Gjest PINKYLILLY Skrevet 31. juli 2003 Del Skrevet 31. juli 2003 Vil så gjerne få en liten "samtale" i gang angående det å være bipolar og GRAVID. Hvordan forhold du deg i forhold til medisiner evt IKKE medisiner.. Innspill ønskes! Hva er lurt/ikke lurt...osv.. PS! Kjerringråd ang. ikke-bipolar graviditet er ikke det jeg ønsker. Kom i tale dere småbarnsmødre som har vært igjennom dette. STOR KLEM 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
soleil Skrevet 31. juli 2003 Del Skrevet 31. juli 2003 Jeg har ikke vært gravid, men har diagnosen bipolar. Har diskutert temaet med min psykiater og han sa at hvis jeg ble gravid kunne jeg bruke Lamictal. Hvis man er sjelden syk eller ikke har så store svingninger kan det gå an å være foruten medisiner. Da må man følges opp enda bedre vil jeg tro. Dette må en ta opp med sin behandler. Ulike ting fungerer for ulike mennesker. I tillegg kan man se spesielt nøye på kostholdet. At en får i seg omega3 og anbefalte vitaminer som er viktige for oss med psykiske lidelser. Er det noe spesielt du er bekymret for? Er du gravid eller prøver du å bli det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest PINKYLILLY Skrevet 31. juli 2003 Del Skrevet 31. juli 2003 Jeg har ikke vært gravid, men har diagnosen bipolar. Har diskutert temaet med min psykiater og han sa at hvis jeg ble gravid kunne jeg bruke Lamictal. Hvis man er sjelden syk eller ikke har så store svingninger kan det gå an å være foruten medisiner. Da må man følges opp enda bedre vil jeg tro. Dette må en ta opp med sin behandler. Ulike ting fungerer for ulike mennesker. I tillegg kan man se spesielt nøye på kostholdet. At en får i seg omega3 og anbefalte vitaminer som er viktige for oss med psykiske lidelser. Er det noe spesielt du er bekymret for? Er du gravid eller prøver du å bli det? Heia, soleil! Takk for at du tok deg litt tid til dette. Jeg har tre barn fra første ekteskap. Da var jeg enda ikke syk...eller hadde endel depping, men det gikk over. Kan ikke sammenlignes med å være virkelig syk/deprimert. Nå er jeg lykkelig gift på nytt og ung nok til flere barn Jeg bruker ikke medisiner, men har valgt å ikke være i arbeid for å ha en rolig og oversiktlig hverdag. Det fungerer veldig godt. Har vært symptomfri i halvannet år nå. Derfor blir jo dette litt mer aktuellt. Vi ønsker oss veldig et barn sammen, men jeg er så redd for å bli syk... Har en fantastisk behandler som ber meg bare "kjøre på", hvis du skjønner Jeg skal få komme hver dag hvis jeg må, og følger meg til fødestua hvis det skulle trenges...hehe... men etter å ha vært skikkelig sjuk, så har jeg nok blitt veldig forsiktig, og prøver alltid å ta forhondsregler..og det er jo det vi skal...? når dette er sagt, så har jeg time hos gynekolog i morgen for å ta ut spiralen...skjelve... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
soleil Skrevet 31. juli 2003 Del Skrevet 31. juli 2003 Heia, soleil! Takk for at du tok deg litt tid til dette. Jeg har tre barn fra første ekteskap. Da var jeg enda ikke syk...eller hadde endel depping, men det gikk over. Kan ikke sammenlignes med å være virkelig syk/deprimert. Nå er jeg lykkelig gift på nytt og ung nok til flere barn Jeg bruker ikke medisiner, men har valgt å ikke være i arbeid for å ha en rolig og oversiktlig hverdag. Det fungerer veldig godt. Har vært symptomfri i halvannet år nå. Derfor blir jo dette litt mer aktuellt. Vi ønsker oss veldig et barn sammen, men jeg er så redd for å bli syk... Har en fantastisk behandler som ber meg bare "kjøre på", hvis du skjønner Jeg skal få komme hver dag hvis jeg må, og følger meg til fødestua hvis det skulle trenges...hehe... men etter å ha vært skikkelig sjuk, så har jeg nok blitt veldig forsiktig, og prøver alltid å ta forhondsregler..og det er jo det vi skal...? når dette er sagt, så har jeg time hos gynekolog i morgen for å ta ut spiralen...skjelve... Godt å høre at du har så fin støtte i din behandler. Det går nok fint å få et barn til. Det som gjelder uansett om man er med barn eller ikke er vel at en må lære å kjenne sine egne grenser og sin egen kropp og psyke. Lære å si fra når det er nok og når man trenger hjelp. Slikt blir ekstra viktig når man i tillegg har små barn å tenke på. Så å ta i mot den hjelpa en kan fra familie, venner og profesjonelle er ikke dumt. Bedre å være føre var.. osv. En vet jo aldri om en kan få nye sykdomsepisoder, selv om man har vært stabil over flere år. Si fra hvordan det går, da.. Kanskje ser man deg på graviditetsforumet om en stund! Tipper det er en morgenkvalm PINKYLILLY som skriver der snart 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.