thober Skrevet 19. august 2003 Del Skrevet 19. august 2003 jeg er gift, har et barn på 10 år. Problemet er at min mann og jeg ikke klarer å snakke sammen. Han sier at jeg er gal, truer med å slå, sier jeg bør legges inn på sykehus og nekter å stoppe å diskutere dette mens barnet vårt hører på. uten barnet så hadde vi nok vært skilt i dag, men jeg har et ønske om å fortsette å leve sammen i en form for arbeidsfelleskap slik at barnet vårt har både mamma og pappa sammen - som venner. er dette i det hele tatt mulig? vi har gått til ekteskapsrådgiver men følte at de var mer opptatt av praktiske gjøremål i hjemmet 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
angelica2 Skrevet 19. august 2003 Del Skrevet 19. august 2003 Huff, dette var trist.. Jeg synes IKKE det høres ut som noe godt forslag å bo sammen for barnets skyld, som "venner"... Jeg tror barn på sikt vil få det mye bedre med en mamma og en pappa som er LYKKELIG fremfor å holde sammen for barnets skyld. Tenk på det selv, hvor bitter du kanskje blir når du blir eldre... Kanskje har du bare eksistert, og ikke opplevd gleden ved å leve (snakker ikke om gleden ved å ha barn, for den mister du ikke selvom du og mannen din skulle skilles). Er sikker på du vil ha mye mer å gi barnet ditt også, hvis du er fri, glad og lykkelig! Slik du beskriver det, bare krangler dere, og et barn har mye mer vondt av å oppleve dette daglig, enn å ha en mor og en far som fungerer bedre hver for seg... Nei, sett deg ned og vurdér om igjen! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thober Skrevet 19. august 2003 Forfatter Del Skrevet 19. august 2003 Huff, dette var trist.. Jeg synes IKKE det høres ut som noe godt forslag å bo sammen for barnets skyld, som "venner"... Jeg tror barn på sikt vil få det mye bedre med en mamma og en pappa som er LYKKELIG fremfor å holde sammen for barnets skyld. Tenk på det selv, hvor bitter du kanskje blir når du blir eldre... Kanskje har du bare eksistert, og ikke opplevd gleden ved å leve (snakker ikke om gleden ved å ha barn, for den mister du ikke selvom du og mannen din skulle skilles). Er sikker på du vil ha mye mer å gi barnet ditt også, hvis du er fri, glad og lykkelig! Slik du beskriver det, bare krangler dere, og et barn har mye mer vondt av å oppleve dette daglig, enn å ha en mor og en far som fungerer bedre hver for seg... Nei, sett deg ned og vurdér om igjen! takk for svar - bare en liten tilleggsopplysning - vi krangler ikke hele tiden, men de gangene vi krangler så blir det så voldsomt. jeg tror han har "nerver" som han selv ikke er villig til å gjøre noe med, men sier heller at det er jeg som er problemet. men jeg har problemer med å finne ut hvem vi kan gå sammen og snakke med for å løse noe av dette. ekteskapsrådgiver sier bare "når var dere kjærester" sist - men det er ikke noen løsning å prøve å finne tilbake til et kjæresteforhold når det er som det er. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke undertegnet Skrevet 19. august 2003 Del Skrevet 19. august 2003 Huff, dette var trist.. Jeg synes IKKE det høres ut som noe godt forslag å bo sammen for barnets skyld, som "venner"... Jeg tror barn på sikt vil få det mye bedre med en mamma og en pappa som er LYKKELIG fremfor å holde sammen for barnets skyld. Tenk på det selv, hvor bitter du kanskje blir når du blir eldre... Kanskje har du bare eksistert, og ikke opplevd gleden ved å leve (snakker ikke om gleden ved å ha barn, for den mister du ikke selvom du og mannen din skulle skilles). Er sikker på du vil ha mye mer å gi barnet ditt også, hvis du er fri, glad og lykkelig! Slik du beskriver det, bare krangler dere, og et barn har mye mer vondt av å oppleve dette daglig, enn å ha en mor og en far som fungerer bedre hver for seg... Nei, sett deg ned og vurdér om igjen! Hva får deg til å tro at barn blir skånet for foreldrenes uenigheter BARE ved at foreldrene skiller lag? De må jo fortsatt bli enige om ting og tang i forbindelse med oppdragelse og forsørging av barnet! Foreldre som ikke snakker sammen på en god måte FØR skilsmissen, gjør det ihvertfall sjelden etterpå. Men ikke godt å ha det slik! Kjenner igjen den med at faren kritiserer meg mens barna hører på. Det er en avveining hele tiden om det er best å bli eller å opplsøe familien. Noe svar får en aldri! Samme hva en gjør, vil en lure på om det var det rette! Det gjelder å finne en god partner i utgangspunktet. Og DET er for mange som å vinne i lotto... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.