Nhd - hva skjer når en faller bort?

[firebird1365380441]

Helt siden jeg var tenåring, har jeg opplevd å "falle bort" under f.eks en samtale.

Folk som har observet dette har sagt at jeg blir "stiv" i blikket, som om jeg ser gjennom noe som de ikke kan se. Videre at jeg ikke reagerer på å bli snakket til, før etter en 3-4 ganger.

Selv vet jeg ikke hva som skjer eller hvordan det er mulig å forklare dette fenomenet for andre mennesker. Jeg har ikke følelsen av at jeg tenker på noe spesielt når dette skjer, mer som om jeg sovner et lite øyeblikk, eller er bevisstløs i kanskje 1-2 minutter.

Det er ikke ubehagelig eller noe slikt, men jeg lurer veldig på hva som skjer rent fysiologisk og om det finnes noen forklaring på hva som foregår.

Har hørt at mange med borderline opplever noe av det samme.Har flere bekjente som beskriver dette fenomenet, uten at de har noen god forklaring på hva dette dreier seg om.

Kan du gi meg et brukbart svar?

[ftmffm]

Dette kalles å disosiere. Man disosierer når det er noe man må komme seg vekk fra rent psykisk sett.

Jeg disosierer når det blir snakket om ting jeg ikke takler å høre på. Eller når det skjer noe som jeg ikke takler. Da fjerner jeg meg fra sitvasjonen psykisk ved å disosiere.

[Gjest Stjernemor]

I tillegg til det ftmffm beskriver (som nok er ganske vanlig, kjenner det igjen fa meg selv faktisk), så kan det også være et anstrøk av epilepsi. Enkelte merker det ikke på annen måte enn at en kan bli litt fjern i blikket feks, eller stopper litt opp i en bevegelse et sekund eller flere. Husker det gikk en opplysningskampanje om dette for noen år siden som var veldig informativ. En bør ikke ligge i gata med skum rundt munn og ha krampetrekninger for at det skal være epilepsi.

[Kizza1365380506]

Jeg har også opplevd det noen ganger, vel flere. Har egentlig ikke trekt noen sammenheng med sykdom eller lignende. Men det opptrer oftere i mine depresjonsperioder eller dersom jeg er veldig stressa, evt har fått lite søvn.

Hmmm, merkelig.

)

[Gemini]

I tillegg til det ftmffm beskriver (som nok er ganske vanlig, kjenner det igjen fa meg selv faktisk), så kan det også være et anstrøk av epilepsi. Enkelte merker det ikke på annen måte enn at en kan bli litt fjern i blikket feks, eller stopper litt opp i en bevegelse et sekund eller flere. Husker det gikk en opplysningskampanje om dette for noen år siden som var veldig informativ. En bør ikke ligge i gata med skum rundt munn og ha krampetrekninger for at det skal være epilepsi.

Stjernemor er inne på noe. De store epilepsi-anfallene (der man ligger og rister i kramper) ble vel gjerne kalt "gran-mal" tidligere, mens de små der man bare blir litt fjern en stund ble kalt "petite-mal". Tror man har gått bort fra å bruke disse begrepene nå, ukjent av hvilken årsak.

Jeg vet ikke om det alltid er sånn at man blir sliten etter anfall, men det har jeg i alle fall hørt

at noen bekjente som har epilepsi opplever.

[firebird1365380441]

Stjernemor er inne på noe. De store epilepsi-anfallene (der man ligger og rister i kramper) ble vel gjerne kalt "gran-mal" tidligere, mens de små der man bare blir litt fjern en stund ble kalt "petite-mal". Tror man har gått bort fra å bruke disse begrepene nå, ukjent av hvilken årsak.

Jeg vet ikke om det alltid er sånn at man blir sliten etter anfall, men det har jeg i alle fall hørt

at noen bekjente som har epilepsi opplever.

Jeg hadde faktisk epilepsi tidligere, men det var grand mal anfall. Ble diagnostisert i 1997, med positivt EEG.

I mai i 2002 ble det gjort et siste EEG, som var negativt. Da hadde jeg ikke hatt anfall på vel 2 år.

Det var aldri noe snakk om petit mal den gang, noe EEG heller ikke viste noen indikasjon på.

Har av og til dissosiative anfall, men kun i situasjoner der jeg føler meg truet eller hvis jeg får flashbacks( ble utsatt for overgrep da jeg var lita).

Tror ikke dette er helt det samme, det kommer ofte i samtale situasjoner med "hvem som helst" og ofte i undervisningssituasjoner. Jeg bare "detter" ut og får ikke noe av det som blir sagt med meg. Som en kortslutning i konsentrasjonen, på sett og vis, kanskje?

Har hørt at dette med "fjernhets episoder" er blitt nevnt i forbindelse med borderline, men aner ikke hvor.

Mejekjig!)

[quietus_crusader]

Det er vel vanskelig å si hva det skyldes hos deg i.o.m. at det finnes flere mulige årsaker.

Har selv asperger og fader mer eller mindre ut, nå og da. Men det forutsetter jo at en er autist\asperger.

[Gemini]

Jeg hadde faktisk epilepsi tidligere, men det var grand mal anfall. Ble diagnostisert i 1997, med positivt EEG.

I mai i 2002 ble det gjort et siste EEG, som var negativt. Da hadde jeg ikke hatt anfall på vel 2 år.

Det var aldri noe snakk om petit mal den gang, noe EEG heller ikke viste noen indikasjon på.

Har av og til dissosiative anfall, men kun i situasjoner der jeg føler meg truet eller hvis jeg får flashbacks( ble utsatt for overgrep da jeg var lita).

Tror ikke dette er helt det samme, det kommer ofte i samtale situasjoner med "hvem som helst" og ofte i undervisningssituasjoner. Jeg bare "detter" ut og får ikke noe av det som blir sagt med meg. Som en kortslutning i konsentrasjonen, på sett og vis, kanskje?

Har hørt at dette med "fjernhets episoder" er blitt nevnt i forbindelse med borderline, men aner ikke hvor.

Mejekjig!)

Jeg ville gjort litt ekstra for å undersøke - om det KAN være petit mal-anfall (kanskje epilepsien kan ha kommet tilbake...), dissosiering - eller helt andre ting som gjør at du faller ut slik.

[Gjest tod]

Jeg har også opplevd dette, f eks i terapisituasjoner hvor vi kommer inn på noe betent, eller i perioder med mye stress. Er enig med ftmffm: dette høres ut som dissosiasjon.

Dissosiasjon er et symptom som kan variere fra en mild fjernhet eller uvirkelighetsfølelse til multippel personlighetsforstyrrelse.

Dissosiasjon er ellers et av diagnosekriteriene for borderline.