orker ikke mere depresjoner

[Gjest trrrish]

Hvorfor er det så uutholdelig vondt å leve. Hvem bestemte at det skulle være sånn. Er det straff for noe jeg har gjort.eg orker ikke mer. Jeg holder ikke ut. Jeg gråter og gråter. Alt er kjedelig og vondt! Jeg har lyst til å skrive meg ut og kutte ut alle medisinene for å sjekke om jeg virkelig er bipolar. Jeg vil vite det for sikkert med en stooor dose antidepressiva! Er det ikke bedre å sette folk på lykkepiller før de pøser på med Lamictal og Zyprexa og nå skal de visst skifte til Zeldox så jeg ikke blir feitere. Og så skal de plutselig kanskje ikke skifte likevel. bla bla. Uansett så hjelper det

IGENTING!!!!!! Depresjonene kommer tilbake hele tiden!!!!! Jeg får kjempeangst og kjenner fingre og hender som krafser meg på ryggen. Det er helt grusomt! Jeg er livredd noen skal komme inn å drepe meg eller at noe er galt med hjertet, at jeg plutselig skal dø. Jeg tørr ikke sove med lyset av og jeg tørr ikke være alene. Samtidig som jeg blir dødsirritert på alle som maser og maser, jeg vil være i fred.

Det er kjedelig å gå hundre meter til butikken. Orker ikke spise. Alt er vondt og kjedelig. Livet blir jo aldri bra, depresjonene kommer jo tilbake hele tiden.Jeg orker ikke mer.Hva har jeg gjort for å fortjene dette.Jeg bruker flere dager på å bestemme meg for om jeg skal dusje eller ikke, for jeg orker ikke. Alt virker så uoverkommenlig. Åssen skal jeg klare å leve et liv og gå på skole når jeg ikke en gang orker gjøre noe. Alt er kjedelig. Jeg blir aldri bra.

[Kizza1365380506]

Kjære trrrish, som jeg føler med deg. Jeg kjenner nesten smerten din. Men det er håp! Når de en eller annen gang i fremtiden finner den rette medisinmixen til deg så vil det bli bedre.

Og for å gjøre en ting helt klart, du har ikke fortjent dette. Intet menneske fortjener slik uforståelig smerte. Du (vi) er bare uheldige.

God sympatiklem fra

[threzi]

Kjære, vennen min!

Du skal vite at jeg har tårer i øynene nå. Ingen bestemmer hvordan et liv blir. Hadde det godt ann så hadde jeg gitt deg alt godt i verden. Det er så synd at du skal ha det så vondt. Men du er ikke alene om å ha det vondt. Kjære deg, du har ikke gjort noe vondt. Du er et godt menneske, det vet jeg. For du støttet meg etter voldtekten i vår. Du er for all del ikke et ondt menneske. Alt er kjedelig når man har det vondt, for da orker man ingenting.

Jeg tror du skal vente med å skrive deg ut, for jeg vil ikke at du skal ha det vondt. Men det har du jo, og det vises på deg. Mulig det er fordi jeg kjenner deg såpass godt. Og du kjenner meg:)Gråter mye jeg også fordi jeg har det så grusomt jævlig for tiden. Jeg også vil bare gi opp, kutte ut medisin og bare ligg inne med migrene hver eneste dag, og depresjoner, stemmer i hodet osv...

Du fortalte meg at ikke anti-depressiva ikke virket på deg. Jeg tror lamictal gjør underverker for deg, for det ser jeg. Og du ikke kutt ut medisin, det vil gjøre bare ting verre. Trust me, I know! Medisin hindrer deg i å kutt deg selv opp. Vær så snill ikke kutt den ut.

Siden du legger på deg av zybrexa, så synes jeg du skal bytte. Stå på dine krav...

Vennen min, det er ingen som skal drepe deg. Jeg lar ingen få lov til å drepe deg. Da må dem drepe meg også. Jeg vet hvordan det er å være redd. Jeg får nattvakta til å komme innom flere ganger om natta. Du skal vite at du aldri skal være alene når vi to er sammen. ALDRI!! Jeg også vil ikke være alene, men samtidig vil jeg være det. For jeg føler at det er ingen som forstår hvordan jeg har det.

Jeg må tvinge meg selv til å gå til butikken, og jeg må tvinge i meg mat. Alt er ikke kjedelig, du har mange venner som er glade i deg. Ja, vi kan være kjedelig iblandt, men sånn er livet. INGEN FORTJENER Å HA DET VONDT. bortsett fra dem som gjør andre vondt da!

Jeg ble nesten sendt inn i dusjen i dag. Jeg også er inne i en deprissiv periode, vennen min. Det er ikke noe artig, kan like godt legge seg ned å dø med en gang. Ikke sant?

En dag vil du få et godt liv, men når det kan jeg ikke svare deg på. Og hvis du føler at du ikke grier skolen, så ikke start. Men du må gi det et forsøk. Ikke for meg eller andre, men for deg selv.

Du skal vite det at du er den beste vennen noen kan få. Og jeg er kjempe glad i deg:))

mange gode trøste klemmer kommer fra din beste venninne

[Jente1976]

Hei Trrrish!

Jeg har lest endel av innleggene dine og har hatt lyst til å svare deg før, kanskje fordi jeg kjenner meg så godt igjen i deg.

Jeg har kommet så langt at medisinene virker på meg da, men det skjedde veldig plutselig nå i våres egentlig.

Før det har jeg levd i et helvete i 3 1/2 år. Jeg var også veldig usikker på dette om jeg virkelig var bipolar osv, og hadde lyst til å kutte ut alle medisiner for å virkelig finne ut.

Jeg gjorde ikke ikke det. Jeg fikk begynne på Litium i tillegg til Tegretol (som er stemningsstabiliserende akkurat som Lamictal).

Poenget er ihvertfall at det finnes så utrolig mange medisin-kombinasjoner og doser, så det kan (desverre) ta ganske lang tid før de finner den rette noen ganger.

Men jeg synes at hvis det går veldig lang tid og det ikke hjelper deg noe særlig, så kan det ikke skade å spørre om å få prøve Litium. Det har ihvertfall reddet meg.

Ikke stress det med skolen heller. Det gjorde jeg i mange år selv. Jeg er 27 år nå, og har ikke kommet noen vei fordi jeg har vært psyk de siste 4 årene.

Venner og alle andre er ferdige med det de skal. Jeg må bare begynne nå isteden. Det er ikke så ille faktisk. Man er jo mere moden når man er eldre også, så det er lettere å lære.

Så vær så snill, ikke se på det som negativt, det er ikke egentlig det. Men jeg skjønner deg kjempegodt, det er ikke noe moro og hele tiden måtte utsette ting pga de jævla depresjonene.

Klemmer fra en som tenker på deg

[Gjest trrrish]

tusen takk, det var utrolig fine svar dere skrev til meg alle sammen!

kjempeglad i deg, threzi! smask