Taushet - venn og fiende!

[tigerungen]

Jeg var til psykologen min igår. Og jøsses, jeg snakket. Jeg snakket MYE! Det er en ufattelig opplevelse etter så mange tause år.

Hvor mange ganger jeg har kjempet for å snakke, men ikke greid å si et ord. Det har vært veldig vondt. Men igår snakket jeg.

Men nå er jeg redd...

Jeg har jo gjemt meg bak denne tausheten. Beskyttet meg selv med den. Jeg er redd for intimitet. Klarer ikke å sette grenser for meg selv. Kommer det noen for nær meg, så får jeg panikk. Denne tausheten har vært den eneste måte jeg vet å setter grenser på.

Igår snakket jeg, og jeg føler meg så naken, blottlegget og sårbar. Jeg vil og skal fortsette å snakke. Men trenger mot til å fortsette å kjempe. Derfor er det så inderlig godt å vite at dere er der. Jeg er ikke alene.

(ps. jeg har byttet nick fra felicia24)

*klem*

[Anniken79]

Heisann! Du var kjempemodig som snakket! Kjempebra, du skal være stolt av deg selv. Fortsett og snakke selv om du er redd. Redselen vil gå over litt etter litt. Jeg vet hvordan det er å sitte foran en psykolog og ville snakke men ikke få ut ordene. Og jeg har også vært livredd etter at jeg har snakket. Når jeg går ut derfra og jeg har en hel uke å tenke på. En hel uke der jeg er kjemperedd for hva som skjer nå, hva hun tenker, om jeg kommer til å miste kontrollen nå....... Men det går greit. Det blir lettere og lettere, og til slutt gjør det godt å få snakke. Jeg er sikker på det. Så stå på og ikke gi deg! Masse lykke til!

[huufsa]

Nå har du tatt et stort skritt framover, tigerungen!

Vær stolt av deg selv, nå.

Etter at du har tatt dette skrittet, så er det mye letter å gå videre, -og videre...

*varme og styrke sendes til deg*

fra