Sykdom, medisiner og behovet for å drikke

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Stadig vekk får jeg spørsmål der personer nylig har begynt med medisiner for psykisk sykdom, og hvor de spør om de kan drikke alkohol nærmest umiddelbart.

Jeg mener at en må være relativt syk før en tar/får medisiner. Er det da ikke innlysende at en prioriterer å bli frisk og avstår fra alkohol og andre rusmidler i hvert fall 2-3 måneder etter oppstart?

Flere enn meg som reagerer på dette?

[Blésha]

Enig med deg her, NHD.

For noen er det vanskelig å la være og drikke alkohol, og det kan være nødvendig med støtte fra andre for å klare det. Til dem som opplever dette: Ta kontakt med noen som kan hjelpe. Det kan være fastlege, psykolog/psykiater eller andre du stoler på.

[vil bli borte]

Jeg reagerer også. Men samtidig tror jeg mange spør fordi de er nyskjerrige og vil finne ut mest mulig om medisinen de bruker, og ikke fordi de har tenkt å drikke.

Men jeg tenker at det i utgangspunktet er greiest og holde seg unna alkohol når en er psykisk syk.

Jeg tenker at inntak av alkohol ikke bare kan ødelegge for medisineringen men også for resten av behandlingen.

For eksempel så tenker jeg at dersom en får et angstanfall når en er litt "på skeiva" så vil en neppe klare å ta i bruk noen av de teknikkene en har lært i behandlingen.

En annen ting er jo det at ens mindre modne (og mindre sympatiske trekk) ofte blomstrer fritt når en har drukket. Det blir jo litt ødeleggende dersom man jobber hele uka med å lære seg andre måter å takle ting på. Det blir som å "reinstallere" et dårlig program gang på gang.

Det finnes sikkert et utall av eksempler...

[Gjest Windsong]

Enig med deg her, NHD.

For noen er det vanskelig å la være og drikke alkohol, og det kan være nødvendig med støtte fra andre for å klare det. Til dem som opplever dette: Ta kontakt med noen som kan hjelpe. Det kan være fastlege, psykolog/psykiater eller andre du stoler på.

Jeg er i utgangspunktet enig.

Går man på medisiner skal man være forsiktig med alkohol. Imidlertid spør jeg alltid legen min, rett og slett for å unngå å gjøre noe dumt. Det hender jo at man kommer i sosiale sammenhenger hvor det f.eks. er naturlig å nyte ETT glass vin til maten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er i utgangspunktet enig.

Går man på medisiner skal man være forsiktig med alkohol. Imidlertid spør jeg alltid legen min, rett og slett for å unngå å gjøre noe dumt. Det hender jo at man kommer i sosiale sammenhenger hvor det f.eks. er naturlig å nyte ETT glass vin til maten.

Jeg tenker ikke på de som er kommet i stabil fase og er på vedlikeholdsbehandling. Selvsagt ønsker de å leve som folk flest.

Mitt innlegg gjaldt det å måtte drikke umiddelbart i oppstartfasen av medisineringen da jeg antar at sykdommen er mest alvorlig.

[Dorthe]

Jeg synes du ser det litt firkantet her. Selv om folk er syke, uansett på vilken måte, vil de gjerne leve et så normalt liv som mulig og det innebærer gjerne alkohol i enkelte sammenhenger.

[hu']

Selvsagt er det det rette det du skriver...men:

Jeg må innrømme at jeg alltid har nytt min vin i helgene selv når jeg var veldig syk (untatt når jeg var innlagt, da). Jeg har et beskjedent forbruk, men min mann og meg liker å kose oss med god mat og vin ved ukeslutt. Dette har jo også noe stabiliserende ved seg, det er som det pleier å være, selv i dårlige perioder. I helgene synker tempoet i en ellers stressende barnefamilie og vi har mer tid til hverandre og til å lage det hyggeligere. For oss hører vinen da med.

Jeg har brukt mange ulike medikamenter, og da har jeg prøvd meg forsiktig frem i fht. alkohol. Jeg har også lest felleskatalogen. Min erfaring er at det går bra, bare man har et fornuftig forbruk.

[Cilien]

Jeg tenker ikke på de som er kommet i stabil fase og er på vedlikeholdsbehandling. Selvsagt ønsker de å leve som folk flest.

Mitt innlegg gjaldt det å måtte drikke umiddelbart i oppstartfasen av medisineringen da jeg antar at sykdommen er mest alvorlig.

Jeg er i utgangspunktet enig, NHD, men det gjelder vel å huske at ikke alle er like rasjonelle - spesielt ikke når en er alvorlig syk. Dersom det å gå ut og drikke litt med venner faktisk gjør at en klarer å slappe av i noen timer, så er det vanskelig å la være. Da er kanskje resten av de hundrevis av timene KUN preget av det vonde. Selv har jeg holdt meg unna alkohol i oppstartfasen, de første månedene, og nå hver gang jeg har gått opp i dose. Det har ikke vært noe problem for meg, men det er viktig å ikke stemple dem som ikke klarer det for å være litt "dumme". Selv så har jeg jo f.eks drevet med en del selvskading når jeg var sykest, og selv om du VET at det er forferdelig, så klarte jeg ikke å slutte uten hjelp. Når en starter med tabletter er en jo fortsatt SYK de første månedene, og selv merket jeg ikke noen bedring på veldig lang tid,og da er jo faktisk ikke tankene friske nok til at en kanskje klarer å unngå alkohol!

Altså, jeg er enig, men syntes måten du formulerte deg på var en smule kategorisk og kald.

[Gjest Little Madam]

Leger/psykiatere burde kanskje være flinkere til å opp dette med medisiner og alkohol bruk...

Beklageligvis er Ikke dette alltid innlysende for pasienter. Med litt bedre kommunikasjon mellom lege og pasient kunne kanskje mange spørsmål vært unngått her ;-)

For noen måneder siden fødte jeg. Møtte kvinner på barsel som var innlagt fordi svangerskapet var truet. Livet til det ufødte babyen sto i fare... MEN til tross for dette røykte de!! Syke som de var ble de trillet ut for å røyke... Dette synes jeg er helt forkastelig :-((

Ikke for at dette har noen direkte sammenheng med temaet i denne tråden, men kom til å tenke på dette.

Synes helsepersonell ikke burde være redde for å informere om konsekvenser av adferd..

Selvfølgelig er det opp til pasienten selv å følge opp eller ei..

( Selv om min personlige oppfatning i forbindelse med det eksemplet som jeg nevnte over grenser til mishandling..!)

[Gjest Aina E]

Vet du... Det syns jeg er helt innlysende at folk spør om!

Normale mennesker drikker gjerne litt vin, øl, e.a. i helgene, enten de går på byen, eller om det er til mat, kos, m.m. Noen drikker relativt sjelden, andre så ofte som et glass vin daglig og atter andre en gang i uka.

Dette er SÅ individuelt og man kan heller ikke si at de som drikker ukentlig har et alkoholproblem/behov som du kaller det.

Alle har forskjellige alkoholvaner og de færreste tenker over at som psykisk syk, bør de avstå totalt fra alkohol.

Folk flest tenker nok at kombinasjonen fysisk sykdom/alkohol, penicillin/alkohol, rød trekant/alkohol er det som er "forbudet". Ellers er det få som vet så mye om konsekvensene ellers.

Selv fikk jeg medisinene mine i mars for 3 år siden. Vi skulle ha stor bursdagsfest uka etter med sammenslåing av flere bursdager og masse mennesker.

Naturlig nok spurte jeg da om jeg burde avstå helt fra alkohol, eller om jeg kunne drikke noe.

Svaret jeg fikk var at jeg fint kunne drikke, men begrenset. Det hørtes jo greit ut. Som du vet, så er jeg manisk-depressiv og humøret svingende. Det falt meg ikke inn at noe galt kunne skje om jeg drakk alkohol. Humøret var godt, den fysiske formen var fin og psykiateren hadde sagt at jeg kunne drikke.

Jeg drakk 2 drinker (ikke sterke) og ble fullstendig satt ut. Jeg var SÅ full og fikk panikkangst og ble sendt rett til Veum.

Når man normalt er vant til å drikke 6 øl på en fest, er det rart å skulle endre livet sitt totalt i tillegg til å endre mat og drikkevanene sine. I mitt tilfelle var det snakk om medisiner jeg skulle ta resten av livet og jeg (som sikkert mange andre) tenkte som så at jeg ikke har tenkt å bli totaltavholdende selv om jeg må ta medisiner.

Alle sa til meg at jeg skulle leve som før og for meg hørtes det fornuftig ut. Ingen advarte meg om hvorfor jeg skulle endre livsførselen min, eller at jeg i det hele tatt kom til å tvinges til å endre den.

Ingen informerte meg heller om at jeg kunne bli dårligere av å drikke alkohol.

Jeg synes OVERHODET ikke dette er dumme spørsmål og du burde være glad for at folk spør deg om dette, i stedet for å bare "gå og drikke".

Du bør være 100% ærlig og ikke fordømmende ovenfor de som spør, slik at de tar deg seriøst.

Du - nå får du skjerpe deg, da? Jeg har respekt for deg og noe av måten du jobber på og har hatt mine diskusjoner med deg tidligere, men nå er det min tur til å kreve en 100-lapp for konsultasjonen, altså...

Imidlertid må du også se på det at disse som henvender seg til deg sliter psykisk og da er det ikke sikkert alle er like klare for å bråstarte på sitt nye liv.

Selvsagt er det ideelle at man forbereder seg på å begynne medisineringen, for så å starte. Men her i Norge er ikke psykiatrien, eller ressursene gode nok til at pasientene får verken de opplysningene de trenger FØR oppstart, ei heller oppfølgingen i ettertid.

Dette har jeg t.o.m. fått bekreftet fra VOPP.

Hva sier du?

Mvh.

[Gjest kroppogsjel]

Jobber innen helsevesenet selv, og er helt enig med deg. Det STÅR på pakningsvedlegg at alohol bør unngåes, og jeg får alltid spm om hvor mye/ lite og hvor fort de kan ta seg en drink/ vin til maten.

Flere her mener det er sneversynt ser jeg. Men folk må jo lære å ta hensyn til egen helse og hvorfor de faktisk går på medisiner. "Leve som folk flest" Det er da like vanlig IKKE å drikke vin til maten?

Jeg pleier å svare at det er individuelt hvordan en responderer på inntak av alkohol i kombinasjon med medikamenter, det måtte være seg antibiotika til antidepressiva, slik at jeg råder folk til å følge advarselen på pakn.vedl.

Blir oppgitt.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tenker ikke på de som er kommet i stabil fase og er på vedlikeholdsbehandling. Selvsagt ønsker de å leve som folk flest.

Mitt innlegg gjaldt det å måtte drikke umiddelbart i oppstartfasen av medisineringen da jeg antar at sykdommen er mest alvorlig.

Her tror jeg det er misforståelser ute og går. Kommunikasjonssvikt. Personer som er slitne og psykisk nedbrutt prater ikke alltid klart og tydelig på advokatnivå. En må forvente at de som er friske (behandlerne) tar største del av ansvaret for å klarlegge situasjonen ved å stille utfyllende spørsmål. De må på en måte forutsette at den psyke ikke klarer forklare seg godt nok om situasjonen.

JEG er blant annet en av dem som ved oppstart med SSRI stilte dette alkoholspørsmålet.

Jeg hadde et helt normalt forholdt til alkohol, helger og fest, som de fleste. Jeg stilte spørsmålet med tanke på hele den tiden (ble forespeilet et par år) jeg skulle gå på pillen. Hvordan ville det påvirke mitt sosiale liv. Hva skulle jeg svare hvis folk spurte hvorfor jeg ikke drakk. Eller kunne jeg drikke litt?

Jeg spesifiserte ikke at spørsmålet gjaldt ved langvarig bruk av SSRI, så sannsynligvis tolket du det som at jeg mente i oppstartsfasen. Siden jeg sa jeg akkurat hadde begynt på piller. Slik har sikkert også mange andre ordlagt seg! Men DU trodde nok jeg var en av dem som ville drikke for fullt, pillestart eller ikke.

Feiltolking altså. Klassisk kommunikasjonssvikt. En svarer ut ifra det en TROR det blir spurt om.

Hvem har ansvaret for at kommunikasjonen blir klar? Densoim er psyk eller den som er frisk, og har søkt hjelp? Et interessant spørsmål.

Slike misforståelser er jo helt vanlig friske imellom også. Men ved kommunikasjon mellom pasient og behandler mener JEG at behandleren innehar ansvaret for at relevante opplysnigner innhentes før det gis et svar.

[Gjest ikke undertegnet]

Psykiatrien er så forbløffende ineffektiv!

Siden dere STADIG får disse spørsmålene, hva med noe så enkelt og innlysende som å forfatte et skriv som kort og greit gir svar på de vanligste spørsmålene ved oppstart av SSRI (bl. vedr alkoholbruk), og så gi det til ALLE pasienter sammen med resepten.

Bruk hue! Ikke gjør ting mer kompliserte enn de er. Det er jo dens omgir ut reseptensom har ANSVARET for at pasienten får relevante opplysnigner, er det ikke det da? Sa TA det ansvaret da!

[Gjest Sånn er det med det]

Det er ikke INNLYSENDE at en lar være å ta et glass vin til biffen på lørdagskvelden, nei!

Kanskje er dette det en ser fram til hele uken, det får entil å slappe av.

Når en er psyk så er det en trenger minst å blir fratatt det som gir en litt glede i hverdagen.

MIN lege sa at å ta ett eller to glass vin gikk helt fint, også i oppstarten. Jeg måtte følge med på mine reaksjoner sa han.

Det HADDE jo vært fint for oss pasienter om dere kunne bli ENIGE om hva som er akseptabelt da: Når fagfolk er uenige, så tar vi til slutt ingen av rådene deres helt alvorlig. For dere kan jo ikke ha rett alle sammen, ikke sant? Så hver pasient velger det rådet som passer egen situasjon.

[Gjest Aina E]

Jobber innen helsevesenet selv, og er helt enig med deg. Det STÅR på pakningsvedlegg at alohol bør unngåes, og jeg får alltid spm om hvor mye/ lite og hvor fort de kan ta seg en drink/ vin til maten.

Flere her mener det er sneversynt ser jeg. Men folk må jo lære å ta hensyn til egen helse og hvorfor de faktisk går på medisiner. "Leve som folk flest" Det er da like vanlig IKKE å drikke vin til maten?

Jeg pleier å svare at det er individuelt hvordan en responderer på inntak av alkohol i kombinasjon med medikamenter, det måtte være seg antibiotika til antidepressiva, slik at jeg råder folk til å følge advarselen på pakn.vedl.

Blir oppgitt.

PS: Det står ikke alltid på pakningsvedlegget mht. alkohol. Så lenge det står "ingenting", må det mest logiske være at det ikke kan skade...? Eller er det kanskje bedre at man spør fagfolket?

Dette gjelder ikke bare SSRI, men generelt medikamenter som innvirker på psyken ettersom jeg forstår.

Enkelte medisiner har ikke pakningsvedlegg i det hele tatt.

Da kan det bli vanskelig. Er du ikke enig?

[Gjest tod]

Ut fra forholdene du beskriver er det jo åpenbart ikke innlysende for pasientene dine at de ikke skal drikke den første tida. Jeg veit ikke helt hvordan man skal reagere på dette; muligens kan man konkludere med at folk er irrasjonelle - men det visste vi vel fra før.

Human nature, tenker jeg. Folk som tar antibiotika drikker jo også stadig vekk, så de stille vel i samme klasse.

En annen ting er at bruken av rusmidler sikkert er høyere hos folk med psykiske problemer og at en del bruker det som selvmedisinering. Hvis du i en oppstartsfase på SSRI sitter der angstridd, pillene gjør deg kvalm og generelt uvel og later ikke til å ha noen effekt, men du har lang erfaring med at alkohol demper angsten - hva velger du? Svaret gir seg vel selv, og det er på mange måter et rasjonelt valg.

[Gjest ikke undertegnet]

Klart folk drikker selv om de VET det ikke er anbefalt!

Av samme grunn som

-folk spiser ting de vet er usunt, og det selv om legen har sagt at det er direkte skadelig pga sykdom

-folk kjører for fort selv om de vet at de kan få bot eller skade seg selv og andre

-folk røyker selv om de er klar over at det er skadelig

-folk sitter på internett selv om de vet at musearmen ikke blir bra om de gjør det

-folk ikke trimmer selv om de vet at de kommer til å bli sykmeldt pga ryggen hvis de ikke trener

Det er menneskelig!

Hadde du forventet at folk som er svekket av psykiske lidelser skulle være flinkere enn andre folk?

[Gjest helt enig]

Klart folk drikker selv om de VET det ikke er anbefalt!

Av samme grunn som

-folk spiser ting de vet er usunt, og det selv om legen har sagt at det er direkte skadelig pga sykdom

-folk kjører for fort selv om de vet at de kan få bot eller skade seg selv og andre

-folk røyker selv om de er klar over at det er skadelig

-folk sitter på internett selv om de vet at musearmen ikke blir bra om de gjør det

-folk ikke trimmer selv om de vet at de kommer til å bli sykmeldt pga ryggen hvis de ikke trener

Det er menneskelig!

Hadde du forventet at folk som er svekket av psykiske lidelser skulle være flinkere enn andre folk?

Dette innlegget støtter jeg fullt ut. Jeg synes det er undøvendig av NHD og ta dette opp på en nesten moralistisk måte.

Har ikke annet å si eller legge til enn det du skrev her, men jeg vil støtte det fullt ut!

[Gjest trrrish]

Ut fra forholdene du beskriver er det jo åpenbart ikke innlysende for pasientene dine at de ikke skal drikke den første tida. Jeg veit ikke helt hvordan man skal reagere på dette; muligens kan man konkludere med at folk er irrasjonelle - men det visste vi vel fra før.

Human nature, tenker jeg. Folk som tar antibiotika drikker jo også stadig vekk, så de stille vel i samme klasse.

En annen ting er at bruken av rusmidler sikkert er høyere hos folk med psykiske problemer og at en del bruker det som selvmedisinering. Hvis du i en oppstartsfase på SSRI sitter der angstridd, pillene gjør deg kvalm og generelt uvel og later ikke til å ha noen effekt, men du har lang erfaring med at alkohol demper angsten - hva velger du? Svaret gir seg vel selv, og det er på mange måter et rasjonelt valg.

hva er email adressa di igjen???? send meg en mail:)

[PieLill]

Vet du... Det syns jeg er helt innlysende at folk spør om!

Normale mennesker drikker gjerne litt vin, øl, e.a. i helgene, enten de går på byen, eller om det er til mat, kos, m.m. Noen drikker relativt sjelden, andre så ofte som et glass vin daglig og atter andre en gang i uka.

Dette er SÅ individuelt og man kan heller ikke si at de som drikker ukentlig har et alkoholproblem/behov som du kaller det.

Alle har forskjellige alkoholvaner og de færreste tenker over at som psykisk syk, bør de avstå totalt fra alkohol.

Folk flest tenker nok at kombinasjonen fysisk sykdom/alkohol, penicillin/alkohol, rød trekant/alkohol er det som er "forbudet". Ellers er det få som vet så mye om konsekvensene ellers.

Selv fikk jeg medisinene mine i mars for 3 år siden. Vi skulle ha stor bursdagsfest uka etter med sammenslåing av flere bursdager og masse mennesker.

Naturlig nok spurte jeg da om jeg burde avstå helt fra alkohol, eller om jeg kunne drikke noe.

Svaret jeg fikk var at jeg fint kunne drikke, men begrenset. Det hørtes jo greit ut. Som du vet, så er jeg manisk-depressiv og humøret svingende. Det falt meg ikke inn at noe galt kunne skje om jeg drakk alkohol. Humøret var godt, den fysiske formen var fin og psykiateren hadde sagt at jeg kunne drikke.

Jeg drakk 2 drinker (ikke sterke) og ble fullstendig satt ut. Jeg var SÅ full og fikk panikkangst og ble sendt rett til Veum.

Når man normalt er vant til å drikke 6 øl på en fest, er det rart å skulle endre livet sitt totalt i tillegg til å endre mat og drikkevanene sine. I mitt tilfelle var det snakk om medisiner jeg skulle ta resten av livet og jeg (som sikkert mange andre) tenkte som så at jeg ikke har tenkt å bli totaltavholdende selv om jeg må ta medisiner.

Alle sa til meg at jeg skulle leve som før og for meg hørtes det fornuftig ut. Ingen advarte meg om hvorfor jeg skulle endre livsførselen min, eller at jeg i det hele tatt kom til å tvinges til å endre den.

Ingen informerte meg heller om at jeg kunne bli dårligere av å drikke alkohol.

Jeg synes OVERHODET ikke dette er dumme spørsmål og du burde være glad for at folk spør deg om dette, i stedet for å bare "gå og drikke".

Du bør være 100% ærlig og ikke fordømmende ovenfor de som spør, slik at de tar deg seriøst.

Du - nå får du skjerpe deg, da? Jeg har respekt for deg og noe av måten du jobber på og har hatt mine diskusjoner med deg tidligere, men nå er det min tur til å kreve en 100-lapp for konsultasjonen, altså...

Imidlertid må du også se på det at disse som henvender seg til deg sliter psykisk og da er det ikke sikkert alle er like klare for å bråstarte på sitt nye liv.

Selvsagt er det ideelle at man forbereder seg på å begynne medisineringen, for så å starte. Men her i Norge er ikke psykiatrien, eller ressursene gode nok til at pasientene får verken de opplysningene de trenger FØR oppstart, ei heller oppfølgingen i ettertid.

Dette har jeg t.o.m. fått bekreftet fra VOPP.

Hva sier du?

Mvh.

"Normale mennesker drikker gjerne litt vin, øl, e.a. i helgene, enten de går på byen, eller om det er til mat, kos, m.m..."

Jeg må være forferdelig unormal jeg da... ;-)