Angst

[dippen]

Hei

Jeg har prøvd å forfatte et innlegg her noen ganger nå, men min historie blir jo så altfor lang. Derfor prøver jeg å være veldig kort:

Jeg er såkalt vellykka utad med fint hus, fin utdannelse, fin mann, fine unger. Men jeg har en oppvekst jeg ikke vil anbefale noen. Etter at jeg selv fikk unger har jeg merket at min bakgrunn er veldig komplisert i møtet med en ansvarlig voksen verden med krevende jobb, unger og forhold.

Mine demoner har vist seg i form av panikkangst, typisk ute blant folk. Dette er så utrolig slitsomt. Jeg går til samtale og det har hjulpet noe, men problemet forsvinner jo ikke, og mange dager, som idag, er det så utrolig vanskelig å holde motet oppe.

Venner og familie skjønner ikke helt problemet, for jeg får jo til en del tross alt.

Egentlig kunne jeg bare tenke meg noen gode råd og tips til strategier for å takle dette problemet, for det gir seg visst ikke så lett, har hatt det i flere år nå. Bruker ikke medisiner, og vil prøve å la det være også.

[Gjest tod]

Personlig har jeg positiv erfaring med meditasjon/yoga mot angst. Det forutsetter imidlertid at man gjør dette jevnlig over tid (flere måneder),

[Gjest Windsong]

Personlig har jeg positiv erfaring med meditasjon/yoga mot angst. Det forutsetter imidlertid at man gjør dette jevnlig over tid (flere måneder),

Jeg har også slitt med panikkangst, og vært skeptisk til medisiner. Likevel forsøkte jeg, og det har hjulpet meg veldig!

Ellers hjelper det for meg å si til meg selv at det "bare" er angst, at det ikke er farlig, og at det vil gå over.

En bok som kan være nyttig å lese er "Trange rom og åpne plasser," av psykologene Torkil Berge og Arne Repål. Denne beskriver mestringsstrategier for de fleste angstformer på en god og lettfattelig måte.

Mvh