Gjest dukkelise Skrevet 5. september 2003 Skrevet 5. september 2003 Har nå holdt på å kjempe mot min sf siden juni,og nå får jeg en smell så jeg ikke aner ååsen jeg skal komme gjennnom.Har alltid brukt maten for å komme gjennom dagen,brått så er den vekk...og jeg er uten noe..Føler meg helt på tuppa..rasløs,jeg går masse for å klare la være rispe meg opp.Jeg klør oppover føttene for jeg føler noe kribler i meg for å bare rispe i vei...føle annet enn helvete inni meg.Er så sliten jeg ikke ser land..går og går... Hva faen.....er det virkelig meningen jeg må det her?? Faen som jeg kunne trengt en hel ring av mennesker i rundt meg som passa på meg nå... Møkka mat... 0 Siter
pingla Skrevet 5. september 2003 Skrevet 5. september 2003 du kjemper en hard kamp vennen.. og du har vært kjempeflink til nå!!! vet d er vansklig.. men prøv å hold ut.. du skal over denne kneika vennen.. og jeg er her for deg.. du vet hvor du finner meg.. *tar dukke og putter i lomma mi så du er trygg* gla i deg vet du vennen!! og fryktelig stolt av deg..!! d skal du vite! go'vennen!! jeg og du vet du.. til topps skal vi!! *klemzeflat* 0 Siter
Gjest bulimica Skrevet 6. september 2003 Skrevet 6. september 2003 At du har klart deg siden i sommer er jo fantastisk - og sterkt. I løpet av siste 5 år har jeg ikke klart å holde meg unna maten i mer enn et døgn når behovet har vært der. Dette er et tilbakefall. Helt naturlig. Du har klart mye siden i sommer, og vil få bedre perioder igjen. Skal prøve å bli like flink som deg! Hilsen overmett 0 Siter
Gjest matvrak ? Skrevet 7. september 2003 Skrevet 7. september 2003 Er det slik at mat er en trøst ? Kaster du opp ? Jeg tror jeg har en sf men jeg tør liksom ikke si det høyt for meg selv...... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.