Forandret deg etter pillebruk?

[Gjest Nysjerrig jeg]

Søker andre brukeres erfaringer!

Fikk en aha-opplevelse etter en middag med en skolevenninne.

Hun klaget over at hun var blitt så forandret etter bruk av Seroxat. Det var skremmende å høre, akkurat identisk med mine oppleveser etter Efexor. Disse to pillene har jo vært gjenstand for negativ oppmerksomhet, særlig i utlandet.

Det hun og jeg har erfart av personlighetsmessige forandringer er at vi føler oss mer kyniske. Plutselig er det mange mennesker vi likte før som vi irriterer oss voldsomt over. Vi synes de er dumme, teite og ikke til å holde ut. Folk vi bare tålte før, orker vi ikke vise normal høflighet mot engang nå.

Familiene våre har også bemerket denne forandringen. Er redd det er en varig endring i personligheten min. Da har jeg isåfall blitt ødelagt. For det mennesket jeg er nå, liker jeg HELLER ikke!

Hører gjernes andres erfaringer!

Har piller forandret personligheten din. Fortell hvordan DU føler det, selv om legen eller andre sier at det er noe du innbiller deg.

Vi pasienter snakker kanskje ikke så mye om slikt, så åpenheten til denne gamle venninnen fikk meg til å tenke. Vi var to som var like, men det finnes kanskje mange?

[Gjest mirri]

der er faktisk vanlig oppfatning å tro at man blir kynisk. det som er tilfelle: du har vært deppa. Skikkelig. Da er du sårbar så det holder og har følelsene utenpå. Du er utrolig sensitiv for det meste. Nå bruker du medisiner for å bli stabil og skjønner ikke bæret av hvorfor du får meninger og grenser... Du sier ifra eller blir litt sta og uhøflig. BRA! Det var sikkert på tide. Noen deprimerte er så overbeviste om at de ikke er verdt skitten, at de lar folk OG seg selv behandle en deretter. Dere har bare tatt tilbake vanlig sunn tankegang, men har ikke så god tro på dere selv at dere vet det eller tillater dere selv å ha det.

Ha en herlig uke, med spisse albuer!!!

[Gjest mirri]

der er faktisk vanlig oppfatning å tro at man blir kynisk. det som er tilfelle: du har vært deppa. Skikkelig. Da er du sårbar så det holder og har følelsene utenpå. Du er utrolig sensitiv for det meste. Nå bruker du medisiner for å bli stabil og skjønner ikke bæret av hvorfor du får meninger og grenser... Du sier ifra eller blir litt sta og uhøflig. BRA! Det var sikkert på tide. Noen deprimerte er så overbeviste om at de ikke er verdt skitten, at de lar folk OG seg selv behandle en deretter. Dere har bare tatt tilbake vanlig sunn tankegang, men har ikke så god tro på dere selv at dere vet det eller tillater dere selv å ha det.

Ha en herlig uke, med spisse albuer!!!

Trenger ikke skrive om meg selv, for jeg tenkte det samme som dere første gang

[Kizza1365380506]

Jeg vil ikke si at jeg har blitt kynisk. Men jeg har merket at jeg ikke orker å ta inn over meg ting på samme måte som før. Jeg leste en artikkel i Dagbladet i går som heter svart sol. Der ble det skrevet litt om føleleser og depresjoner. Veldig bra skrevet. Det at en når en er deprimert rakker ned på seg selv og sitt selvbilde er helt normalt. Når pillene da begynner å virke må jo dette bilde endre seg får en håpe. En ser litt anderledes på seg selv og hvorfor skulle en ikke se anderledes på andre også. Jeg har i allefall opplevd det. At mennesker jeg synes var helt ok før, nå er masete og sytet osv. Jeg tror det henger litt sammen disse følelsene. En ser litt anderledes på livet og omgivelsene når en får depresjonen litt under kontroll.

Vet ikke jeg, men sånn føler jeg det!

Mvh

[Blésha]

Etter å ha brukt antidepressiva en stund, føler jeg at min opplevelse av verden er litt annerledes. På en måte sånn at jeg ikke evner å reagere så mye følelsesmessig på ting lenger, hverken med glede eller sorg. En god stund var det som om jeg var likegyldig, men det stabiliserte seg. Heldigvis har jeg nå mye av følelsesspekteret i behold.

[Gjest Nysjerrig jeg]

der er faktisk vanlig oppfatning å tro at man blir kynisk. det som er tilfelle: du har vært deppa. Skikkelig. Da er du sårbar så det holder og har følelsene utenpå. Du er utrolig sensitiv for det meste. Nå bruker du medisiner for å bli stabil og skjønner ikke bæret av hvorfor du får meninger og grenser... Du sier ifra eller blir litt sta og uhøflig. BRA! Det var sikkert på tide. Noen deprimerte er så overbeviste om at de ikke er verdt skitten, at de lar folk OG seg selv behandle en deretter. Dere har bare tatt tilbake vanlig sunn tankegang, men har ikke så god tro på dere selv at dere vet det eller tillater dere selv å ha det.

Ha en herlig uke, med spisse albuer!!!

Tror du misforsto en smule kanskje...

Jeg går ikke på piller nå. Den gang jeg gikk på piller følte jeg meg ikke kynisk MENS jeg gikk på dem.

Det er ETTER at jeg sluttet med piller at denne følelsen kom. Jeg er fortsatt deprimert NÅ, så det er ikke det at jeg ikke er deprimert lenger som får meg til å føle meg kynisk.

Bare en klargjøring.

[neuni]

nei, har ikkje merka noko spesielt - har gått på efexor i 2,5 år no, og skal gå minst eit halvt år til før eg starter nedtrapping.

har blitt meir stabil, det svinger ikkje så voldsomt og så fort lenger.

men er forsåvidt også usikker på om medisinen egentlig virker, om den økte stabiliteten meir er eit resultat av terapien eg går i....

[firebird1365380441]

Jeg brukte i en periode på mange år, anti psykotiske medisiner, blandt annet nozinan, haldol , trilafon, largactil, zyprexa m.fl.

Jeg forandret personlighet totalt da jeg kom opp i relativt høye doser , blandt annet 1200 mg nozinan i døgnet.

Jeg ble veldig innadvent - trakk meg inn i meg sjøl og ble dessuten unormalt agressiv og fysisk utagerende. Mistet mange av de naturlige hemningene og sperrene jeg en gang hadde hatt.

Faktisk begynte jeg å skade meg mye mer etter at dosen på disse medisinene økte.

Det merket både familie, venner og noen av behandlerne mine.

Da jeg sluttet på disse medisinene for 3 1/2 år siden, ble jeg sakte , men sikkert meg selv igjen.

Mvh

[Gjest Nysjerrig jeg]

nei, har ikkje merka noko spesielt - har gått på efexor i 2,5 år no, og skal gå minst eit halvt år til før eg starter nedtrapping.

har blitt meir stabil, det svinger ikkje så voldsomt og så fort lenger.

men er forsåvidt også usikker på om medisinen egentlig virker, om den økte stabiliteten meir er eit resultat av terapien eg går i....

Efexor virket bra på meg også. Det var ETTER at jeg seponerte den at jeg har hatt disse personlighetsforandringene. Jeg merket det ikke så lenge jeg gikk på Efexor. Så jeg er redd for at jeg har betalt en alt for høy pris for noen år med 'pillelindring'. De problemene jeg hadde før jeg startet på piller var faktisk lettere å leve med enn de problemene jeg har nå!

[neuni]

Efexor virket bra på meg også. Det var ETTER at jeg seponerte den at jeg har hatt disse personlighetsforandringene. Jeg merket det ikke så lenge jeg gikk på Efexor. Så jeg er redd for at jeg har betalt en alt for høy pris for noen år med 'pillelindring'. De problemene jeg hadde før jeg startet på piller var faktisk lettere å leve med enn de problemene jeg har nå!

"De problemene jeg hadde før jeg startet på piller var faktisk lettere å leve med enn de problemene jeg har nå!"

det hørtes jo ikkje noko særlig ok ut. gikk du i terapi også, eller bare på medisin? går du i terapi no? ei behandling er jo ikkje nødvendigvis over når man avslutter medisineringa. det kan høres ut som om du har ein del å gjere i terapi stadig, dersom du sliter såpass mykje med dette...?

[zaxxon]

Efexor virket bra på meg også. Det var ETTER at jeg seponerte den at jeg har hatt disse personlighetsforandringene. Jeg merket det ikke så lenge jeg gikk på Efexor. Så jeg er redd for at jeg har betalt en alt for høy pris for noen år med 'pillelindring'. De problemene jeg hadde før jeg startet på piller var faktisk lettere å leve med enn de problemene jeg har nå!

Hvilke plager er det du nå har fått som er verre en de de hadde før du begyndte på AD?

Som sagt av andre her, det å være kynisk kan også ses på som å fokusere mer energi på viktige ting for en selv kontra det å forholde seg til alt og alle rundt omkring.

Beste hilsner

[Rød sopp]

Hei

Jeg gikk på seroxat i to-tre år. Eneste jeg har merket i ettertid er at jeg er blitt mer lettrørt. Jeg kan få tårer i øynene av ingen ting. Nesten så jeg begynner å småtute av..ja, når Mãrtha & Ari fikk Maud Angelica f.eks. Sånt gjorde jeg aldri før.

[Gjest Nysjerrig jeg]

"De problemene jeg hadde før jeg startet på piller var faktisk lettere å leve med enn de problemene jeg har nå!"

det hørtes jo ikkje noko særlig ok ut. gikk du i terapi også, eller bare på medisin? går du i terapi no? ei behandling er jo ikkje nødvendigvis over når man avslutter medisineringa. det kan høres ut som om du har ein del å gjere i terapi stadig, dersom du sliter såpass mykje med dette...?

Jeg har aldri bare 'spist' piller, har hatt terapi ved siden av.

Nå går jeg også i terapi selv om jeg ikke bruker medisiner.

Men hvis pillene har endret noe oppi hjernen som gjør at personligheten min har endret seg, så hjelper jo ikke terapi mot det da. Det er vel bare å vente og se om enda ett år uten piller gjør at plagene reverserer enda mer. Får håpe det.

[Gjest Nysjerrig jeg]

Hvilke plager er det du nå har fått som er verre en de de hadde før du begyndte på AD?

Som sagt av andre her, det å være kynisk kan også ses på som å fokusere mer energi på viktige ting for en selv kontra det å forholde seg til alt og alle rundt omkring.

Beste hilsner

Ja, det er nok sant. Kanskje det jeg oppfatter som kynisk er det bare sett i lys av slik jeg var før. Det er jo litt vanskelig å bedømme selv. Men andre har jo som sagt reagert på det også da. Så det er jo ikke bare meg som synes jeg er vel kynisk i forhold til før.

Ellers så har jeg en voldsom indre uro. Gir meg aldri fred. Slik var jeg ikke før. Det ødelegger hverdagen min.