tilbake igjen..

[Camilla]

tenkte jeg skulle oppdatere dere litt på situasjonen min nå.

kom hjem fra psykiatrisk senter på fredag, vært borte i 10 dager. godt med en liten "ferie", komme seg bort litt. det er et sted jeg føler meg veldig "hjemme", trives godt der. med personalet og pasientene. selv om det var en del nye pasienter, og en del pasienter jeg overhodet ikke gikk sammen med. men jaja. jeg hadde det i hvertfall fint. jeg var på fjelltur, og prøvde å trene litt, spiste ganske normalt, var med på de daglige aktivitetene.

alt var selvsagt ikke rosenrødt, men hadde en del samtaler med kontaktene mine, og fikk snakket med sosionom og ordnet med en husleie jeg hadde drukket opp. så slapp jeg å bekymre meg for det også..

nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. begynte hos en ny psykolog i dag, på rusmiddelteamet. hater å starte helt på nytt bare fordi ho jeg egentlig går til er langtidssykmeldt, men det er sånn som skjer. ho virket ganske foruftig i hvertfall. snakket om alt fra hva som gjør at jeg vil ruse meg, og hva som gjør at jeg ikke vil ruse meg, til hvordan å prøve å forandre rusbehov/bruk. ny samtale om en uke, så nå begynner jeg med faste samtaler en gang i uka igjen. kanskje lurt, ha et holdepunkt, noen som følger meg opp.

skal dessuten søke på en jobb på en platebutikk, noe jeg kunne tenke meg å jobbe med. får se hvordan det går..

sliter med maten merker jeg, ti dager på psyk og vekten fyker i været. veiet meg i går og fikk litt panikk. prøver å spise normalt, men det er ikke så lett. jeg prøver hvertfall..det er ikke verst bare det..

[frosken]

Hei Camilla:-)

Merker jeg er ganske imponert over hvordan du har jobbet med deg selv de senere årene! Høres ut som om du hadde en bra innleggelse - og at det er viktig for deg å holde en viss kontakt med stedet siden de kjenner deg så godt.

Det er sikkert slitsomt å begynne å snakke med en ny psykolog - men samtidig viktig at du ikke går i månedsvis uten oppfølgning, så det er bra at du har fått kontakt med den nye psykologen.

Håper du finner deg en ok jobb!

[Camilla]

Hei Camilla:-)

Merker jeg er ganske imponert over hvordan du har jobbet med deg selv de senere årene! Høres ut som om du hadde en bra innleggelse - og at det er viktig for deg å holde en viss kontakt med stedet siden de kjenner deg så godt.

Det er sikkert slitsomt å begynne å snakke med en ny psykolog - men samtidig viktig at du ikke går i månedsvis uten oppfølgning, så det er bra at du har fått kontakt med den nye psykologen.

Håper du finner deg en ok jobb!

sluttet både hos rusmiddelteamet og hos en psykolog (gjennom tre år) like før sommeren når ting var ganske så ille. men merker at det slett ikke ha blitt noe bedre av at jeg har latt være å oppsøke hjelp, tvert i mot. det er bare så vanskelig å snakke av og til når jeg har vanskelige perioder. da sitter jeg mer og jatter med og later som alt er ok. orker ikke gå nærmere inn på noen av de tingene som er vanskelige. men bestemt meg for å prøve. jeg vet ikke, men tanken på en ny psykolog er ikke helt avskrekkende. min "gamle" psykolog har vært til mye hjelp, men jeg føler at det er bra å komme seg videre. med en ny behandler. min gamle psykolog gikk jeg til på BUP, og fortsatte deretter i hennes privatpraksis etter jeg fylte 18. masse gode og vonde minner, og det kan være godt å begynne med blanke ark.

søkte på jobben, den var allerede tatt. veldig kjipt, men jeg får søke andre steder. jeg føler at det er viktig for meg å få noe å gjøre. ellers blir jeg bare sittende hjemme og glane i veggen, deppe eller drikke.

redd for å begynne å gjøre ting også, om jeg kommer til å takle det eller bare skuffe alle atter en gang. jaja..jeg må prøve hvertfall..