Fall fra over 13 m - knust bekken

[jente_25år]

En mann jeg kjenner har falt fra over 13 m og bl.a. knust bekkenet. Tilstanden er stabil, men alvorlig.

Det jeg lurte på som jeg ikke har fått svar på er hvordan det er mulig å "reparere" et knus bekken og hva dette kan medføre av vanskeligheter for han senere.

Kan han bli avhengig av rullestol pga dette ?

På forhånd takk for alle svar.

[Gjest rehabiliteringsassistent]

Da var han jammen heldig!

Jeg jobber på et rehabiliteringssenter, der det kommer inn blant andre nyopererte mennesker med blant annet hofteproteser, amputasjoner eller lårbeinsbrudd.

Muligheten for å trene seg opp igjen med hemiprotese - hofteprotese - er god, men det krever en god del psyke og oppfølging av fysioterapeut, tilrettelegging av omgivelsene (oppfølging av ergoterapeut), og viljestyrke.

Smerter vil han nok ha lenge, og det er veldig uvant å ikke bøye seg mer enn 90 grader. Altså - det er ikke heldig å bøye seg fremover når man sitter, man må ha hjelp til alt som krever en slik bevegelse - i alle fall frem til rehabiliteringen tilsier noe annet.

Enkelte kan være veldig heldige og komme seg helt opp på beina igjen uten å måtte bruke nåe særlig med hjelpemidler, mens andre trenger mer støtte, krykker, stokk, rullestol, rullator - alt etter som.

Etter som han du nevner ramlet fra en slik høyde, har han kanskje pådratt seg ytterligere skader som gjør at han trenger mer tid. Det er umulig å si...

Kjenner en som ramlet ned fra hyttetaket for noen uker siden, 8 meter ned, og han var ferdig behandlet etter tre uker. Noen er heldige, andre mindre heldige...

[jente_25år]

Da var han jammen heldig!

Jeg jobber på et rehabiliteringssenter, der det kommer inn blant andre nyopererte mennesker med blant annet hofteproteser, amputasjoner eller lårbeinsbrudd.

Muligheten for å trene seg opp igjen med hemiprotese - hofteprotese - er god, men det krever en god del psyke og oppfølging av fysioterapeut, tilrettelegging av omgivelsene (oppfølging av ergoterapeut), og viljestyrke.

Smerter vil han nok ha lenge, og det er veldig uvant å ikke bøye seg mer enn 90 grader. Altså - det er ikke heldig å bøye seg fremover når man sitter, man må ha hjelp til alt som krever en slik bevegelse - i alle fall frem til rehabiliteringen tilsier noe annet.

Enkelte kan være veldig heldige og komme seg helt opp på beina igjen uten å måtte bruke nåe særlig med hjelpemidler, mens andre trenger mer støtte, krykker, stokk, rullestol, rullator - alt etter som.

Etter som han du nevner ramlet fra en slik høyde, har han kanskje pådratt seg ytterligere skader som gjør at han trenger mer tid. Det er umulig å si...

Kjenner en som ramlet ned fra hyttetaket for noen uker siden, 8 meter ned, og han var ferdig behandlet etter tre uker. Noen er heldige, andre mindre heldige...

Tusen hjertelig takk for svar.

Det er ikke bare det knuste bekkenet som er problemet. Han har også indre blødninger og tilstanden er stabil, men kritisk.

Dette hendte i går og jeg kan fortsatt ikke skjønne at det har skjedd.

Vi er ikke sammen, men vi har en datter på snart 4 år.

Jeg har fortalt henne at pappa har falt og slått seg og ligger på sykehus. Noe mer vil jeg ikke fortelle ennå. Det holder. Hun ble selvsagt lei seg og begynte å gråte.

Jeg har bestilt blomster og hun har tegnet en tegning til pappa.

Han ligger på et sykehus ganske langt vekk, men regner med at han blir overflyttet til et sykehus nærmere der han bor (og nærmere oss) når han blir bedre.

Dessuten så vil jeg ikke at hun skal besøke han nå. Det tror jeg kan bli traumatisk for henne.

Jeg snakket så vidt med han på telefon i dag og det var så vidt han kunne snakke. Stor smerter selvsagt.

Det er bare å håpe på det beste. At han i det hele tatt har overlevd et slikt fall er et under.

Og jeg håper han er en av de heldige som ikke trenger så lang tid for å trene seg opp igjen.

Nok en gang - takk for svar.

[Gjest rehabiliteringsassistent]

Tusen hjertelig takk for svar.

Det er ikke bare det knuste bekkenet som er problemet. Han har også indre blødninger og tilstanden er stabil, men kritisk.

Dette hendte i går og jeg kan fortsatt ikke skjønne at det har skjedd.

Vi er ikke sammen, men vi har en datter på snart 4 år.

Jeg har fortalt henne at pappa har falt og slått seg og ligger på sykehus. Noe mer vil jeg ikke fortelle ennå. Det holder. Hun ble selvsagt lei seg og begynte å gråte.

Jeg har bestilt blomster og hun har tegnet en tegning til pappa.

Han ligger på et sykehus ganske langt vekk, men regner med at han blir overflyttet til et sykehus nærmere der han bor (og nærmere oss) når han blir bedre.

Dessuten så vil jeg ikke at hun skal besøke han nå. Det tror jeg kan bli traumatisk for henne.

Jeg snakket så vidt med han på telefon i dag og det var så vidt han kunne snakke. Stor smerter selvsagt.

Det er bare å håpe på det beste. At han i det hele tatt har overlevd et slikt fall er et under.

Og jeg håper han er en av de heldige som ikke trenger så lang tid for å trene seg opp igjen.

Nok en gang - takk for svar.

Når han klarer å prate litt, er det et godt tegn. Hadde han vært for hardt skadet, ville han enten vært holdt bevisstløs til operasjonen var over, eller vært påvirket av morfin eller andre sterke smertestillende for å dempe smertene.

Ei dame som kom inn til oss i april med hofteprotese, var ferdig behandlet med daglig trening hos fysioterapeuten vår etter fem-seks uker. Denne dama er godt opp i årene, og ikke særlig sprek, men hun er ved godt mot og er så rehabilitert som hun kan bli.

Han du snakker om er nok en god del yngre, og helt sikkert i mye bedre form enn denne dama, og da har han også bedre sjanser for å komme seg på beina igjen. Det gjelder å ta tida til hjelp, ikke overbelaste, men være flink til å trene og gjøre hva man kan for å bli bedre.

Vanligvis er man ei til tre uker på sykehuset etter operasjon, før man kommer til et rehabiliteringssenter. Der blir man vanligvis i seks til åtte uker, noen drar tidligere, andre trenger mer tid. Og - man er i de beste hender!

[jente_25år]

Når han klarer å prate litt, er det et godt tegn. Hadde han vært for hardt skadet, ville han enten vært holdt bevisstløs til operasjonen var over, eller vært påvirket av morfin eller andre sterke smertestillende for å dempe smertene.

Ei dame som kom inn til oss i april med hofteprotese, var ferdig behandlet med daglig trening hos fysioterapeuten vår etter fem-seks uker. Denne dama er godt opp i årene, og ikke særlig sprek, men hun er ved godt mot og er så rehabilitert som hun kan bli.

Han du snakker om er nok en god del yngre, og helt sikkert i mye bedre form enn denne dama, og da har han også bedre sjanser for å komme seg på beina igjen. Det gjelder å ta tida til hjelp, ikke overbelaste, men være flink til å trene og gjøre hva man kan for å bli bedre.

Vanligvis er man ei til tre uker på sykehuset etter operasjon, før man kommer til et rehabiliteringssenter. Der blir man vanligvis i seks til åtte uker, noen drar tidligere, andre trenger mer tid. Og - man er i de beste hender!

Tusen takk nok en gang.

Nå har jeg fått svar på en del av mine spørsmål.

Dine innlegg har vært til stor hjelp

[Gjest fysioterapeuten]

Ser du har fått et svar allerede. Det jeg lurer på når du sier bekken, er det hofteleddet, som rehabiliteringsassistenten har svart ut fra, eller er det andre deler av bekkenet? Veldig stor forskjell på det.