for sene. Faktisk er dette så mye brukt at da jeg selv fikk barn så regnet jeg med at jeg også kom til å bli en av de som alltid var forsinket. Men, nei, jeg er som før - jeg kommer til avtalt tid.

Men jeg tror ikke at de som alltid er forsinket kan så mye for det, på samme måte er det med meg som alltid er presis. Jeg har en egen evne til å beregne hvor lang tid jeg skal bruke fra A til B og nesten uansett så møter jeg til avtalt tid.

Men ellers er jeg enig med de andre som sier at det å komme kronisk for sent er veldig irriterende for den som står og venter og man føler virkelig at de kaster bort tiden min og det er faktisk respektløst. I allefall i dag da tiden er så verdifull og det er så enkelt å ringe eller sende en SMS.

De få gangene jeg VET jeg er forsinket, om så bare 5-10 min så ringer jeg eller sender en melding.

Ikke meninga.

[Gjest Bulten i Bo]

Det er forferdelig irriterende når folk kommer for seint. Det er etter min mening respektløst overfor dem som må stå og vente, fordi den som venter må bruke av sin tid til å vente. Det er ikke bare å finne på noe annet mens en venter, det kommer an på hvor en er, og dessuten vet en jo ikke hvor lang forsinkelsen blir.

Skikkelig irriterende, er det.

Som f eks når jeg skal avløses klokka 16 på jobb, og neste mann skal være på mitt sted klokka 16. Da holder det ikke å komme dinglende noen minutter etter hver eneste gang, dette er misbruk av min tid.

Dersom en kommer senere, må en i det minste kunne gi beskjed; ringe eller sende SMS eller noe. Det er vanlig høflighet.

Og du skriver at det er vanskelig å komme i tide, men når du vet at du har problemer med det, hvorfor beregner du ikke bare litt ekstra tid? Går litt før hjemmefra, f eks?

Og som du nok har gjettet nå, så er jeg av typen som alltid kommer i tide, helst litt før. Når jeg starter på jobb klokka 09.00, så er jeg på plass i god tid før, sånn at jeg kan begynne å jobbe klokka ni.

Jeg sier jo ikke at jeg synes det er greit å komme for seint. Helst bør en jo holde tida. Jeg synes bare at mange legger altfor stor vekt på det. Sjøl har jeg mange positive egenskaper, men jeg opplever ganske ofte at det at jeg har en tendens til å være for seint ute brukes mot meg.

[Gjest Bulten i Bo]

Selvsagt plages ikke du at av du alltid kommer for sent. Alle andre irriterer seg nok over det, men det bryr jo ikke du om. Og det sier mye om deg.

Selvfølgelig bryr jeg meg. Det stresser meg. Jeg skjønner bare ikke begrunnelsen.

[Gjest Bulten i Bo]

hadde ikke orka å avtale noe med deg i hvert fall! ; ) Jeg er av typen som hater at folk ikke kommer når de skal. Fem minutter er greit, ti går an.. men da burde de ha en unskyldning som f.eks bussen var forsinka eller noe i den duren.

Går det 20 min. så ringer jeg først så sier ejg at jeg går om ikke lenge - da er jeg også ganske irritert..

En avtale er en avtale punktum finale! : )

PS: Jeg kommer alltid før jeg skal møte noen så ikke de skal stå å vente på meg. Hender jeg blir forsinka, men da sender jeg en melding eller ringer for å si i fra.

Men hva legger du mest vekt på? Jeg gir deg fem alternativer:

1. Ærlighet

2. Punktlighet

3. Humor

4. Intelligens

5. Evne til å kommunisere