smerter som ikke kan leges

[elfrida1365380556]

Mitt innlegg er ikke så anneledes enn mange andre her inne. har allti følt at noe var "galt med meg " har hatt lite selvfølelse, etter at jeg hadde bestem meg for å gå fra min da voldelige mann og far til 2 av mine nå 4,voldtok han meg og tgruet meg til taushet. torde ikke mukke da det ville gå ut over mine 2 barn om jeg sladret, som 21 åring og alene mor på 70 tallet så hadde jeg ikke noe valg.

Hadde det problematisk i mitt ekteskap nr. 2 hadde vondt for at han skulle ta på meg, vegret meg og grudde meg for legge meg, Da trodde jeg det var voldtekten, men nå etter så mange år så har det dukket opp 2 hodeløse menn, jeg fikk en traumatisk opplevelse med at min kjære mann etter 30 år døde plusselig fra meg for 2 år siden, etter det har jeg sett de 2 mennene.I ferien min drømte jeg om min far og en meget respektert mann i bygda den gangen og det er de 2 som har forgrepet seg på meg, men ikke bare meg men en av mine søsrte også og hva med hun nr 3 ? vet ikke, så fortalte jeg dette til min eldste datter som er nå over 30 år om hva jeg hadde opplevd da kom det fra min elskelige datter men han har jo gjort det mot meg også mamma. da ramlet hele verden sammen under meg, har startet med terapi, men er alene om natta og da kommer angsten og gråten som ikke vil ta slutt, jeg er 51 år og spør dere , har jeg snart rett til å leve ut meg, være meg og få smertene bort eller må jeg slite med den fortvilelsen som jeg ikke ser noen ende på. orker ikke mere ,klokka er no 05.00 og jeg klarer ikke i natt heller å få såpass ro at jeg klaerer å sove...

Skyld,hvorfor føler jeg meg så skitten at ingen vil være nær meg ???

[Gjest dukkelise]

Du har begynt på en vei,den er lang,men jeg du må nok gå den for å kansje få fred i sjela etter som tiden går.

Har lite ord i dag.Kansje finner jeg flere til deg en annen dag.

Ønsker deg alt godt.

Gode tanker fra meg

[elfrida1365380556]

Du har begynt på en vei,den er lang,men jeg du må nok gå den for å kansje få fred i sjela etter som tiden går.

Har lite ord i dag.Kansje finner jeg flere til deg en annen dag.

Ønsker deg alt godt.

Gode tanker fra meg

takk for gode tanker og ditt svar. Vet veien er land, men det bedre å gå den lange veien og vet at jeg kan bli fri, uansett hvor svart dette er i dag, enn at jeg skal gå rundt med smerter som ødelegge meg som menneske og at jeg ikke får være meg, og bli fri.

Ha en god dag

[firebird1365380441]

takk for gode tanker og ditt svar. Vet veien er land, men det bedre å gå den lange veien og vet at jeg kan bli fri, uansett hvor svart dette er i dag, enn at jeg skal gå rundt med smerter som ødelegge meg som menneske og at jeg ikke får være meg, og bli fri.

Ha en god dag

Det er lett å skjønne at du sliter voldsomt nå, etter så mange vonde hendelser gjennom mange år.

Ja, det ER tungt å komme gjennom ting som dette, ikke minst det å greie å "stå" i selve situasjonen du er midt oppe i nå.

Om du kan gå i samtale terapi hos en behandler du føler deg trygg på, synes jeg at du bør prøve å få det til.

Støtte Senteret Mot Incest har kontorer i mange byer og tettsteder rundt om i hele landet, og de har som oftest flere tilbud en kan benytte seg av.

Kanskje det kunne være noe for deg?( slå opp i telefonekatalogens gule sider, eller søk på nettet).

Jeg har selv god erfaring med SMI både i Oslo, Trondheim , Levanger og Tromsø.

jeg håper du greier å holde ut den smerten du føler på nå. Den kan mildnes og den kan bli så svak at det går an å leve med den. Det kan ta noe tid, men jeg har i alle fall erfart at det har vært verdt alt slitet i etterkant.

Jeg håper du opplever at det faktisk kan være god å skrive ut noe av det du sliter med, her inne. Vi er mange her som har opplevd det du opplever nå, og vet hva det vil si å ha det så vondt.

Jeg ønsker deg alt godt framover!

Sender deg en klem - om du vil.

[elfrida1365380556]

Det er lett å skjønne at du sliter voldsomt nå, etter så mange vonde hendelser gjennom mange år.

Ja, det ER tungt å komme gjennom ting som dette, ikke minst det å greie å "stå" i selve situasjonen du er midt oppe i nå.

Om du kan gå i samtale terapi hos en behandler du føler deg trygg på, synes jeg at du bør prøve å få det til.

Støtte Senteret Mot Incest har kontorer i mange byer og tettsteder rundt om i hele landet, og de har som oftest flere tilbud en kan benytte seg av.

Kanskje det kunne være noe for deg?( slå opp i telefonekatalogens gule sider, eller søk på nettet).

Jeg har selv god erfaring med SMI både i Oslo, Trondheim , Levanger og Tromsø.

jeg håper du greier å holde ut den smerten du føler på nå. Den kan mildnes og den kan bli så svak at det går an å leve med den. Det kan ta noe tid, men jeg har i alle fall erfart at det har vært verdt alt slitet i etterkant.

Jeg håper du opplever at det faktisk kan være god å skrive ut noe av det du sliter med, her inne. Vi er mange her som har opplevd det du opplever nå, og vet hva det vil si å ha det så vondt.

Jeg ønsker deg alt godt framover!

Sender deg en klem - om du vil.

Tusen takk for et godt svar, klemmen tar jeg også i mot.

Det som sliter verst er jo min datter som nå er 33 år og at han også misbrukte henne også i lang tid, hun var 13 år da han tok sitt eget liv, skjønner at her kan jeg være åpen om alt.

Hun svarte først nei da jeg spurte henne, men så kom det jo mamma han befølte og ville at jeg skulle sitte på fanget. hun skjønte at det ikke skulle være slik ,men turte ikke si noe til meg.

Det er værst synst jeg hun var så sårbar og så tillitsfull og at han da misbrukte hennes tillit.Og han har flere barnebarn (7 jenter til) min yngste ble heldigvis født året etter han døde, og et par av niesene min var heldigvis ikke tilgjengelig for han.

[huufsa]

Det var smertefullt å lese om deg, elfrida.

Jeg håper så inderlig at du kan få leve ut 'deg'.. -at din fortvilelse viskes ut.

Jeg forteller heller ikke min mamma hva som har skjedd. Jeg må skåne henne for det. Selv er jeg 35 år, og er heldigvis godt i gang med å leve ut meg selv. Jeg har begynt å bli kjent med meg selv, og jeg liker det.

Jeg ønsker det samme for deg, elfrida! Jeg ønsker at du får det godt så fort som mulig.

Om du har lyst, kan du sende meg en mail.

Masse lykke til! *klem*

[email protected]

[Sanne03]

Det var smertefullt å lese om deg, elfrida.

Jeg håper så inderlig at du kan få leve ut 'deg'.. -at din fortvilelse viskes ut.

Jeg forteller heller ikke min mamma hva som har skjedd. Jeg må skåne henne for det. Selv er jeg 35 år, og er heldigvis godt i gang med å leve ut meg selv. Jeg har begynt å bli kjent med meg selv, og jeg liker det.

Jeg ønsker det samme for deg, elfrida! Jeg ønsker at du får det godt så fort som mulig.

Om du har lyst, kan du sende meg en mail.

Masse lykke til! *klem*

[email protected]

jeg har ikke fortslt mamma om det som kan ha kjedd meg.. Har gått med en tanke siden jeg var 7. er nå 19. Om at pappa gjør noe med meg, som jeg har skjønt er feil.

Jeg har ikke fortalt mamma om de tankene. Vil skåne henne mot det. Hun har opplevd nok i de åra hun var gift med pappa..