NHD/Noen - Innlagt - føler meg ikke bedre, tvert i mot!!!

[firebird1365380441]

Siden mandag har jeg vært innlagt i en døgnavdeling. Frivillig innleggelse, for å "lade opp batteriene". Men i stedet for å lade opp, føler jeg meg kun enda mere sliten og deppa, så nå(er på permisjon til i morgen) , vurderer jeg å bare skrive meg ut.

De siste ukene har jeg blitt stadig mer sliten og deppa. Ikke ustabil, men trist og lei, har et enormt behov for å sove. Har flere ganger bare begynt å gråte helt uten noen grunn. Ofte gråter jeg i timesvis av gangen.

Problemet med å være der er at jeg føler personalet snakker til meg som jeg skulle være både tilbakestående, blind, døv og tildels stum...

De blir nærmest sure hvis jeg gir uttrykk for at jeg har kunnskaper om psykiatri og psykiske lidelser - som om jeg blir en " trussel".

En annen grunn til at jeg la meg inn der er at jeg har et stort behov for å snakke ut om de siste 3 1/2 årene da jeg satt inne. Det har det blitt fint lite av hittil, fordi "slikt skal man ikke snakke om, vet du, det får du snakke med psykologen din om".

...Jeg har 1 time med psykologen 1 gang i uka, noe som på langt nær er nok.

Med andre ord føler jeg ikke at jeg blir bedre av å være der, kun stadig mer deppa og usikker på hva jeg bør finne på.

Nå er det slik at personalet på dette stedet stort sett er damer/menn i 40-60 års alderen og de er kanskje ikke det helt riktige klientellet å prate med om den typen ting.Det blir mye "stakkars deg", "nå tuller du fælt" og " ta en nozinan og gå og legg deg"...pjatt, noe jeg dessverre ikke takler akkurat nå.

Jeg lyder vel forferdelig utakknemlig og sær, men det var ikke akkurat dette jeg forventet av en "oppladningsinnleggelse".

Har derfor tenkt på å søke meg til et annet sted hvor jeg kanskje kan ha muligheten til å få mer ut av en innleggelse enn hva jeg gjør per i dag.

Noen som har gode råd eller forslag til hva jeg kan gjøre, hvor jeg kan henvende meg - fortrinnsvis i Nord Norge eller i Midt Norge?

Er temmelig tåkete i hodet for tiden og synes det er vanskelig bare å sitte oppreist og skrive på pc'en samtidig....

Mvh

[frosken]

Hei firebird:-)

Jeg tror innleggelser er helt feil for deg - og det har jeg trodd hele tiden... Bruk timene hos psykologen din til å snakke og snakke og snakke om det du har opplevd - men gjør det poliklinisk! Jeg har vanskelig for å forstå nytten av å snakke med 14 sykepleiere og hjelpepleiere om hvordan du har det og hva du har opplevd - du har for lengst vokst fra denne typen innleggelser - tror jeg...

Egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan noen har trodd at en slik innleggelse skal hjelpe deg.

Hva gjør det umulig for deg å gå til psykologen din jevnlig, bo hjemme og så gå på skolen i den grad du klarer det? Hva kan en sykehusavdeling tilføre deg som ikke du kan oppnå andre steder?

[firebird1365380441]

Hei firebird:-)

Jeg tror innleggelser er helt feil for deg - og det har jeg trodd hele tiden... Bruk timene hos psykologen din til å snakke og snakke og snakke om det du har opplevd - men gjør det poliklinisk! Jeg har vanskelig for å forstå nytten av å snakke med 14 sykepleiere og hjelpepleiere om hvordan du har det og hva du har opplevd - du har for lengst vokst fra denne typen innleggelser - tror jeg...

Egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan noen har trodd at en slik innleggelse skal hjelpe deg.

Hva gjør det umulig for deg å gå til psykologen din jevnlig, bo hjemme og så gå på skolen i den grad du klarer det? Hva kan en sykehusavdeling tilføre deg som ikke du kan oppnå andre steder?

Ja, si det...

Meningen med innleggelsen var at jeg skulle få sove skikkelig ut, slappe av i en periode. + at jeg skulle få snakket ut om alt og ingenting.

Men å bli irrettesatt for å snakke "tøv", som noen av de uglene mente at jeg gjorde(de har sett for mange amerikanske fengsels filmer, tror jeg....), gjør meg bare en da mer sliten og oppgitt.

Trenger søvn, for de to første dagene sov jeg omtrent i ett- uten medisiner.

Men bortsett fra det med søvnen er det rett og slett deprimerende å være der. Tenker på å ringe dit i morgen og si at jeg kun kommer for å hente de tingene mine som fremdeles står der.

Jeg bor hjemme hos foreldrene mine for tiden og - misforstå meg rett - det er temmelig slitsomt nå når jeg har levd uten mamma og pappa i såpass mange år. Må nok finne meg en leilighet så fort som mulig, ellers blir jeg nok bare mer sliten og lei. Det finnes tross alt grenser for hvor mye en vil ha foreldrene sine midt opp i (privat) livet sitt når en har rundt 30. Godt å ha dem nær meg, men ikke på meg, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Hadde håpet at jeg kunne få gå til psyken 2 ganger i uka, men det ser ut til at det kan bli vanskelig. Skal dit til uka, så da får jeg vel ta det opp på nytt...arrrghhhh...hater å mase....føler meg som en eneste stor byrde.

Nå har jeg mest lyst til å drikke meg skikkelig full!!!!

Ha det på badet...;-)

[frosken]

Ja, si det...

Meningen med innleggelsen var at jeg skulle få sove skikkelig ut, slappe av i en periode. + at jeg skulle få snakket ut om alt og ingenting.

Men å bli irrettesatt for å snakke "tøv", som noen av de uglene mente at jeg gjorde(de har sett for mange amerikanske fengsels filmer, tror jeg....), gjør meg bare en da mer sliten og oppgitt.

Trenger søvn, for de to første dagene sov jeg omtrent i ett- uten medisiner.

Men bortsett fra det med søvnen er det rett og slett deprimerende å være der. Tenker på å ringe dit i morgen og si at jeg kun kommer for å hente de tingene mine som fremdeles står der.

Jeg bor hjemme hos foreldrene mine for tiden og - misforstå meg rett - det er temmelig slitsomt nå når jeg har levd uten mamma og pappa i såpass mange år. Må nok finne meg en leilighet så fort som mulig, ellers blir jeg nok bare mer sliten og lei. Det finnes tross alt grenser for hvor mye en vil ha foreldrene sine midt opp i (privat) livet sitt når en har rundt 30. Godt å ha dem nær meg, men ikke på meg, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Hadde håpet at jeg kunne få gå til psyken 2 ganger i uka, men det ser ut til at det kan bli vanskelig. Skal dit til uka, så da får jeg vel ta det opp på nytt...arrrghhhh...hater å mase....føler meg som en eneste stor byrde.

Nå har jeg mest lyst til å drikke meg skikkelig full!!!!

Ha det på badet...;-)

Var det ikke planlagt at du skulle være innlagt i 10 dager? I såfall er det sikkert fornuftig av deg å bli der ut perioden, slik at du ikke tolkes som umotivert og lite samarbeidsvillig.

For meg virker det lite hensiktsmessig å bli lagt inn på psykiatrisk avdeling for å sove... Hvorfor kan du ikke sove ut hjemme?

Det er sikkert lurt å forsøke å finne et eget sted å bo snarest. Det er lettere å være seg selv når man ikke bor hjemme.

Du skrev mange innlegg mens du fortsatt var innsatt hvor du tok opp hvor mye bedre du var blitt mens du var i fengsel. Kanskje du bør tenke etter hva som gjorde deg bedre, og forsøke å finne ut hva som nå kan gjøres for å fortsette den positive fremgangen.

Det gjør ikke noe om du gråter mye - du sørger vel over tapte år du som så mange andre. Det er ikke farlig å være fortvilet - og det er sannsynligvis bedre å være fortvilet utenfor sykehus enn innenfor...

Snakk med psykologen om hva slags opplegg dere kan ha poliklinisk fremover. Det er sannsynligvis viktig for deg å vite hva du har å holde deg til - og du overlever selv om du evt. kun kan få en time pr. uke -

[firebird1365380441]

Var det ikke planlagt at du skulle være innlagt i 10 dager? I såfall er det sikkert fornuftig av deg å bli der ut perioden, slik at du ikke tolkes som umotivert og lite samarbeidsvillig.

For meg virker det lite hensiktsmessig å bli lagt inn på psykiatrisk avdeling for å sove... Hvorfor kan du ikke sove ut hjemme?

Det er sikkert lurt å forsøke å finne et eget sted å bo snarest. Det er lettere å være seg selv når man ikke bor hjemme.

Du skrev mange innlegg mens du fortsatt var innsatt hvor du tok opp hvor mye bedre du var blitt mens du var i fengsel. Kanskje du bør tenke etter hva som gjorde deg bedre, og forsøke å finne ut hva som nå kan gjøres for å fortsette den positive fremgangen.

Det gjør ikke noe om du gråter mye - du sørger vel over tapte år du som så mange andre. Det er ikke farlig å være fortvilet - og det er sannsynligvis bedre å være fortvilet utenfor sykehus enn innenfor...

Snakk med psykologen om hva slags opplegg dere kan ha poliklinisk fremover. Det er sannsynligvis viktig for deg å vite hva du har å holde deg til - og du overlever selv om du evt. kun kan få en time pr. uke -

Joa'...er vel ikke akkurat i noen livstruende situasjon, kun i et vakum. Er på perm nå , og orker ikke tanken på å dra tilbake...Samtidig er det slitsomt å være her, med mor og far i samme hus. Skjønner at jeg er pokka nødt til å få noe for meg selv snart...

Jeg kan ikke legge meg til å sove her, det blir bare sure kommentarer og diverse martyr tendenser - som sannsynligvis er arvelig i tillegg til å være særs irriterende. Jeg orker ikke å gå midt oppi det , samtidig som samvittigheten min for alt jeg har gjort og ikke gjort, stadig tar et hardere strupetak på meg.

Foreldrene mine må jo begynne å lure på om jeg ikke er riktig vel bevart. Og jeg orker ikke at de skal bli bekymret for meg også.

Vet at jeg bare syter og klager nå, men jeg er rett og slett søkk fortvila og pisslei. Jeg hører jo for pokker ikke til noe sted lenger!!!

Arghhh!!!! Hva er det med meg? Jeg eier jo verken vett eller forstand! Hodet mitt er fullt av vatt eller bomull, selv om jeg ikke tar medisiner, jeg faller ut av undervisningstimer, samtaler og gudene vet hva , minst 10 ganger om dagen.Er konstant trøtt, føler meg som sugd ned i en virvelstrøm av tristhet og frustrasjon over at jeg er så jævli teit, at jeg ikke kan være som alle andre( hvordan nå de er...).

Vet at jeg er egoistisk som bare F*** (JEG HAR JO BORDERLINE, IKKE SANT!!!)og at jeg er dødsbarnslig. Men i dag, i kveld er jeg ikke voksen, bare liten, veldig liten....og sint...og lei...og frustrert...

Unnskyld...

Drittverden!

[frosken]

Joa'...er vel ikke akkurat i noen livstruende situasjon, kun i et vakum. Er på perm nå , og orker ikke tanken på å dra tilbake...Samtidig er det slitsomt å være her, med mor og far i samme hus. Skjønner at jeg er pokka nødt til å få noe for meg selv snart...

Jeg kan ikke legge meg til å sove her, det blir bare sure kommentarer og diverse martyr tendenser - som sannsynligvis er arvelig i tillegg til å være særs irriterende. Jeg orker ikke å gå midt oppi det , samtidig som samvittigheten min for alt jeg har gjort og ikke gjort, stadig tar et hardere strupetak på meg.

Foreldrene mine må jo begynne å lure på om jeg ikke er riktig vel bevart. Og jeg orker ikke at de skal bli bekymret for meg også.

Vet at jeg bare syter og klager nå, men jeg er rett og slett søkk fortvila og pisslei. Jeg hører jo for pokker ikke til noe sted lenger!!!

Arghhh!!!! Hva er det med meg? Jeg eier jo verken vett eller forstand! Hodet mitt er fullt av vatt eller bomull, selv om jeg ikke tar medisiner, jeg faller ut av undervisningstimer, samtaler og gudene vet hva , minst 10 ganger om dagen.Er konstant trøtt, føler meg som sugd ned i en virvelstrøm av tristhet og frustrasjon over at jeg er så jævli teit, at jeg ikke kan være som alle andre( hvordan nå de er...).

Vet at jeg er egoistisk som bare F*** (JEG HAR JO BORDERLINE, IKKE SANT!!!)og at jeg er dødsbarnslig. Men i dag, i kveld er jeg ikke voksen, bare liten, veldig liten....og sint...og lei...og frustrert...

Unnskyld...

Drittverden!

Hva skal til for at du kan få et eget sted å bo?

Det kan ikke være noe verre for foreldrene dine at du ligger hjemme og sover, enn at du gjør det på psyk.

Det er fortsatt noe med å ta et skritt av gangen. Konsentrasjon i skolesammenheng er ikke så lett - men i den store sammenhengen er det lite viktig hvor gode eller dårlige karakterer du får dette skoleåret. Det viktige dette året må være å ta ansvar for deg selv og hverdagen din.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan en innleggelse skal kunne hjelpe på det du trenger hjelp til - men synes du skal gjennomføre som planlagt.