For de (få) som er interessert!

[u100066722]

Skal vi se, nbyhetsoppdatering for de stakkars få som er interesserte og ikke har bedre ting å gjøre...

Var hos helsesøster igjen på mandag, og tok MADRS-testen. Fikk en skår (jeg er nesten *sikker* på at ikke det er et ord...) på 32, som jeg synes burde være rimelig imponerende, spesielt siden jeg følte at jeg "holdt tilbake" på enkelt sprøsmål...

Så avtalte bi at vi skulle ta opp med skolelegen muligheten om medikamenter for dette, siden det virket nødvendig (selv er jeg bare fornøyd over å vite at det faktisk ikke *er* noe jeg har innbilt meg, så det har jeg ikke noe imot).

Så idag, på tirsdag, møtte jeg opp på kontoret (etter en lengre periode med intens nervøshet. Hm, om *det* er et ord...) etter avtale, og her har vi hva som gikk galt:

1. Helsesøster var forsinket.

2. Skolelege var forsinket.

3. Skolelege hadde allerede avtale med en annen stakkar.

Så, det endte med at det ble utsatt til neste tirsdag istedenfor. Jaja, det er ihvertfall positivt at jeg får fornøyelse å vite at jeg ikke er overdrevent pessimistisk til nye ting uten grunn...

Men bortsett fra det, et kort spørsmål; er det vanlig å være mer skeptisk til samtaler enn til sånt som medikamenter? Føler egentlig som om det ikke er "virkelig" behandling med samtale, mens med piller så er det noe håndgripelig å ha med å gjøre. Kunne likt noen innspill fra andre om dette. (Javel, så var det ikke et kort spørsmål, da. Saksøk meg..)

Sånn, det var det. Hilsen

[soleil]

Hei!

Kjipt å høre at det ikke gikk akkurat slik du hadde tenkt. Men slik er livet.. Uforutsigbart.

Både samtalebehandling og medisiner har effekt. En kombinasjon er ofte det beste.

Det er tatt bilder av hjernen til deprimerte og de områdene som en ser depresjonen blir forandret både ved samtaleterapi og ved medisiner.

For å få noe ut av samtaleterapi er det viktig at det er et godt forhold mellom deg og behandleren og at du ikke holder tilbake for mye. Motivasjonen har også mye å si. Resultater kommer ikke av seg selv, men man må jobbe for det.

Metodene er ikke det viktigste som regel når det gjelder effekten, bortsett fra behandling av enkelet lidelser som for eksempel fobier.

Tror det er vanlig å være litt skeptisk til å ta medisiner. Om man er positivt innstilt til behandlinga man får så har det sikkert positive ringvirkninger i seg selv.

Har du mulighet til å trene eller være i fysisk aktivitet så kan det også hjelpe på litt.

Mange bra artikler om slike temaer på http://www.psykiskhelse.no

[u100066722]

Hei!

Kjipt å høre at det ikke gikk akkurat slik du hadde tenkt. Men slik er livet.. Uforutsigbart.

Både samtalebehandling og medisiner har effekt. En kombinasjon er ofte det beste.

Det er tatt bilder av hjernen til deprimerte og de områdene som en ser depresjonen blir forandret både ved samtaleterapi og ved medisiner.

For å få noe ut av samtaleterapi er det viktig at det er et godt forhold mellom deg og behandleren og at du ikke holder tilbake for mye. Motivasjonen har også mye å si. Resultater kommer ikke av seg selv, men man må jobbe for det.

Metodene er ikke det viktigste som regel når det gjelder effekten, bortsett fra behandling av enkelet lidelser som for eksempel fobier.

Tror det er vanlig å være litt skeptisk til å ta medisiner. Om man er positivt innstilt til behandlinga man får så har det sikkert positive ringvirkninger i seg selv.

Har du mulighet til å trene eller være i fysisk aktivitet så kan det også hjelpe på litt.

Mange bra artikler om slike temaer på http://www.psykiskhelse.no

Hm...

Egentlig så gikk det *nøyaktig* som jeg hadde tenkt meg, nemlig at det skulle gå galt på alle punkter. Er pessimistisk og liker det...

"Det er tatt bilder av hjernen til deprimerte og de områdene som en ser depresjonen blir forandret både ved samtaleterapi og ved medisiner."

Når du sier det, om det betyr at; Hjernen blir forandret (ville kanskje likt ordet "reparert" bedre, men samma det) med samtalebehandling *OG* medisiner, eller at hjernen blir forandret med samtalebehandling *OG/ELLER* medisiner?

Vet ikke helt med forholdet til behandleren. Ikke ennå ihvertfall. Føler vel kanskje at jeg holder tilbake litt mye, fordi jeg virkelig foretrekker å få "dratt" tingene ut av meg enn å måtte stille seg ute på kanten og fortelle de sjøl.

"Tror det er vanlig å være litt skeptisk til å ta medisiner."

Du fikke med deg at jeg *ikke* er skeptisk til medisiner, ikke sant? Synes det virker så mye mer "virkelig" med medisiner. Så enkelt å forklare hva jeg gjør for det, for *alle* tar jo medisiner for noe av og til. Med samtaleterapi vet jeg på en måte ikke helt hva som blir oppnådd, hva poenget er... Vanskelig å forklare, egentlig.

Øm, fysisk aktivitet... [ser truffet ut.] Ligge og late seg på sofaen/foran dataen som fornøyelse *er* fysisk aktivitet, ikke sant?

Ørk, har virkelig ikke lyst til å trene. Har alltid vært fornøyd med minimumsanstrengelser...

Jaja, men uansett; Takk for interessen. Takknemlig hilsen

[soleil]

Hm...

Egentlig så gikk det *nøyaktig* som jeg hadde tenkt meg, nemlig at det skulle gå galt på alle punkter. Er pessimistisk og liker det...

"Det er tatt bilder av hjernen til deprimerte og de områdene som en ser depresjonen blir forandret både ved samtaleterapi og ved medisiner."

Når du sier det, om det betyr at; Hjernen blir forandret (ville kanskje likt ordet "reparert" bedre, men samma det) med samtalebehandling *OG* medisiner, eller at hjernen blir forandret med samtalebehandling *OG/ELLER* medisiner?

Vet ikke helt med forholdet til behandleren. Ikke ennå ihvertfall. Føler vel kanskje at jeg holder tilbake litt mye, fordi jeg virkelig foretrekker å få "dratt" tingene ut av meg enn å måtte stille seg ute på kanten og fortelle de sjøl.

"Tror det er vanlig å være litt skeptisk til å ta medisiner."

Du fikke med deg at jeg *ikke* er skeptisk til medisiner, ikke sant? Synes det virker så mye mer "virkelig" med medisiner. Så enkelt å forklare hva jeg gjør for det, for *alle* tar jo medisiner for noe av og til. Med samtaleterapi vet jeg på en måte ikke helt hva som blir oppnådd, hva poenget er... Vanskelig å forklare, egentlig.

Øm, fysisk aktivitet... [ser truffet ut.] Ligge og late seg på sofaen/foran dataen som fornøyelse *er* fysisk aktivitet, ikke sant?

Ørk, har virkelig ikke lyst til å trene. Har alltid vært fornøyd med minimumsanstrengelser...

Jaja, men uansett; Takk for interessen. Takknemlig hilsen

Jeg mente at antidepressiva alene eller samtalebehandling alene også kan gi positive forandringer som man ser i hjernen. (Reparasjon om du vil) Har sikkert med serotonin og andre signalstoffer å gjøre.

Har lest om det i Psykisk helse, mener jeg.

En halvtimes spasertur kvalifiserer visstnok som trening/fysisk aktivitet.

[Soria]

Først: nervøshet = nervøsitet :-)

Så vidt jeg vet så er en score på 30 eller mer en alvorlig depresjon så du er ikke bare pessimistisk nei. Du har all grunn til å be om hjelp.

Ellers har jeg god hjelp av medisiner i bunnen og samtaler med psykiatrisk sykepleier to ganger i uka. Begge deler er viktige for meg.

Ellers har jeg oppfølging av en fantastisk psykiater. Jeg er totalt trygg på ham. I dag hadde jeg en samtale med ham på dagavdelingen, og den varte i to timer! en og en halv time etter at dagavdelingen var stengt. Jeg var tung og deprimert da jeg gikk dit, og mange kilo lettere da jeg dro.

Det er i det hele tatt mye som hjelper, spesielt om man tar tiden til hjelp. Noen ganger oppdager man selv hva man trenger, og noen ganger må man be om det. Det er ikke alltid at andre vet hva som er best for deg.

Lykke til med timen :-)

[Mimmy]

Liten kommentar: det som hjelper, skal være en kombinasjon av samtalebehandling/terapi, eventuelt medisinbruk, og fysisk trening (avgir stoffer som får deg til å bli lettere til sinns).

Selv er jeg heller ikke flink til å trene, selv om det nok er bra.... Det har jeg faktisk merket, de gangene jeg har prøvd. Det behøver heller ikke være anstrengende, for at det skal ha positiv effekt.

[u100066722]

Jeg mente at antidepressiva alene eller samtalebehandling alene også kan gi positive forandringer som man ser i hjernen. (Reparasjon om du vil) Har sikkert med serotonin og andre signalstoffer å gjøre.

Har lest om det i Psykisk helse, mener jeg.

En halvtimes spasertur kvalifiserer visstnok som trening/fysisk aktivitet.

Å, sånn.

Men flaks med spaserturen isåfall, det pågår en ondskapsfull konspirasjon mot de bussavhengige elevene på skolen, så man må gå og gå og gå for å komme til den...

Hilser igjen,

[Kizza1365380506]

Selv om det er dumt at du skårte så pass høyt, så er det jo en lettelse for deg i og med at nå får du den hjelpen du trenger. Bare så synd at du må vente en uke til. Men det klarer du. Du har klart det en gang før!

Og, JA, det er vanskeligere med samtaler enn med medisiner. Det synes i alle falle jeg. Når en samtaler om hva som feiler/plager en så må en jo inn på de områder en kanskje helst vil unngå, slippe å snakke om. Hadde det vært greit å snakke om det så kunne en kanskje gjort det med en god venn. En innbiller seg kanskje at en bare kan ta en pille så er det greit liksom.

En kombinasjon av begge deler over en viss tid er det som fungerer best. Iallefall etter min erfaring. Har selv en veldig sympatisk psykiater jeg går til. Men jeg er like utslitt hver gang jeg kommer der ifra. Da kan jeg legge meg ned og hvile i ett par timer etterpå.

Lykke til på tirsdag da!

)