Har problemer med å komme meg ut av et dårlig mønster...

[vil bli borte]

Høsten har hvert veldig tung de siste tre årene. Jeg har begynt å forbinde høsten med depresjon og depresjonen med sykehusinnleggelser.

Det er akkurat som om kroppen innstiller seg på at den skal bli deprimert.

Jeg tar det liksom for gitt at når skolen begynner så vil matlysten bli dårlig og søvnen utebli, tankene blii usammenhengende og alt dette vil forverre seg til et punkt da den totale kollapsen er et faktum.

Så kommer jeg til å gå inne på akuttpost i en måned, og ikke klare å prate, spise og drikke. Det eneste jeg kommer til å si er "eventuell medisin".

Disse forventningene er blitt automatiske, jeg tenker ikke på dem. De har blitt selvfølgelige.

Akkurat som når andre tenker at etter sommer kommer høst og deretter jul. Jeg tenker, at etter sommer kommer depresjon og så kommer sykehusinnleggelse og så kommer jul etter det. Så blir det Februar og alt blir bra. Og sånn går nå året. Har på en måte innfunnet meg med det.

Men av og til, i mine lysere øyeblikk, kommer jeg på at dette ikke er noen naturlov, og at denne høsten ikke trenge å bli som de forrige.

Og det blir jo iallefall ikke noen endring dersom jeg automatisk springer inn i depresjonen.

Nå har jeg bestemt meg for at i år skal jeg bryte sirkelen. Jeg skal spise ordentlig, og iallefall mat med mye nyttig energi. Jeg skal be om ordentlig sovemedisin, så jeg får sove og jeg skal ikke tenke at slget er tapt dersom det kommer en dårlig dag.

Det er jeg nødt til. Nå må jeg få livet mitt på spor igjen. Har hvert sykemeldt ett helt år i strekk nå, på tross av gode perioder. Årene før var jeg sykemeldt i lange perioder.

Jeg er nødt til å klare å bryte dette mønsteret, for nå må det skje. Jeg kan ikke la livet seile sin egen sjø.

[firebird1365380441]

Kanskje du lider av "høstdepresjon"? Mange mennesker får det ekstra tøft om høsten , kanskje spesielt når mørket siger på og dagslyset blir stadig mindre.

Det lyder rimelig naturlig i forhold til at du føler deg bedre i februar...det er jo da lyset kommer stadig mer tilbake( i hvert fall her i nord norge...).

Kanskje du kunne gå på større doser AD i denne perioden, eller benytte deg av en slik lampe mot "mørketids/vinter depresjoner"?

Mvh

[vil bli borte]

Kanskje du lider av "høstdepresjon"? Mange mennesker får det ekstra tøft om høsten , kanskje spesielt når mørket siger på og dagslyset blir stadig mindre.

Det lyder rimelig naturlig i forhold til at du føler deg bedre i februar...det er jo da lyset kommer stadig mer tilbake( i hvert fall her i nord norge...).

Kanskje du kunne gå på større doser AD i denne perioden, eller benytte deg av en slik lampe mot "mørketids/vinter depresjoner"?

Mvh

Jeg tror ikke at det er rene vinterdepresjoner selv om de gjerne kommer i mørketida.

Men jeg tror det er en kombinasjon av mange ting.

Jeg har hatt flere depressive perioder og har opplevd en del trasige ting. Noe som jo gjør sjansen for at jeg skal bli dårlig igjen større.

I tillegg skjemmes jeg sånn av meg selv i møte med andre at det blir tungt å begynne på nye ting når jeg ikke har noen jeg kjenner der.

Og så er jeg allergisk mot mørketid. Har kjøpt mørketidslampe som jeg skal begynne med om et par uker tenker jeg.

Jeg skal begynne på Cipralex, men jeg er redd for å begynne med den for tidlig. Er redd for at jeg skal svinge andre veien og da blir kroppen så sliten etter en stund at den klapper sammen uansett.

Men jeg har tro på at jeg skal klare denne høsten fordi jeg ikke skal legge opp fir mye arbeid, jeg skal sørge for nok søvn og næringsrik mat. Så er det bare å håpe.