Hvilken arvelov er best? Etterlyser synspunkt

[Gjest Liza i London]

Det er skrevet mye om arv her i dag.

Jeg kunne godt tenke meg å høre deres syn på arvelovene vi har her. For på en måte synes jeg de er bedre enn de norske. men på den annen side...jeg vet ikke helt.

Her er det ingen automatikk i at barn arver sine foreldre.

Eller at barna arver like mye.

Dvs, slik blir det dersom foreldre ikke har skrevet testamente.

Men testamente skriver vi stort sett så snart vi blir myndige.

Helt konkret:

jeg har fire barn. Da mannen min døde,arvet jeg alt etter ham, bortsett fra det som var satt i fond for barna.

Jeg kan - om jeg vil - skrive et testamente der hjemløse katter arver alt.

Eller jeg kan la ett av barna arve,mens de tre andre ikke får noe....bare fantasien setter grenser.

På en måte tåpelig. Testamentet blir en slags "straff eller belønning"

På den annen side: Hvis en blir gammel og skrøpelig og ett barn viser omsorg, hjelp etc...det er vel rimelig at vedkommende får litt ekstra ?

Jeg klarer altså ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes...

For ordens skyld, mitt testamente gjør ingen forskjell på ungene!

[Gjest arvetull]

Du kan forfordele alt du vil her i Norge også bare du gjør det før du dør. Det har min bestefar gjort - alt går til den ene sønnen.

[Gjest livsarving]

Du kan forfordele alt du vil her i Norge også bare du gjør det før du dør. Det har min bestefar gjort - alt går til den ene sønnen.

Arv er vel bare interessant om det er er noe å arve?

I ditt tilfellet var det i følge deg ingenting.

[Gjest Liza i London]

Arv er vel bare interessant om det er er noe å arve?

I ditt tilfellet var det i følge deg ingenting.

Hæ??

[Gjest arvetull]

Hæ??

Nei når noen har fått alt før man dør så er det selvfølgelig ikke noe å arve, det skjønner jo jeg også......

[Gjest arvetull]

Hæ??

Den forrige var ment på livsarving

[Høne I Frikassè]

Du kan forfordele alt du vil her i Norge også bare du gjør det før du dør. Det har min bestefar gjort - alt går til den ene sønnen.

Dummeste jeg noen gang har hørt. Du kan IKKE gjøre dine barn areveløse.

Du har noe som heter pliktdelsarv.

[Gjest livsarving]

Dummeste jeg noen gang har hørt. Du kan IKKE gjøre dine barn areveløse.

Du har noe som heter pliktdelsarv.

Er man pliktig til å etterlate seg arv til sine barn?

Er det det du mener?

[soleil]

Dummeste jeg noen gang har hørt. Du kan IKKE gjøre dine barn areveløse.

Du har noe som heter pliktdelsarv.

En bestemmer jo selv hva en gir bort før en dør...

Hvis en er blakk når en legges i grava kan ingen komme å klage på at den ene sønnen eller Frelsesarmeen fikk alle penga for et halvt år siden.

[Ulv I Faarikaal]

En bestemmer jo selv hva en gir bort før en dør...

Hvis en er blakk når en legges i grava kan ingen komme å klage på at den ene sønnen eller Frelsesarmeen fikk alle penga for et halvt år siden.

Eneste er at forskudd på arv trekkes fra i den pliktdelsarven som går til samme personen.

Ingen livsarvinger kan kre ve mer enn en mill hver, så hvis det er to barn og 5 mill i verdier, kan arvelater testamentere alt over to mill til andre, evt et av barna. Dvs at det ene barnet får 1 mill og det andre kan få 4 mill.

[Gjest arvetull]

Eneste er at forskudd på arv trekkes fra i den pliktdelsarven som går til samme personen.

Ingen livsarvinger kan kre ve mer enn en mill hver, så hvis det er to barn og 5 mill i verdier, kan arvelater testamentere alt over to mill til andre, evt et av barna. Dvs at det ene barnet får 1 mill og det andre kan få 4 mill.

Ja da kan jo du si det til min mor som ikke arver en tøddel, mens min onkel arver alt. Tror du ikke hun har hatt alt som fins av advokater på det. Det er ikke moralsk riktig, men det er ikke noe å gjøre med det gitt.

[Høne I Frikassè]

Er man pliktig til å etterlate seg arv til sine barn?

Er det det du mener?

Nei, man er ikke pliktig til å etterlate seg noen ting. Hvis det var det du mente, så misforsto jeg og beklager dette. )

Det jeg mente var at man ikke kan gjøre barna sine arveløse. Man kan ikke skrive at barn nummer en eller to eller tre ikke skal arve noen ting hvis man for eksempel er uvenner med dette barnet.

Hvis man selvfølgelig ikke har noe av verdier som kan arves, så er det ikke noe, da.

Man kan jo gjøre hva man vil med det man eier så lenge man lever - uten at noen kan si noe.

Men - hvis man først dør, så kan man ikke ha skrevet et testamente der det står at "Lise" ikke arver noe fordi det og det. Det er der pliktdelsarven kommer inn. Men de andre barna kan være forfordelt en helt annen sum enn dette ene barnet.

Faen, jeg er RÅ til å formulere meg, esse! ;P

[Ulv I Faarikaal]

Nei, man er ikke pliktig til å etterlate seg noen ting. Hvis det var det du mente, så misforsto jeg og beklager dette. )

Det jeg mente var at man ikke kan gjøre barna sine arveløse. Man kan ikke skrive at barn nummer en eller to eller tre ikke skal arve noen ting hvis man for eksempel er uvenner med dette barnet.

Hvis man selvfølgelig ikke har noe av verdier som kan arves, så er det ikke noe, da.

Man kan jo gjøre hva man vil med det man eier så lenge man lever - uten at noen kan si noe.

Men - hvis man først dør, så kan man ikke ha skrevet et testamente der det står at "Lise" ikke arver noe fordi det og det. Det er der pliktdelsarven kommer inn. Men de andre barna kan være forfordelt en helt annen sum enn dette ene barnet.

Faen, jeg er RÅ til å formulere meg, esse! ;P

Man kan vel også gi bort alt til et barn av flere mens man lever, uten at noen kan kreve noe av det barnet etter at man er død?

[Høne I Frikassè]

Man kan vel også gi bort alt til et barn av flere mens man lever, uten at noen kan kreve noe av det barnet etter at man er død?

Ja, man kan det.

Utrykker jeg meg SÅ elendig,eller? *ler*

Jeg er bedre face to face.

[Gjest norske lover er best]

Jeg trives godt med ordningen her i Norge.

Har et eksempel fra min nære familie. En gammel tante av meg hadde behov for omsorg og pleie døgnet rundt i sine siste år. En datter av henne tok henne i sitt hjem, stelte for henne, kjøpte mat for henne og slet seg nesten ut for sin egen mor.

Mora var ikke senil, men som mange andre eldre, veldig gjerrig, så det var dattera som holdt henne med mat og ellers alt som var nødvendig.

Hvilken takk fikk dattera av denne moren? Ingenting! Hun ble rakket ned på daglig av sin egen mor, de andre barna hennes som hadde bosatt seg på en annen kant av landet ble glorifisert av denne gamle moren. Hun hadde aldri noe godt å si om dattera som ofret så mye for at mora skulle slippe å komme på gamlehjem. Hun unte heller ikke dattera si såpass som at hun kjøpte sin egen mat.

De andre barna som hun så kanskje en gang i året fikk stadig pengegaver og dyre gaver.

Så jeg tenker - hvis denne moren kunne valgt så ville hun nok gjort denne datteren sin arveløs, i hennes øyne var hun ikke verd en dritt!

Sånn blir jo mange gamle, utrolig gjerrig og utrolig mistenksom og stygg mot de som tar seg av pleien.

[Lillemus]

Man kan vel også gi bort alt til et barn av flere mens man lever, uten at noen kan kreve noe av det barnet etter at man er død?

Det tror ikke jeg. Det er vel grenser for hvor mye man kan gi ett barn av flere før det regnes som forfordeling av arv og dermed skal tas med når arveoppgjøret kommer.