Livet går i faser....

[Gjest ikke undertegnet]

...jeg har sagt det før og jeg vil alltid si det...både for megselv og for andre som jeg blir kjent med i livet, de som er glade i meg! De må også være glade i meg på godt og vondt! Nå høres jeg sikkert veldig gammel ut...men livets erfaringer har faktisk gitt meg erfaringer...og i alle faser så har jeg blitt på en eller annen måte voksen, rikere og moden nok til å motta dette, selv om det er ubeskrivelig vondt og smertefult til tider. -En ting livet har gitt og lært meg...er at jeg på en eller annen måte kommer igjennom det på den andre siden av den mørke, tunge tunnelen...det kan være veldig, veldig mange av dem. Jeg selv må ta ansvar for det! -Men så, det er livets gang...og jeg må selv kunne face og leve med dette....jeg må selv tørre...! -Og her er en vesentlig del..du må tørre for å få...du må tørre å gi, du må tørre for å gjøre det duselv ønsker og vil...Ikke bli avhengig av andre...stol på deg selv, hva du har i ditt hjerte...ditt ønske og vilje..stå i det...kjemp for det...så vil du få det til! Du vil faktisk oppleve at du blir respektert for dette! -Og hvor hardt det enn høres ut som...de som er glade i deg vil stå der sammen med deg...de venner/familie du har vil stå der sammen med deg...og det er da du virkelig forstår "hvem og hva" du skal satse på....de personene er verdifulle for deg og ditt liv...de kan du stole på ikke vil vende deg ryggen!

-Det aller viktigste er at du tør å se inn i degselv og møte alle spøkelsene...der begynner det...du må tørre å se inn i degselv..og du må tørre å gjøre noe med det selv...du må unne deg noe godt..du fortjener det!..Og ..uansett hva det er...ikke la det være på andres skuldre...la det bli på dine skuldre...ikke tenkt så praktisk....ikke overlat dine egne følelser om degselv og andre til andre..la de få ha sin egen mening....du er mye sterkere enn du tror...og når du er overbevist og kjenner dette i ditt hjerte..så vil du gjøre det...i trygg forvisning at de som er glade i deg vil uansett være der for deg uansett hvilke valg du tar for deg og ditt liv! De andre er i grunn ingenting å samle på...forutsatt at du har fortalt det noenlunde hvordan du tenker og føler, gitt dem en sjanse! - Det er en nødvendighet for deg og ditt liv at du rydder litt opp....i din egen sjel...for da kan du gå videre...da har du en måte noe å gå på. Ikke tenk på at du sårer, svikter eller at det er din skam og skyld...finn deg selv i degselv...Godta at du er her som menneske, en person med følelser, med alle dine mangler og ikke mangler...så har de kanskje ikke den verdi i livet ditt som du trenger...det er kun du som kan avgjøre det, men jeg ber deg, gjør det for degselv og ingen, ingen andre!

Det er ingen som kan leve ditt liv for deg....det må du gjøre selv...men det er du som må tillate deg å gjøre plass for degselv og ditt liv...det er du som må sette grensene for deg selv og andre...men husk det skal være grenser og valg du gjør for at du og ditt liv har det godt...og til syvende og sist...så er det faktisk det som er det viktigste...ikke andre...men hva du ønsker og vil, slik du vil leve live ditt...det er din rett som mennenske....som person...ingen andre har glede av deg hvis du ikke først og fremst er der for deg selv...så konklusjonen er...vær der for degselv....uansett hva du tenker, føler og kjenner akkurat nå...for det aller viktigste..er at du er der for degselv..,..og det skylder du segselv....det er ikke egoistisk...å få lov, å tillate degselv...å være der for deg selv...aksepter dette...også går du videre ut fra det...bli kjent med degselv...hør på deg selv...og forfølg det med nebb og klør...gjør du det...så vil alle andre du er glade i følge dette...helt sant:)

Mvh

Ritva

[Gjest Ikke undertegnet]

Du er verdifull Ritva-min

Glad i deg

Klem fra meg

[DIXI]

Du er verdifull Ritva-min

Glad i deg

Klem fra meg

Enig med deg, Ritva er bare et fantastisk, unikt, verdifullt menneske som jeg er så heldig å ha blitt kjent med - og forferdelig glad i!

Jeg bare VISSTE at det var du Ritva som var på gang med kloke ord igjen, vennen, fra første linje! Så det var ingen bombe da jeg så signaturen din! Kjenner deg godt, vett du!!

Stay in there, du betyr veldig mye for mange av oss!!

Er på møte på Leangkollen i morgen - hva med en kopp kaffe?! Jeg er der hvis du trenger en prat!

Kjempediger klem fra Grete :-)

[huufsa]

Hei, Ritva!

Jeg er utrolig grepet av innlegget ditt. Har tenkt mange ganger at 'sånn må det jo være'! Det må jo være det riktige!

Det er ikke sånn...

Man lever livet 'i pakt med andre' hele tiden... Man 'er til' for andre, på godt og vondt...

Jeg klarer ikke se for meg at jeg er her 'for meg selv'! Jeg er viktig, kun når jeg 'er viktig' i andres øyne. Jeg betyr noe, når jeg har gjort 'noe bra' for noen...

Jeg klarer å like meg selv når jeg føler at andre liker meg...

Og når jeg blir avvist eller føler at noe jeg gjør eller sier blir mislikt (selvfølgelig av noen som betyr noe for meg) så blir jeg 'enda mindre' og ubetydelig i mine egne øyne.. og da er det vanskeligere å å se seg selv som 'en som betyr noe'.. - også gjemmer jeg meg. -Gråter, og vil være ifred. Da kommer angst, og destruktive tanker...

Utad er jeg selvfølgelig like blid, -slenger litt med leppa, og fleiper bort...

Men det jeg skriver her, er sånn det er i 'virkeligheten'...

Det som 'griper meg' i innlegget ditt, er jo det 'stikk motsatte'... - nemlig drømmen om hvordan jeg skulle ønske det var.

Jeg er redd det bare er en drøm...

Takk for et fint innlegg.

*klem*

[Ritva]

Du er verdifull Ritva-min

Glad i deg

Klem fra meg

sier stor Ditto og

min beste klem til deg

[Ritva]

Enig med deg, Ritva er bare et fantastisk, unikt, verdifullt menneske som jeg er så heldig å ha blitt kjent med - og forferdelig glad i!

Jeg bare VISSTE at det var du Ritva som var på gang med kloke ord igjen, vennen, fra første linje! Så det var ingen bombe da jeg så signaturen din! Kjenner deg godt, vett du!!

Stay in there, du betyr veldig mye for mange av oss!!

Er på møte på Leangkollen i morgen - hva med en kopp kaffe?! Jeg er der hvis du trenger en prat!

Kjempediger klem fra Grete :-)

Jepp, jeg er unik og fantastisk...akkurat

som jeg synes du er:)

Løvebrøl-ditto:-)

[Ritva]

Hei, Ritva!

Jeg er utrolig grepet av innlegget ditt. Har tenkt mange ganger at 'sånn må det jo være'! Det må jo være det riktige!

Det er ikke sånn...

Man lever livet 'i pakt med andre' hele tiden... Man 'er til' for andre, på godt og vondt...

Jeg klarer ikke se for meg at jeg er her 'for meg selv'! Jeg er viktig, kun når jeg 'er viktig' i andres øyne. Jeg betyr noe, når jeg har gjort 'noe bra' for noen...

Jeg klarer å like meg selv når jeg føler at andre liker meg...

Og når jeg blir avvist eller føler at noe jeg gjør eller sier blir mislikt (selvfølgelig av noen som betyr noe for meg) så blir jeg 'enda mindre' og ubetydelig i mine egne øyne.. og da er det vanskeligere å å se seg selv som 'en som betyr noe'.. - også gjemmer jeg meg. -Gråter, og vil være ifred. Da kommer angst, og destruktive tanker...

Utad er jeg selvfølgelig like blid, -slenger litt med leppa, og fleiper bort...

Men det jeg skriver her, er sånn det er i 'virkeligheten'...

Det som 'griper meg' i innlegget ditt, er jo det 'stikk motsatte'... - nemlig drømmen om hvordan jeg skulle ønske det var.

Jeg er redd det bare er en drøm...

Takk for et fint innlegg.

*klem*

Du verden så menneskelig du er da:)..vi trenger

alle bekreftelse fra andre at vi betyr noe...det

er da helt naturlig, det er godt! Vi trenger det og vi

fortjener det!

Det er klart vi lever i pakt med andre hele tiden,

det er jo endel av livet, man "er" til for andre på

godt og vondt...men det er jo også omvendt...

de du har i livet ditt, de som betyr noe for deg skal

også være "er" til for deg på godt og vondt slik de best kan.

Fordi du er viktig for dem, du er verdifull for dem - du

betyr noe for dem! De hadde ikke giddet å ha noe med

deg å gjøre hvis du ikke betydde noe for dem!

De ser deg slik du ikke helt klarer å se degselv....de

har ikke disse rare, urettferdige tanker og følelser

som du har ovenfor deg selv. Du skjønner...den største

og verste (tror jeg) kritikeren til oss selv _er_ oss selv.

Den bommerten går jeg ofte på...men jeg henter meg

ganske raskt inn igjen....heldigvis!

Det er utrolig vanskelig å se og føle seg verdifull når man

ikke liker seg selv, er sårbar, ikke ser at jeg virkelig kan

bety noe for noen akkurat slik jeg er. Derfor må det begynnes

med segselv, du er pent nødt til å snakke pent til degselv,

positive og gode ting..uansett om du ikke føler dette akkurat nå,

bare fortsett...ikke gi degselv opp...ikke gjør deg selv svakere

enn du er, du er sterk!...ikke dytt degselv ned i gjørma...det er ingen plass

for deg å være...for ingen!

En annen ting...jeg tror ikke vi har kapasitet til å like alle vi

møter, det er ikke meningen at du skal gjøre alle til lags, det

er ikke nødvendig at alle skal like deg, du klarer ikke det.

Jeg er selv inne i en tøff og vanskelig periode for megselv og i megselv

mht fortid-nåtid-fremtid. Jeg er langt i fra perfekt på noen som helst måte, heldigvis!

Min fortid vil alltid prege meg...den har formet meg som Ritva er i dag...på

godt og vondt...med alle mine følelser...men jeg vil ikke tillate den å ødelegge det gode

jeg har i livet i dag, mine drømmer og ønsker, det skal ikke ødelegge meg og dermed andre

som er i livet mitt som betyr mye for meg. Det skylder jeg megselv - det skylder jeg de som er glade i meg.

Du sier: "Og når jeg blir avvist eller føler at noe jeg gjør eller sier blir mislikt (selvfølgelig av noen

som betyr noe for meg) så blir jeg 'enda mindre' og ubetydelig i mine egne øyne.. "

Jeg har nok en litt omvendt strategi på dette....fordi...jeg har selv erfart så mange ganger i "mine

stormer"...at de som betyr noe for meg, som er nær meg...kan gjøre/si til meg til mitt og dermed

deres beste...selv om det gjør vondt akkurat da...selv om jeg ikke helt klart ser det der og da.

Men de gjør meg ikke mindre eller ubetydelig, de gjør meg faktisk veldig betydelig. I hvertfall er

det slik jeg tar det for meg, mitt og mine...jeg stoler på de fordi jeg vet at jeg betyr noe for dem...og de for meg,

også må jeg tørre å gå inn i megselv - og se på megselv...En sann venn kan fortelle deg sannheten, selv når det er vondt,

et sant vennskap tåler det. Det er jeg fullstendig overbevist om...også er jeg veldig heldig som har slike venner! -Og i grunn,

så er de også heldig som har meg som venn:)...ærlighet og kommunikasjon med de og det som er deg fortrolig er også

veldig viktig...ellers blir det fort unødvendig misforståelser.

-Og du...det er mange drømmer som går i oppfyllelse...men det hender at vi må selv hjelpe drømmen litt da vet du..

*klem til deg*

[cathinka1365380177]

Tusen takk for dette kjempeflotte, kloke, og varmende innlegget Ritva!

Jeg beundrer deg, jeg!

Det du beskriver høres så innmari godt ut.. å kunne ha det slik... kanskje en gang kan det bli slik..

Igjen, tusen takk!

[Ritva]

Tusen takk for dette kjempeflotte, kloke, og varmende innlegget Ritva!

Jeg beundrer deg, jeg!

Det du beskriver høres så innmari godt ut.. å kunne ha det slik... kanskje en gang kan det bli slik..

Igjen, tusen takk!

"Ikke noe stort blir til plutselig, heller ikke små ting, som en drueklase eller en liten fiken. Hvis du forteller meg at du har lyst på en fiken, svarer jeg at det tar tid. Fikentreet må først blomstre, så bære frukt, deretter må frukten bli moden. -Det finnes ingen snarveier til steder det er verdt å reise til".

-Å ha det slik best mulig ...krever at du investerer i degselv, det er faktisk knallhard jobbing, men det er verdt det! Du er verdifull - du fortjener å bli fri - du fortjener å få

lov til å være deg! Det er ikke gjordt over natten, men et eller annet sted må du begynne...og det begynner med degselv. Du klarer det!

Mvh