Er det noen der ute....?

[stripa]

Nå har det for alvor begynt, stillheten er brutt. Jeg vet at jeg må gjøre noe med livet mitt. Men hvorfor føler jeg meg enda dårligere nå da?

Etter lang tid med overgrep, og gjentatte besøk på legevakta med skader,ble jeg innlagt mot min vilje. De ville ikke la meg gå før jeg godtok at leger på voldtektmotaket tok prøver av meg og begynte å registrere skader (arr på kroppen etc). Det er det værste jeg har vært med på. Fremmede som krevde at jeg kledde av meg, mens de målte og tok bilder av alle arrene på kroppen min. Jeg føler meg så skitten, jeg skammer meg så jævlig. Svima av til og med, men de fortsatte. De sier at de gjør det for å hjelpe meg, at jeg må samarbeide for å få satt en stopper.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre? Føler at de bare kjører over meg, men det er vel kanskje til mitt beste? Jeg ble sendt til Sosial vakttjeneste og, hvor de krever at jeg går til samtaler. Har vært der tre ganger, og synes det er ille. De gir seg ikke før de har pumpa meg for info. De sier at jeg må gå til politiet, og at om ikke jeg gjør det, kan de få politiet til å se på saken mot min vilje.

Jeg vet at jeg må gjøre noe, men de kjører over meg, og presser meg så hardt- jeg er så redd! Hva skal jeg gjøre?

Har fått frist til ut august til å gå til politiet, og jeg er vettskremt for hva som skjer om jeg gjør det.

Jeg trenger råd!!! Er det noen som kan hjelpe meg der ute?

[leenie]

Har desverre ikke så mange gode råd å gi deg, men du kan få en klem, hvis du vil...

Jeg håper du har noen som kan støtte deg oppi alt dette, noen som bryr seg om deg. Jeg bryr meg, si i fra hvis det er noe jeg kan gjøre!

Og husk, ingen skal tvinge deg til noe som helst! Samme hvor godt de mener det!